Fredag 21. november 2003
– En tenkende ener
Nå er debutdiktet til Tor Ulven gjenfunnet. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen gikk på Hersleb skole sammen med dikteren, og fant debutdiktet «James Bond slår» i skoleavisa fra 1969.

Dikteren Tor Ulven forlot denne verden i 1995. Han rakk kun å utgi fem diktsamlinger før han døde, men det var nok til å gi ham en posisjon som en av de betydeligste moderne norske lyrikerne. En 15 år gammel Ulven debuterte med diktet «James Bond slår» i skoleavisa Atomposten i 1969, et dikt som ikke er med i samlingen «Tor Ulven, Samlede dikt», som kom i 2000. Under arbeidet med romanen «Åttenderaden» bladde Arne Danielsen gjennom de fem utgavene av Atomposten, og fant Ulvens poetiske debut, signert med Ulvens klengenavn på seg sjøl, «Schnoopy».

? Under dette pseudonymet gjorde Tor intervjuer og skrev reportasjer. I Atomposten 2/69 skrev han en leder kalt «Skolens nødvendige unødvendighet i samfunnet», der vi kan ane grunnlaget for at han aldri seinere i livet tok mer utdannelse enn kranførerbeviset ? selv om det jo kvalifiserer til en særdeles høy stilling, smiler Danielsen.

Han og kompis Jørgensen var hardtslående medarbeidere i Atomposten, ei anarkistisk inspirert blekke skrevet av bråmodne og svært politiserte ungdommer på Oslos aller innerste østkant. Ulven var redaksjonsmedlem og en ikke altfor fremmed fugl i miljøet.

? Tor var en av gutta, men var en tenkende ener allerede på den tida, sier Jørgensen til Klassekampen.

? Han gjorde kanskje ikke altfor mye ut av seg og var beskjeden på egne vegne. Men han hadde noe i seg som svært få andre mennesker har. Lærerne og vi andre hadde ikke forutsetning for å skjønne hva han bedrev der han gikk rundt for seg sjøl og tenkte.

? Men han var ikke noen intellektuell nerd. Han var en ung fyr med kjærste og øl i bagen også, korrigerer Danielsen.

Støpeskjea

Tor Ulven var, slik Danielsen beskriver ham, «en ung skriftlærd fra Årvoll». Han var iført alpelue med stjerne i panna og Che-frisyre. Atompost-miljøet var inspirert av Pax-miljøet og var barn av tidsånden.

? At det skjedde store ting i 1968 er ikke en myte, sier Jørgensen.

? Det var ei frihetsorientert tid, du vet med Forsøksgym, skolestreiker, Vietnamdemonstrasjoner , Che Guevara osv.

? Det var et politisk trøkk på Hersleb, og Atomposten var i front. Vi henta inn annonser fra Pax og fikk betalt i bøker, supplerer Danielsen.

Ingen av de to tør å plassere den unge Tor Ulven politisk, men er skjønt enige om at tida i Atomposten var viktig for poeten.

? Som 15-åring hadde han ikke de verktøya som skulle til for å gjøre ting ekspressivt. Jeg tror ikke han hadde noen idé om hva han egentlig dreiv med. Men han begynte å finne stemmen og formen sin i det han gjorde for Atomposten, mener Jørn-Kr. Jørgensen.

? Han lå jo lysår foran oss andre, og jeg mener å huske at jeg så opp til ham. Han var avantgardistisk og intellektuell, men også en fin og varm kamerat som alltid hjalp oss som ikke var like skarpe. Jeg var jo sannsynligvis Herslebs dårligste elev ...

? Nå juger du, sier Arne Danielsen, som husker at Ulven var god i samtlige fag, bortsett fra gymnastikk og sløyd.

Angst

Jørgensen Danielsen mista kontakt med Ulven etter tida på Hersleb. Jørgensen reiste til Amerika og journalistikkstudier, mens Danielsen ble sporveisarbeider og proletært alibi i ml-bevegelsen. Jørgensen var midt på 1970-tallet en snartur innom gamlelandet og traff Ulven på Karl Johan.

? Han hadde bare forakt for mitt nye oppholdssted. Men vi var jo likevel venner og delte en del skoleminner. Allerede da skalv han på kroppen og jeg lurte på hva som foregikk inni ham. Jeg forsto det ikke da. I dag skammer jeg meg over at jeg ikke skjønte hvilken vei det bar. Tor bar på en smerte; en angst som er umulig å forklare, sier Jørgensen. Ulven tok sitt eget liv i 1995.

En av gutta

? Jeg vil ikke annektere Tor Ulven og si at han var en enkel østkantgutt, sier Arne Danielsen.

? Mye av poesien hans er vanskelig tilgjengelig og han bevegde seg i høyere sfærer enn sånne som meg. Men da han var 15 var han en av oss gutta på østkanten. Jeg synes det er viktig å få fram det poenget ? det er en viktig komponent for å skjønne hvem Tor Ulven var og hvordan han ble.

? I høyere sfærer sier du, Arne. Jeg tror Tor ble kranfører for å få overblikket. Han ble det iallfall ikke for å se ned på oss andre.

Diktet «James Bond slår» står å lese i det kommende nummeret av Vinduet, tidsskriftet Ulven hadde et nært forhold til mens han levde.

Dikteren Tor Ulven forlot denne verden i 1995. Han rakk kun å utgi fem diktsamlinger før han døde, men det var nok til å gi ham en posisjon som en av de betydeligste moderne norske lyrikerne. En 15 år gammel Ulven debuterte med diktet «James Bond slår» i skoleavisa Atomposten i 1969, et dikt som ikke er med i samlingen «Tor Ulven, Samlede dikt», som kom i 2000. Under arbeidet med romanen «Åttenderaden» bladde Arne Danielsen gjennom de fem utgavene av Atomposten, og fant Ulvens poetiske debut, signert med Ulvens klengenavn på seg sjøl, «Schnoopy».

? Under dette pseudonymet gjorde Tor intervjuer og skrev reportasjer. I Atomposten 2/69 skrev han en leder kalt «Skolens nødvendige unødvendighet i samfunnet», der vi kan ane grunnlaget for at han aldri seinere i livet tok mer utdannelse enn kranførerbeviset ? selv om det jo kvalifiserer til en særdeles høy stilling, smiler Danielsen.

Han og kompis Jørgensen var hardtslående medarbeidere i Atomposten, ei anarkistisk inspirert blekke skrevet av bråmodne og svært politiserte ungdommer på Oslos aller innerste østkant. Ulven var redaksjonsmedlem og en ikke altfor fremmed fugl i miljøet.

? Tor var en av gutta, men var en tenkende ener allerede på den tida, sier Jørgensen til Klassekampen.

? Han gjorde kanskje ikke altfor mye ut av seg og var beskjeden på egne vegne. Men han hadde noe i seg som svært få andre mennesker har. Lærerne og vi andre hadde ikke forutsetning for å skjønne hva han bedrev der han gikk rundt for seg sjøl og tenkte.

? Men han var ikke noen intellektuell nerd. Han var en ung fyr med kjærste og øl i bagen også, korrigerer Danielsen.

Støpeskjea
Tor Ulven var, slik Danielsen beskriver ham, «en ung skriftlærd fra Årvoll». Han var iført alpelue med stjerne i panna og Che-frisyre. Atompost-miljøet var inspirert av Pax-miljøet og var barn av tidsånden.

? At det skjedde store ting i 1968 er ikke en myte, sier Jørgensen.

? Det var ei frihetsorientert tid, du vet med Forsøksgym, skolestreiker, Vietnamdemonstrasjoner , Che Guevara osv.

? Det var et politisk trøkk på Hersleb, og Atomposten var i front. Vi henta inn annonser fra Pax og fikk betalt i bøker, supplerer Danielsen.

Ingen av de to tør å plassere den unge Tor Ulven politisk, men er skjønt enige om at tida i Atomposten var viktig for poeten.

? Som 15-åring hadde han ikke de verktøya som skulle til for å gjøre ting ekspressivt. Jeg tror ikke han hadde noen idé om hva han egentlig dreiv med. Men han begynte å finne stemmen og formen sin i det han gjorde for Atomposten, mener Jørn-Kr. Jørgensen.

? Han lå jo lysår foran oss andre, og jeg mener å huske at jeg så opp til ham. Han var avantgardistisk og intellektuell, men også en fin og varm kamerat som alltid hjalp oss som ikke var like skarpe. Jeg var jo sannsynligvis Herslebs dårligste elev ...

? Nå juger du, sier Arne Danielsen, som husker at Ulven var god i samtlige fag, bortsett fra gymnastikk og sløyd.

Angst
Jørgensen Danielsen mista kontakt med Ulven etter tida på Hersleb. Jørgensen reiste til Amerika og journalistikkstudier, mens Danielsen ble sporveisarbeider og proletært alibi i ml-bevegelsen. Jørgensen var midt på 1970-tallet en snartur innom gamlelandet og traff Ulven på Karl Johan.

? Han hadde bare forakt for mitt nye oppholdssted. Men vi var jo likevel venner og delte en del skoleminner. Allerede da skalv han på kroppen og jeg lurte på hva som foregikk inni ham. Jeg forsto det ikke da. I dag skammer jeg meg over at jeg ikke skjønte hvilken vei det bar. Tor bar på en smerte; en angst som er umulig å forklare, sier Jørgensen. Ulven tok sitt eget liv i 1995.

En av gutta
? Jeg vil ikke annektere Tor Ulven og si at han var en enkel østkantgutt, sier Arne Danielsen.

? Mye av poesien hans er vanskelig tilgjengelig og han bevegde seg i høyere sfærer enn sånne som meg. Men da han var 15 var han en av oss gutta på østkanten. Jeg synes det er viktig å få fram det poenget ? det er en viktig komponent for å skjønne hvem Tor Ulven var og hvordan han ble.

? I høyere sfærer sier du, Arne. Jeg tror Tor ble kranfører for å få overblikket. Han ble det iallfall ikke for å se ned på oss andre.

Diktet «James Bond slår» står å lese i det kommende nummeret av Vinduet, tidsskriftet Ulven hadde et nært forhold til mens han levde.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.29
Onsdag 25. mai 2016
Tegner Finn Graff fnyser av kravet om at Thomas Knarvik må beklage sin tegning av den svenske politikeren Ali Esbati.
Tirsdag 24. mai 2016
Kulturdepartementets gaveordning har snart brukt opp hele årets ramme på 45 millioner kroner. Samtidig er det usikkert om ordningen utløser mer private penger slik den er tenkt.
Mandag 23. mai 2016
Det er vanskelig å kombinere post­moderne teori med samfunnskritikk, mener filosof Jon Hellesnes.
Lørdag 21. mai 2016
I mars sluttet Posten med å levere post på lørdager. Nå konkurrerer selskapet om å få dele ut lørdags­aviser i grisgrendte strøk.
Fredag 20. mai 2016
Aftenposten skal nå la datamaskiner spesialtilpasse forsida til deg. Men sjefredaktøren lover at det bare betyr fordeler for leseren og for samfunnet.
Torsdag 19. mai 2016
Svensk Schibsted-sjef går i strupen på NRK for bruk av Facebook. – På sikt kan det være direkte skadelig for NRKs kommersielle konkurrenter, advarer Ehsan Fadakar.
Onsdag 18. mai 2016
Postmoderne tankegods ble brukt til å ta et oppgjør med den norske venstresida på 1980- og 90-tallet, mener Bjarne Riiser Gundersen.
Lørdag 14. mai 2016
Ett av tre biblioteker har ukentlige aktiviteter tilpasset minoritetsspråklige, viser ny undersøkelse.
Fredag 13. mai 2016
Selv med 150 millioner unike brukere blir The Guardian for liten til å konkurrere med Google og Facebook. Avisas digitalsjef håper en «medlemsmodell» skal redde den britiske storavisa.
Torsdag 12. mai 2016
Bare 16 prosent av nordmennene som ennå ikke har et digitalt avisabonnement, er svært eller ganske interessert i å tegne det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk