Fredag 21. november 2003
– En tenkende ener
Nå er debutdiktet til Tor Ulven gjenfunnet. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen gikk på Hersleb skole sammen med dikteren, og fant debutdiktet «James Bond slår» i skoleavisa fra 1969.

Dikteren Tor Ulven forlot denne verden i 1995. Han rakk kun å utgi fem diktsamlinger før han døde, men det var nok til å gi ham en posisjon som en av de betydeligste moderne norske lyrikerne. En 15 år gammel Ulven debuterte med diktet «James Bond slår» i skoleavisa Atomposten i 1969, et dikt som ikke er med i samlingen «Tor Ulven, Samlede dikt», som kom i 2000. Under arbeidet med romanen «Åttenderaden» bladde Arne Danielsen gjennom de fem utgavene av Atomposten, og fant Ulvens poetiske debut, signert med Ulvens klengenavn på seg sjøl, «Schnoopy».

? Under dette pseudonymet gjorde Tor intervjuer og skrev reportasjer. I Atomposten 2/69 skrev han en leder kalt «Skolens nødvendige unødvendighet i samfunnet», der vi kan ane grunnlaget for at han aldri seinere i livet tok mer utdannelse enn kranførerbeviset ? selv om det jo kvalifiserer til en særdeles høy stilling, smiler Danielsen.

Han og kompis Jørgensen var hardtslående medarbeidere i Atomposten, ei anarkistisk inspirert blekke skrevet av bråmodne og svært politiserte ungdommer på Oslos aller innerste østkant. Ulven var redaksjonsmedlem og en ikke altfor fremmed fugl i miljøet.

? Tor var en av gutta, men var en tenkende ener allerede på den tida, sier Jørgensen til Klassekampen.

? Han gjorde kanskje ikke altfor mye ut av seg og var beskjeden på egne vegne. Men han hadde noe i seg som svært få andre mennesker har. Lærerne og vi andre hadde ikke forutsetning for å skjønne hva han bedrev der han gikk rundt for seg sjøl og tenkte.

? Men han var ikke noen intellektuell nerd. Han var en ung fyr med kjærste og øl i bagen også, korrigerer Danielsen.

Støpeskjea

Tor Ulven var, slik Danielsen beskriver ham, «en ung skriftlærd fra Årvoll». Han var iført alpelue med stjerne i panna og Che-frisyre. Atompost-miljøet var inspirert av Pax-miljøet og var barn av tidsånden.

? At det skjedde store ting i 1968 er ikke en myte, sier Jørgensen.

? Det var ei frihetsorientert tid, du vet med Forsøksgym, skolestreiker, Vietnamdemonstrasjoner , Che Guevara osv.

? Det var et politisk trøkk på Hersleb, og Atomposten var i front. Vi henta inn annonser fra Pax og fikk betalt i bøker, supplerer Danielsen.

Ingen av de to tør å plassere den unge Tor Ulven politisk, men er skjønt enige om at tida i Atomposten var viktig for poeten.

? Som 15-åring hadde han ikke de verktøya som skulle til for å gjøre ting ekspressivt. Jeg tror ikke han hadde noen idé om hva han egentlig dreiv med. Men han begynte å finne stemmen og formen sin i det han gjorde for Atomposten, mener Jørn-Kr. Jørgensen.

? Han lå jo lysår foran oss andre, og jeg mener å huske at jeg så opp til ham. Han var avantgardistisk og intellektuell, men også en fin og varm kamerat som alltid hjalp oss som ikke var like skarpe. Jeg var jo sannsynligvis Herslebs dårligste elev ...

? Nå juger du, sier Arne Danielsen, som husker at Ulven var god i samtlige fag, bortsett fra gymnastikk og sløyd.

Angst

Jørgensen Danielsen mista kontakt med Ulven etter tida på Hersleb. Jørgensen reiste til Amerika og journalistikkstudier, mens Danielsen ble sporveisarbeider og proletært alibi i ml-bevegelsen. Jørgensen var midt på 1970-tallet en snartur innom gamlelandet og traff Ulven på Karl Johan.

