I Klassekampen i går gikk redaktørene i Syn og Segn, Hilde Sandvik og Marit Eikemo, ut mot hva de kaller wonderboykulturen i mediene. På bakgrunn av en lederartikkel i det nyeste nummeret av tidsskriftet, uttalte de at medieoffentligheten, Klassekampen inkludert, dyrker fram unge, mannlige meningsprodusenter. Det finnes mange dyktige kvinnelige spaltister og skribenter, men disse får ikke samme profilerte plass og vinner ikke like stort gehør i offentligheten.

Vi spør Sissel Benneche Osvold, kjent spaltist og kommentator i Dagbladet gjennom mange år:

? Er det sånn at mediene dyrker den maskuline penn?

? Jeg synes en slik påstand smaker av konspirasjonsteori. Hvem er det eventuelt som sitter og aktivt utelater kvinner? Men, når det er flest menn i en samfunnssektor, så rekrutterer menn menn. I mediene nå finnes det veldig mange kvinner. Det er jo interessant hvis disse kvinnene, i posisjon, også velger å framheve menn.

Kvinner om menn

Kan det være at unge menn er frekkere enn kvinner, at de tør mer, våger å drite se ut? Og at mange, både kvinner og menn, lar seg underholde av denne kommunikasjonsformen, spør Benneche Osvold.

Hun understreker at det finnes mange kvinner i norske medier, både som journalister og kommentatorer. Men:

? Mange kvinnelige meningsytrere har det til felles at de kommenterer og skriver om hva menn har kommentert og skrevet. Det kan jeg selv innrømme. Jeg leser for eksempel flere bøker av menn enn av kvinner.

? Hvorfor?

? Jeg vet rett og slett ikke helt. Men vi kvinner har vel en utfordring her ? vi må ta i bruk vår individualitet, og framheve det som er laget av kvinner, hvis vi verdsetter det.

Humor og brodd

Benneche Osvold er selv en kvinnelig kommentator med bredt nedslagsfelt.

? Noen stalltips?

? Måten du formulerer deg på er viktig. Humor gjør for eksempel at du blir synlig. Bare se på spalta til Selma Lønning Aarø i Dagbladet, hun bruker mye humor og blir hørt. Å «safe» ved å argumentere både for og imot er nøkkelen til å bli tiet ihjel. Det nytter ikke å vise empati og være forbanna samtidig. Spissformulering og angrep på både navngitte personer og institusjoner, derimot ? Det er Shabana Rehman det beste eksempel på. Hun er ei jente som tør å innta kontroversielle standpunkt og stå for dem, hardnakket.

? Står vi i fare for å havne i en kultur full av mediekåte ynglinger som produserer mening for meningenes skyld?

? Nei, det tror jeg ikke. Det blir lett gjennomskuet og er dessuten gudsjammerlig kjedelig.

Benneche Osvold trekker fram en bok av en mannlig forfatter hun leser om dagen, nemlig biografien til Trygve Hegnar.

? Han er eksempelet på en mann som siden han var syv år gammel har frontet sine innfall offentlig, som gjerne er usaklig, spissformulert til det infantile, men dyktig, kunnskapsrik og hardtslående. Han har et temperament kvinnelige skribenter kan lære av, mener Osvold.

Modermord

? Hvis det er slik at menn og kvinner ytrer seg ulikt, at kvinner «safer», mens menn flesker til; må kvinner bli som menn for å bli hørt?

? Nei. Jeg tror det finnes et rom også for det reflekterte, grundige, modne. Ikke alle trenger å være klovn. Samtidig som jeg selvfølgelig også ser hvordan gutta tar rommet og blir hørt. Det handler om å ta noen oppgjør.

? Hvordan?

? Hver generasjon, hver gruppering må begå noen fadermord ? eller modermord ? for å markere seg. Ikke minst for å tenke gjennom hva det er man står i opposisjon til.

? Man må tråkke ned noen andre for selv å bli sett?

? Ja, så brutalt. Man må ta noen oppgjør, men det utelukker ikke forsoningen. Selvtillit, det er stikkordet. Selvtillit til for eksempel å komme med et utspill som gjør at noen ikke liker deg.

Syn og Segn-redaktørene tar til orde for at kvinner bør kvoteres inn i medieoffentligheten, at det må gjøres bevisste grep for å profilere de kvinnelige stemmene bedre. Hva synes Sissel Benneche Osvold om det?

? Jeg er enig i at kvinner bør kvoteres inn i styrerom. Flere andre steder er vi allerede kvotert inn. Kvinner oppfordres til å søke, kvinner etterspørres aktivt, kvinner foretrekkes. Så er det morsomt å se hva vi bruker vår tilstedeværelse til. Bruker vi den til å overta mannens problemstillinger?

Kvinner kan ikke kvoteres inn i meningsjournalistikken, mener Dagbladet-spaltisten. De må kvalifisere seg gjennom interessante utspill.

? Så lenge kvinner har noe på hjertet, og det tror jeg at dagens kvinner har, så har vi like store muligheter som gutta. Vi må bare tørre å ta sats.

I Klassekampen i går gikk redaktørene i Syn og Segn, Hilde Sandvik og Marit Eikemo, ut mot hva de kaller wonderboykulturen i mediene. På bakgrunn av en lederartikkel i det nyeste nummeret av tidsskriftet, uttalte de at medieoffentligheten, Klassekampen inkludert, dyrker fram unge, mannlige meningsprodusenter. Det finnes mange dyktige kvinnelige spaltister og skribenter, men disse får ikke samme profilerte plass og vinner ikke like stort gehør i offentligheten.

Vi spør Sissel Benneche Osvold, kjent spaltist og kommentator i Dagbladet gjennom mange år:

? Er det sånn at mediene dyrker den maskuline penn?

? Jeg synes en slik påstand smaker av konspirasjonsteori. Hvem er det eventuelt som sitter og aktivt utelater kvinner? Men, når det er flest menn i en samfunnssektor, så rekrutterer menn menn. I mediene nå finnes det veldig mange kvinner. Det er jo interessant hvis disse kvinnene, i posisjon, også velger å framheve menn.

Kvinner om menn
Kan det være at unge menn er frekkere enn kvinner, at de tør mer, våger å drite se ut? Og at mange, både kvinner og menn, lar seg underholde av denne kommunikasjonsformen, spør Benneche Osvold.

Hun understreker at det finnes mange kvinner i norske medier, både som journalister og kommentatorer. Men:

? Mange kvinnelige meningsytrere har det til felles at de kommenterer og skriver om hva menn har kommentert og skrevet. Det kan jeg selv innrømme. Jeg leser for eksempel flere bøker av menn enn av kvinner.

? Hvorfor?

? Jeg vet rett og slett ikke helt. Men vi kvinner har vel en utfordring her ? vi må ta i bruk vår individualitet, og framheve det som er laget av kvinner, hvis vi verdsetter det.

Humor og brodd
Benneche Osvold er selv en kvinnelig kommentator med bredt nedslagsfelt.

? Noen stalltips?

? Måten du formulerer deg på er viktig. Humor gjør for eksempel at du blir synlig. Bare se på spalta til Selma Lønning Aarø i Dagbladet, hun bruker mye humor og blir hørt. Å «safe» ved å argumentere både for og imot er nøkkelen til å bli tiet ihjel. Det nytter ikke å vise empati og være forbanna samtidig. Spissformulering og angrep på både navngitte personer og institusjoner, derimot ? Det er Shabana Rehman det beste eksempel på. Hun er ei jente som tør å innta kontroversielle standpunkt og stå for dem, hardnakket.

? Står vi i fare for å havne i en kultur full av mediekåte ynglinger som produserer mening for meningenes skyld?

? Nei, det tror jeg ikke. Det blir lett gjennomskuet og er dessuten gudsjammerlig kjedelig.

Benneche Osvold trekker fram en bok av en mannlig forfatter hun leser om dagen, nemlig biografien til Trygve Hegnar.

? Han er eksempelet på en mann som siden han var syv år gammel har frontet sine innfall offentlig, som gjerne er usaklig, spissformulert til det infantile, men dyktig, kunnskapsrik og hardtslående. Han har et temperament kvinnelige skribenter kan lære av, mener Osvold.

Modermord
? Hvis det er slik at menn og kvinner ytrer seg ulikt, at kvinner «safer», mens menn flesker til; må kvinner bli som menn for å bli hørt?

? Nei. Jeg tror det finnes et rom også for det reflekterte, grundige, modne. Ikke alle trenger å være klovn. Samtidig som jeg selvfølgelig også ser hvordan gutta tar rommet og blir hørt. Det handler om å ta noen oppgjør.

? Hvordan?

? Hver generasjon, hver gruppering må begå noen fadermord ? eller modermord ? for å markere seg. Ikke minst for å tenke gjennom hva det er man står i opposisjon til.

? Man må tråkke ned noen andre for selv å bli sett?

? Ja, så brutalt. Man må ta noen oppgjør, men det utelukker ikke forsoningen. Selvtillit, det er stikkordet. Selvtillit til for eksempel å komme med et utspill som gjør at noen ikke liker deg.

Syn og Segn-redaktørene tar til orde for at kvinner bør kvoteres inn i medieoffentligheten, at det må gjøres bevisste grep for å profilere de kvinnelige stemmene bedre. Hva synes Sissel Benneche Osvold om det?

? Jeg er enig i at kvinner bør kvoteres inn i styrerom. Flere andre steder er vi allerede kvotert inn. Kvinner oppfordres til å søke, kvinner etterspørres aktivt, kvinner foretrekkes. Så er det morsomt å se hva vi bruker vår tilstedeværelse til. Bruker vi den til å overta mannens problemstillinger?

Kvinner kan ikke kvoteres inn i meningsjournalistikken, mener Dagbladet-spaltisten. De må kvalifisere seg gjennom interessante utspill.

? Så lenge kvinner har noe på hjertet, og det tror jeg at dagens kvinner har, så har vi like store muligheter som gutta. Vi må bare tørre å ta sats.