? Det finnes et tropisk insekt som heter «kneleren». Naturen vil ha det til at etter parringsakten blir hannen spist av hunnen. Jeg leste en artikkel om dette en gang og synes det var en festlig historie. Derfor overførte jeg dette, på en ironisk måte selvsagt, til menneskeheten i en artikkel jeg skrev i Klassekampen for mange år siden.

Det er Jon Michelet, forfatter, tidligere Klassekampen-redaktør og torn i øyet på radikale feminister siden 1970-tallet som sier dette. I hans siste bok «Aftensang i Alma Ata», kjent for Klassekampens lesere som sommerens krimføljetong, sender forfatteren to spesialsoldater på oppdrag i Sentral-Asia for å hente en kvinnelig irakisk atomfysiker og overlevere henne til amerikanerne.

? He he, dette er en av mine «helikopterromaner». Denne er mer i stilen fra «Orions belte» enn de siste bøkene mine. Men den er veldig komprimert og kronologisk fortalt. Jeg håper at jeg har lykkes med å skape et plott, det var i hvert fall spennende å tenke ut.

Hardkokt

Det er bok i Michelets ånd, der en hardkokt fortelling går sammen med et kritisk blikk på storpolitikken. Den meget frittalende kommandør Sørsæther betegner forsvarsminister Kristin Krohn Devold som «Flaggførkja», etter ministerens lefling med det amerikanske flagget.

? Jeg ønsket ikke å angripe marinejegerne, jeg kjenner flere av dem. Kritikken i boka retter seg mot de politiske toppene. I diskusjonen om omlegging av forsvaret de siste årene har flere ledende offiserer uttalt seg svært kritisk. Med kommandør Sørsæther ville jeg synliggjøre motstanden mot de internasjonale operasjonene Norge har deltatt i de siste årene, som «leiesoldater i USAs tjeneste».

? Hvor kommer din egen kjennskap til forsvaret fra?

? Jeg hadde vanlig tjeneste i marinen selv som signalgast. Videre, som engasjert på venstresida og i Klassekampen utover 1970-tallet, var forsvarspolitiske spørsmål svært interessante. Vi overdrev nok krigshysteriet, men det er ingen tvil om at det var en reell trussel. Vi hadde en situasjon med to sterkt opprustede supermakter, og potensielle konfrontasjoner, særlig i nordområdene. I denne situasjonen var det viktig å faktisk snakke med folk som kjente til det. Dermed har jeg hatt langvarig kontakt med feltet.

Generasjonserfaring

Blant et stort flertall av menn født mellom 1930 og 1970 utgjør året i grønne klær, militæret, en særegen generasjonserfaring, en dannelsesprosess mellom ungdomstid og voksenliv, hinsides by og land eller ulik klasse. Denne er i ferd med å forsvinne ettersom under halvparten av årskullene avtjener verneplikten. Hva tenker du om dette, Michelet?

? Jeg har egentlig to generasjonserfaringer på den måten du nevner. Den aller første var det å dra til sjøs, som mange i min generasjon gjorde og som så og si ingen gjør lenger. Men ja, jeg dro i marinen høsten 1964. Med bakgrunn som sjømann syntes jeg mange av reglene var tåpelige. Likevel, det var en generasjonserfaring mange av mine pasifistiske venner i SF-miljøet på den tiden gikk glipp av.

Det er ingen overraskelse at Michelet derfor er skeptisk til det nye forsvarspolitiske konseptet. Dette legger mindre vekt på å forsvare landet mot angrep og mer på operasjoner i utlandet. Han forklarer:

? Ja, det bryter forbindelsen mellom folk og militærvesen. Formålet er ikke lenger å forsvare landet, men å forsvare finanskapital og imperialisme i fremmede land. Men tilbake til dannelsesaspektet ved militæret; bortfallet av denne typen kollektiv er bare et eksempel. Samtidig har mange industriarbeidsplasser, altså et annet viktig mannskollektiv, blitt mindre viktig her til lands. Menn melder seg inn i supporterklubben til Liverpool i stedet. Det oppstår noen sug i mannen etter dette, på godt og vondt. Lars Saabye Christensen har skrevet diktet «Hvor er det blitt av alle gutta?»

Menn og krim

Som den oppmerksomme leser har forstått er påstanden at Michelets litterære univers har tangeringspunkter med diskusjonen rundt menn og mannsrollen. Hvorfor er det menn som leser krim? Hvorfor synes menn det er mer interessant med hemmelige briefinger, rappellering og skytevåpen? Tenker forfatteren Jon Michelet på kjønnsforskjellene når han konstruerer en historie?

? Jeg tenker ikke spesielt på mannen nei, jeg bare tenker. Vi må også huske på at jenter og gutter har nærmet seg hverandre på dette området, de ser i stor grad de samme filmene, og viktigst: De tenker om dem på samme måte.

? Men så enkelt er det vel ikke? Jeg mener: vi kan vel fortsatt snakke om en typisk maskulin fortelling med ytre handling og drama, mot en mer psykologisk og introspektiv kvinnelig litteratur?

? Ja, det er nok noe der. Jeg skrev en gang en roman med en kvinnelig hovedperson og det fikk jeg mye pepper for. Men heller enn å tenke for mye på kvinner eller menn har jeg lært mye av nye tv-programmer, om hvordan man komponerer en fortelling med vendinger og overraskelser.

? Hva tror du kan være grunnen til at du har fått så mye kjeft av radikale feminister Michelet?

? Det er nok litt tids- og situasjonsbetinget. Jeg har utfordret dem på en del spørsmål der jeg synes de har vært firkantet. For meg har de ofte framstått litt dydige, litt kvinnefronten i Burka, ha ha. Og som skribent må du tulle litt med folk, også dine egne, sier Michelet.

? Så lenge du ikke begir deg ut på sammenligninger mellom menneske og «kneleren»?

? Det ble et rabalder uten like. Kvinnebevegelsen oppfattet det som et angrep på feminismen, selv om jeg egentlig forsøkte å ironisere over mannen.

? Det finnes et tropisk insekt som heter «kneleren». Naturen vil ha det til at etter parringsakten blir hannen spist av hunnen. Jeg leste en artikkel om dette en gang og synes det var en festlig historie. Derfor overførte jeg dette, på en ironisk måte selvsagt, til menneskeheten i en artikkel jeg skrev i Klassekampen for mange år siden.

Det er Jon Michelet, forfatter, tidligere Klassekampen-redaktør og torn i øyet på radikale feminister siden 1970-tallet som sier dette. I hans siste bok «Aftensang i Alma Ata», kjent for Klassekampens lesere som sommerens krimføljetong, sender forfatteren to spesialsoldater på oppdrag i Sentral-Asia for å hente en kvinnelig irakisk atomfysiker og overlevere henne til amerikanerne.

? He he, dette er en av mine «helikopterromaner». Denne er mer i stilen fra «Orions belte» enn de siste bøkene mine. Men den er veldig komprimert og kronologisk fortalt. Jeg håper at jeg har lykkes med å skape et plott, det var i hvert fall spennende å tenke ut.

Hardkokt
Det er bok i Michelets ånd, der en hardkokt fortelling går sammen med et kritisk blikk på storpolitikken. Den meget frittalende kommandør Sørsæther betegner forsvarsminister Kristin Krohn Devold som «Flaggførkja», etter ministerens lefling med det amerikanske flagget.

? Jeg ønsket ikke å angripe marinejegerne, jeg kjenner flere av dem. Kritikken i boka retter seg mot de politiske toppene. I diskusjonen om omlegging av forsvaret de siste årene har flere ledende offiserer uttalt seg svært kritisk. Med kommandør Sørsæther ville jeg synliggjøre motstanden mot de internasjonale operasjonene Norge har deltatt i de siste årene, som «leiesoldater i USAs tjeneste».

? Hvor kommer din egen kjennskap til forsvaret fra?

? Jeg hadde vanlig tjeneste i marinen selv som signalgast. Videre, som engasjert på venstresida og i Klassekampen utover 1970-tallet, var forsvarspolitiske spørsmål svært interessante. Vi overdrev nok krigshysteriet, men det er ingen tvil om at det var en reell trussel. Vi hadde en situasjon med to sterkt opprustede supermakter, og potensielle konfrontasjoner, særlig i nordområdene. I denne situasjonen var det viktig å faktisk snakke med folk som kjente til det. Dermed har jeg hatt langvarig kontakt med feltet.

Generasjonserfaring
Blant et stort flertall av menn født mellom 1930 og 1970 utgjør året i grønne klær, militæret, en særegen generasjonserfaring, en dannelsesprosess mellom ungdomstid og voksenliv, hinsides by og land eller ulik klasse. Denne er i ferd med å forsvinne ettersom under halvparten av årskullene avtjener verneplikten. Hva tenker du om dette, Michelet?

? Jeg har egentlig to generasjonserfaringer på den måten du nevner. Den aller første var det å dra til sjøs, som mange i min generasjon gjorde og som så og si ingen gjør lenger. Men ja, jeg dro i marinen høsten 1964. Med bakgrunn som sjømann syntes jeg mange av reglene var tåpelige. Likevel, det var en generasjonserfaring mange av mine pasifistiske venner i SF-miljøet på den tiden gikk glipp av.

Det er ingen overraskelse at Michelet derfor er skeptisk til det nye forsvarspolitiske konseptet. Dette legger mindre vekt på å forsvare landet mot angrep og mer på operasjoner i utlandet. Han forklarer:

? Ja, det bryter forbindelsen mellom folk og militærvesen. Formålet er ikke lenger å forsvare landet, men å forsvare finanskapital og imperialisme i fremmede land. Men tilbake til dannelsesaspektet ved militæret; bortfallet av denne typen kollektiv er bare et eksempel. Samtidig har mange industriarbeidsplasser, altså et annet viktig mannskollektiv, blitt mindre viktig her til lands. Menn melder seg inn i supporterklubben til Liverpool i stedet. Det oppstår noen sug i mannen etter dette, på godt og vondt. Lars Saabye Christensen har skrevet diktet «Hvor er det blitt av alle gutta?»

Menn og krim
Som den oppmerksomme leser har forstått er påstanden at Michelets litterære univers har tangeringspunkter med diskusjonen rundt menn og mannsrollen. Hvorfor er det menn som leser krim? Hvorfor synes menn det er mer interessant med hemmelige briefinger, rappellering og skytevåpen? Tenker forfatteren Jon Michelet på kjønnsforskjellene når han konstruerer en historie?

? Jeg tenker ikke spesielt på mannen nei, jeg bare tenker. Vi må også huske på at jenter og gutter har nærmet seg hverandre på dette området, de ser i stor grad de samme filmene, og viktigst: De tenker om dem på samme måte.

? Men så enkelt er det vel ikke? Jeg mener: vi kan vel fortsatt snakke om en typisk maskulin fortelling med ytre handling og drama, mot en mer psykologisk og introspektiv kvinnelig litteratur?

? Ja, det er nok noe der. Jeg skrev en gang en roman med en kvinnelig hovedperson og det fikk jeg mye pepper for. Men heller enn å tenke for mye på kvinner eller menn har jeg lært mye av nye tv-programmer, om hvordan man komponerer en fortelling med vendinger og overraskelser.

? Hva tror du kan være grunnen til at du har fått så mye kjeft av radikale feminister Michelet?

? Det er nok litt tids- og situasjonsbetinget. Jeg har utfordret dem på en del spørsmål der jeg synes de har vært firkantet. For meg har de ofte framstått litt dydige, litt kvinnefronten i Burka, ha ha. Og som skribent må du tulle litt med folk, også dine egne, sier Michelet.

? Så lenge du ikke begir deg ut på sammenligninger mellom menneske og «kneleren»?

? Det ble et rabalder uten like. Kvinnebevegelsen oppfattet det som et angrep på feminismen, selv om jeg egentlig forsøkte å ironisere over mannen.