? Han hadde bare forakt for mitt nye oppholdssted. Men vi var jo likevel venner og delte en del skoleminner. Allerede da skalv han på kroppen og jeg lurte på hva som foregikk inni ham. Jeg forsto det ikke da. I dag skammer jeg meg over at jeg ikke skjønte hvilken vei det bar. Tor bar på en smerte; en angst som er umulig å forklare, sier Jørgensen. Ulven tok sitt eget liv i 1995.

En av gutta

? Jeg vil ikke annektere Tor Ulven og si at han var en enkel østkantgutt, sier Arne Danielsen.

? Mye av poesien hans er vanskelig tilgjengelig og han bevegde seg i høyere sfærer enn sånne som meg. Men da han var 15 var han en av oss gutta på østkanten. Jeg synes det er viktig å få fram det poenget ? det er en viktig komponent for å skjønne hvem Tor Ulven var og hvordan han ble.

? I høyere sfærer sier du, Arne. Jeg tror Tor ble kranfører for å få overblikket. Han ble det iallfall ikke for å se ned på oss andre.

Diktet «James Bond slår» står å lese i det kommende nummeret av Vinduet, tidsskriftet Ulven hadde et nært forhold til mens han levde.

Dikteren Tor Ulven forlot denne verden i 1995. Han rakk kun å utgi fem diktsamlinger før han døde, men det var nok til å gi ham en posisjon som en av de betydeligste moderne norske lyrikerne. En 15 år gammel Ulven debuterte med diktet «James Bond slår» i skoleavisa Atomposten i 1969, et dikt som ikke er med i samlingen «Tor Ulven, Samlede dikt», som kom i 2000. Under arbeidet med romanen «Åttenderaden» bladde Arne Danielsen gjennom de fem utgavene av Atomposten, og fant Ulvens poetiske debut, signert med Ulvens klengenavn på seg sjøl, «Schnoopy».

? Under dette pseudonymet gjorde Tor intervjuer og skrev reportasjer. I Atomposten 2/69 skrev han en leder kalt «Skolens nødvendige unødvendighet i samfunnet», der vi kan ane grunnlaget for at han aldri seinere i livet tok mer utdannelse enn kranførerbeviset ? selv om det jo kvalifiserer til en særdeles høy stilling, smiler Danielsen.

Han og kompis Jørgensen var hardtslående medarbeidere i Atomposten, ei anarkistisk inspirert blekke skrevet av bråmodne og svært politiserte ungdommer på Oslos aller innerste østkant. Ulven var redaksjonsmedlem og en ikke altfor fremmed fugl i miljøet.

? Tor var en av gutta, men var en tenkende ener allerede på den tida, sier Jørgensen til Klassekampen.

? Han gjorde kanskje ikke altfor mye ut av seg og var beskjeden på egne vegne. Men han hadde noe i seg som svært få andre mennesker har. Lærerne og vi andre hadde ikke forutsetning for å skjønne hva han bedrev der han gikk rundt for seg sjøl og tenkte.

? Men han var ikke noen intellektuell nerd. Han var en ung fyr med kjærste og øl i bagen også, korrigerer Danielsen.

Støpeskjea
Tor Ulven var, slik Danielsen beskriver ham, «en ung skriftlærd fra Årvoll». Han var iført alpelue med stjerne i panna og Che-frisyre. Atompost-miljøet var inspirert av Pax-miljøet og var barn av tidsånden.

? At det skjedde store ting i 1968 er ikke en myte, sier Jørgensen.

? Det var ei frihetsorientert tid, du vet med Forsøksgym, skolestreiker, Vietnamdemonstrasjoner , Che Guevara osv.

? Det var et politisk trøkk på Hersleb, og Atomposten var i front. Vi henta inn annonser fra Pax og fikk betalt i bøker, supplerer Danielsen.

Ingen av de to tør å plassere den unge Tor Ulven politisk, men er skjønt enige om at tida i Atomposten var viktig for poeten.

? Som 15-åring hadde han ikke de verktøya som skulle til for å gjøre ting ekspressivt. Jeg tror ikke han hadde noen idé om hva han egentlig dreiv med. Men han begynte å finne stemmen og formen sin i det han gjorde for Atomposten, mener Jørn-Kr. Jørgensen.

? Han lå jo lysår foran oss andre, og jeg mener å huske at jeg så opp til ham. Han var avantgardistisk og intellektuell, men også en fin og varm kamerat som alltid hjalp oss som ikke var like skarpe. Jeg var jo sannsynligvis Herslebs dårligste elev ...

? Nå juger du, sier Arne Danielsen, som husker at Ulven var god i samtlige fag, bortsett fra gymnastikk og sløyd.

Angst
Jørgensen Danielsen mista kontakt med Ulven etter tida på Hersleb. Jørgensen reiste til Amerika og journalistikkstudier, mens Danielsen ble sporveisarbeider og proletært alibi i ml-bevegelsen. Jørgensen var midt på 1970-tallet en snartur innom gamlelandet og traff Ulven på Karl Johan.

? Han hadde bare forakt for mitt nye oppholdssted. Men vi var jo likevel venner og delte en del skoleminner. Allerede da skalv han på kroppen og jeg lurte på hva som foregikk inni ham. Jeg forsto det ikke da. I dag skammer jeg meg over at jeg ikke skjønte hvilken vei det bar. Tor bar på en smerte; en angst som er umulig å forklare, sier Jørgensen. Ulven tok sitt eget liv i 1995.

En av gutta
? Jeg vil ikke annektere Tor Ulven og si at han var en enkel østkantgutt, sier Arne Danielsen.

? Mye av poesien hans er vanskelig tilgjengelig og han bevegde seg i høyere sfærer enn sånne som meg. Men da han var 15 var han en av oss gutta på østkanten. Jeg synes det er viktig å få fram det poenget ? det er en viktig komponent for å skjønne hvem Tor Ulven var og hvordan han ble.

? I høyere sfærer sier du, Arne. Jeg tror Tor ble kranfører for å få overblikket. Han ble det iallfall ikke for å se ned på oss andre.

Diktet «James Bond slår» står å lese i det kommende nummeret av Vinduet, tidsskriftet Ulven hadde et nært forhold til mens han levde.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.29
Lørdag 25. februar 2017
Strømmetjenesten Viaplay skal produsere 50 nordiske serier fram til 2020 – og møter konkurranse fra HBO Nordic og Netflix.
Fredag 24. februar 2017
Sosiologen og filosofen Dag Østerberg har gått bort, 78 år gammel. Han var en modig og standhaftig intellektuell, mener Håvard Friis Nilsen.
Torsdag 23. februar 2017
Nasjonalmuseets Munch-malerier kan få enkle, hvite rammer når museet flytter inn i nybygget på Vestbanen. De opprinnelige gullrammene bryter med Munchs estetikk, mener museet.
Onsdag 22. februar 2017
Gode skolebibliotek er kommunenes ansvar, mener kunnskapsministeren. Heller ikke Arbeiderpartiet har tro på at lovverket trenger å styrkes.
Tirsdag 21. februar 2017
Omleggingen fra FM til dab i Nordland ble gjennomført uten store problemer, melder NRK i en rapport til Kulturdepartementet. Motstanderne mener de har bidratt til at det gikk bedre enn fryktet.
Mandag 20. februar 2017
Raoul Peck har laga «Den unge Karl Marx», same år som han er Oscar-nominert for ein dokumentar om James Baldwin.
Lørdag 18. februar 2017
Enkelte av oss sanser sterkere og føler mer enn andre. Men hvorfor misliker forskerne at så mange betrakter seg som «høysensitive»?
Fredag 17. februar 2017
Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen er invitert til Krimfestivalen i Oslo for å snakke om retts­saken mot ham. En uheldig kobling, mener festival­forfatter Jørn Lier Horst.
Torsdag 16. februar 2017
Etter at regjeringen lanserte sin effektivitetsreform i 2014, er norske kulturledere blitt presset til å bruke mindre penger. Tom Remlov i Riksteatret har måttet slanke staben.
Onsdag 15. februar 2017
Norske skolebiblioteker er for dårlig bemannet, uorganiserte og fulle av gamle, utrangerte bøker som ingen vil låne. Nå krever Bibliotekforeningen bedre lovverk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk