I Klassekampen onsdag gikk Arbeiderpartiets Britt Hildeng hardt ut mot forslaget til ny bioteknologilov. Det er særlig forslaget til restriksjoner i bruk av ultralyd for gravide som opprører henne.

Nå får hun støtte fra Kjell Salvesen som i tillegg til å være påtroppende leder i Norsk Gynekologisk Forening snakker på vegne av Den Norske Lægeforening. Han mener en ny lov slik den nå er utformet vil stille leger overfor nærmest umulige valg når en kvinne kommer og ber om ultralyd-undersøkelse.

? Det nye lovforslaget vil regulere hensikten for bruk av tidlig ultralyd. Dette blir det umulig for leger å etterleve. Leger som bruker ultralyd kan ikke lukke øynene dersom man ser at noe er galt med fosteret, sier han oppgitt.

Hvem skal bestemme?

? Hva blir den største forskjellen for gravide kvinner dersom forslaget vedtas?

? I dag kan en gravid kvinne går til gynekologen sin, eller blir henvist dit av lege, og få ultralyd-undersøkelse. Under den nye loven kan hun ikke det. Da må gynekologen være spesielt godkjent for å utføre fosterdiagnostikk, sier Salvesen.

I dag finnes det bare seks institusjoner i Norge som har godkjente gynekologer, sier Salvesen. Den nye loven sier at vanlige leger kan utføre ultralyd dersom kvinnen har blødninger, angst eller liknende, men ikke for å finne avvik hos fosteret.

? Hvis en gravid kvinne kommer til legen sin med en blødning eller en bekymring, har legen ifølge den nye loven bare tillatelse til å sjekke om alt er bra med fosteret, men ikke om det finnes avvik på det. Det blir helt umulig for legen. Jeg er redd for at kvinner kommer til å lyve på seg grunner til å bli undersøkt, sier Salvesen.

Han stiller også spørsmålet om når en kvinne er bekymret nok for å kvalifisere til en undersøkelse hos lege, og hvordan leger som bryter loven skal straffes. Ifølge Salvesen har Bent Høie, som sitter i sosialkomiteen for Høyre, snakket om fem års fengsel for leger som bryter loven.

? Hvordan skal man kontrollere legen og kvinnen? Skal det opprettes et ultralyd-politi, spør Salvesen.

? Uforandret

Kristin Ravnanger er statssekretær i Helsedepartementet, som har fremmet lovforslaget. Hun mener det er på høy tid å regulere bruken av ultralyd.

? Vi ser at ultralyd i dag kan brukes som fosterdiagnostikk, det vil si at man leter etter avvik hos fosteret. Dette var ikke mulig i samme grad for bare 5-6 år siden, sier Ravnanger.

Hun mener Salvesen og andre kritikere har misforstått innholdet i forslaget.

? Heller ikke i dag kan kvinnen få fosterdiagnostikk, som for eksempel fostervannsprøve, uten å ha en medisinsk grunn. Du kan heller ikke ta røntgenbilder i Norge bare fordi du vil. Fosterdiagnostikk er regulert under bioteknologiloven, og hittil har fosterdiagnostikk betydd fostervannsprøve eller morkakeprøve. Nå vil vi også ha den delen av ultralyd-undersøkelser som ikke er en del av vanlig svangerskapsomsorg, inn under den samme loven, sier Ravnanger.

Hun påpeker at ultralyd-tilbudet som er en del av vanlig svangerskapskontroll i uke 17-19, og som alle gravide i dag får tilbud om, vil stå uforandret.

Det er bruk av ultralyd som brukes som alternativ til fostervannsprøve eller morkakeprøve departementet ønsker å regulere, i følge Ravnanger, som ser for seg at flere enn dagens seks godkjente institusjon kan bruke ultralyd til fosterdiagnostikken.

Hun innrømmer imidlertid at lovforslaget innebærer en innstramming av ultralydbruk i forhold til i dag.

? Men dersom legen oppdager for eksempel Downs Syndrom ved den vanlige undersøkelsen i uke 17-19 skal selvsagt pasienten få vite dette. Hun skal deretter sendes til medisinsk ekspertise på ultralyd, for å få veiledning videre, sier Ravnanger.

? Må bestemme selv

Kjell Salvesen ser uttalelsene fra Ravnanger som en retrett fra regjeringens side.

? Hvis det er sånn at undersøkelser i 18. uke fortsetter for før, er det greit. Bruk av tidligere ultralyd kan vi være med på å diskutere, sier Salvesen. Han er likevel kritisk til å regulere ultralyd på samme måte som fosterdiagnostikk, på grunn av dilemmaene dette bringer legene opp i.

? Det kan se ut som om debatten alltid kommer tilbake til spørsmål om Downs Syndrom?

? Ja, og jeg synes kvinner skal få bestemme selv. I Danmark er man interessert i å finne barn med Down Syndrom og bruker for eksempel blodprøver for dette. Man er i alle fall åpen og ærlig. I Norge handler dette lovforslaget om en skjult abortdebatt, men regjeringen tør ikke ta den og gjør det heller vanskeligere for kvinner å finne fostre med Down Syndrom, sier Salvesen, som ikke mener teknologien har forbedret seg så mye at den må reguleres.

? Altså, teknologien er her. Vi kan forby den, eller late som den ikke eksisterer, men da vil de ressurssterke dra til utlandet og bruke Internett for å få det de vil ha. Eller vi kan tilby teknologien til kvinner

Salvesen ville fortrukket av loven forble som den er, men påpeker at det viktigste er at undersøkelsen ved 18. uke blir som den er i dag.

I Klassekampen onsdag gikk Arbeiderpartiets Britt Hildeng hardt ut mot forslaget til ny bioteknologilov. Det er særlig forslaget til restriksjoner i bruk av ultralyd for gravide som opprører henne.

Nå får hun støtte fra Kjell Salvesen som i tillegg til å være påtroppende leder i Norsk Gynekologisk Forening snakker på vegne av Den Norske Lægeforening. Han mener en ny lov slik den nå er utformet vil stille leger overfor nærmest umulige valg når en kvinne kommer og ber om ultralyd-undersøkelse.

? Det nye lovforslaget vil regulere hensikten for bruk av tidlig ultralyd. Dette blir det umulig for leger å etterleve. Leger som bruker ultralyd kan ikke lukke øynene dersom man ser at noe er galt med fosteret, sier han oppgitt.

Hvem skal bestemme?
? Hva blir den største forskjellen for gravide kvinner dersom forslaget vedtas?

? I dag kan en gravid kvinne går til gynekologen sin, eller blir henvist dit av lege, og få ultralyd-undersøkelse. Under den nye loven kan hun ikke det. Da må gynekologen være spesielt godkjent for å utføre fosterdiagnostikk, sier Salvesen.

I dag finnes det bare seks institusjoner i Norge som har godkjente gynekologer, sier Salvesen. Den nye loven sier at vanlige leger kan utføre ultralyd dersom kvinnen har blødninger, angst eller liknende, men ikke for å finne avvik hos fosteret.

? Hvis en gravid kvinne kommer til legen sin med en blødning eller en bekymring, har legen ifølge den nye loven bare tillatelse til å sjekke om alt er bra med fosteret, men ikke om det finnes avvik på det. Det blir helt umulig for legen. Jeg er redd for at kvinner kommer til å lyve på seg grunner til å bli undersøkt, sier Salvesen.

Han stiller også spørsmålet om når en kvinne er bekymret nok for å kvalifisere til en undersøkelse hos lege, og hvordan leger som bryter loven skal straffes. Ifølge Salvesen har Bent Høie, som sitter i sosialkomiteen for Høyre, snakket om fem års fengsel for leger som bryter loven.

? Hvordan skal man kontrollere legen og kvinnen? Skal det opprettes et ultralyd-politi, spør Salvesen.

? Uforandret
Kristin Ravnanger er statssekretær i Helsedepartementet, som har fremmet lovforslaget. Hun mener det er på høy tid å regulere bruken av ultralyd.

? Vi ser at ultralyd i dag kan brukes som fosterdiagnostikk, det vil si at man leter etter avvik hos fosteret. Dette var ikke mulig i samme grad for bare 5-6 år siden, sier Ravnanger.

Hun mener Salvesen og andre kritikere har misforstått innholdet i forslaget.

? Heller ikke i dag kan kvinnen få fosterdiagnostikk, som for eksempel fostervannsprøve, uten å ha en medisinsk grunn. Du kan heller ikke ta røntgenbilder i Norge bare fordi du vil. Fosterdiagnostikk er regulert under bioteknologiloven, og hittil har fosterdiagnostikk betydd fostervannsprøve eller morkakeprøve. Nå vil vi også ha den delen av ultralyd-undersøkelser som ikke er en del av vanlig svangerskapsomsorg, inn under den samme loven, sier Ravnanger.

Hun påpeker at ultralyd-tilbudet som er en del av vanlig svangerskapskontroll i uke 17-19, og som alle gravide i dag får tilbud om, vil stå uforandret.

Det er bruk av ultralyd som brukes som alternativ til fostervannsprøve eller morkakeprøve departementet ønsker å regulere, i følge Ravnanger, som ser for seg at flere enn dagens seks godkjente institusjon kan bruke ultralyd til fosterdiagnostikken.

Hun innrømmer imidlertid at lovforslaget innebærer en innstramming av ultralydbruk i forhold til i dag.

? Men dersom legen oppdager for eksempel Downs Syndrom ved den vanlige undersøkelsen i uke 17-19 skal selvsagt pasienten få vite dette. Hun skal deretter sendes til medisinsk ekspertise på ultralyd, for å få veiledning videre, sier Ravnanger.

? Må bestemme selv
Kjell Salvesen ser uttalelsene fra Ravnanger som en retrett fra regjeringens side.

? Hvis det er sånn at undersøkelser i 18. uke fortsetter for før, er det greit. Bruk av tidligere ultralyd kan vi være med på å diskutere, sier Salvesen. Han er likevel kritisk til å regulere ultralyd på samme måte som fosterdiagnostikk, på grunn av dilemmaene dette bringer legene opp i.

? Det kan se ut som om debatten alltid kommer tilbake til spørsmål om Downs Syndrom?

? Ja, og jeg synes kvinner skal få bestemme selv. I Danmark er man interessert i å finne barn med Down Syndrom og bruker for eksempel blodprøver for dette. Man er i alle fall åpen og ærlig. I Norge handler dette lovforslaget om en skjult abortdebatt, men regjeringen tør ikke ta den og gjør det heller vanskeligere for kvinner å finne fostre med Down Syndrom, sier Salvesen, som ikke mener teknologien har forbedret seg så mye at den må reguleres.

? Altså, teknologien er her. Vi kan forby den, eller late som den ikke eksisterer, men da vil de ressurssterke dra til utlandet og bruke Internett for å få det de vil ha. Eller vi kan tilby teknologien til kvinner

Salvesen ville fortrukket av loven forble som den er, men påpeker at det viktigste er at undersøkelsen ved 18. uke blir som den er i dag.