Ole Koppreitan i Nei til Atomvåpen kom nettopp hjem fra en uke i FN-bygningen i New York, der han har fulgt NAC-forhandlingene nøye. Han er ikke overasket over Norges stemmegivning.

? Jeg sluttet å regne med Norge for lenge siden, jeg. Norge legger seg ned på bakken og logrer som en puddel for USA, sier Ole Kopreitan.

Med å stemme mot resolusjonene la Norge seg på samme linje som sine allierte i Nato. Resolusjonen ble vedtatt med 121 mot seks stemmer. Det som likevel svekker dens autoritet, er at 38 land stemte avholdende. Mange av de viktigste landene i atomsammenheng befinner seg i denne kategorien.

Land som Sverige og Irland stemte for resolusjonen, og dermed var EU splittet. Heller ikke Nato var enstemmige. Canada tok nok en gang belastningen ved å være det eneste Nato-landet som stemte mot USAs og Frankrikes vilje.

? Slik disse resolusjonene til slutt ble formulert, virker de unødvendig splittende. Derfor stemte vi avholdende, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet.

? Var resolusjonene splittende? 121 stater stemte for, og bare seks mot?

? Jo, men så var det jo en del avholdende. Teksten burde fra vårt ståsted vært mer samlende. Mens vi kan støtte opp om intensjonene i resolusjonen generelt, er det enkeltformuleringer vi har problemer med, sier Klepsvik, som ikke vil spesifisere nærmere hva i resolusjonen som var vanskelig for Norge å akseptere.

Natos atomstrategier

På tross av Norge er Ole Kopreitan positivt overrasket over avstemningsresultatet.

? Jeg er glad, jeg. Canada stemte for! Jeg var redd de skulle gi etter for det massive presset fra USA, men nå stod i de imot ? for andre gang på rad, som eneste Nato-land. Det er bra! sier Kopreitan.

Koppreitan er altså ikke overrasket over Norges stemmegivning, men etterlyser en mer ærlig argumentasjon.

? Det er ille når Arbeiderpartiet styrer, og det er enda verre når Høyre styrer. Men det vi kunne gjort, var å være litt ærligere fra norsk side. Nederland sa det så direkte og fint: Grunnen til at de stemte avholdende, var at NAC-resolusjonen kommer i konflikt med Natos atomstrategier. Det er jo dette saken handler om, sier Ole Kopreitan.

? Alvorlig

? Det Norge har gjort, er alvorlig. Det bidrar til å undergrave Ikkespredningsavtalen, sier han.

? I en tid som denne, må avtalen styrkes, ikke svekkes. 40 land kan i dag lage kjernevåpen, mener Mærli.

Han mener Norge nå trenger en bred offentlig debatt om hva slags politikk og prioriteringer landet skal ha i kampen mot spredning av kjernevåpen. Svekkes avtaleverket mot spredning ytterligere, kan militære aksjoner på sikt bli det eneste alternativet.

Han minner om at resolusjonene som ble vedtatt tirsdag, har til hensikt å skape politiske og diplomatiske løsninger på truslene, blant annet gjennom en handlingsplan for ikkespredning og nedrustning. Verdens ledende atommakter har allerede brutt over halvparten av stegene i den 13 punkt lange handlingsplanen fra år 2000.

? Dette setter Ikkespredningsavtalen i fare. I år 2005 skal status for avtalen og handlingsstegene vurderes. Med dagens Nato-holdninger til internasjonal nedrustning og ikkespredning, vil det bli en trist affære.

  Landene som arbeider mest aktivt for atomnedrustning, har organisert seg i den såkalte New Agenda Coalition (NAC-gruppen). Denne består i dag av: Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Sør-Afrika, Sverige ? alle land som ikke har atomvåpen og ikke er Nato-medlemmer.

  Norge støttet denne gruppen i starten, men har siden valgt en avholdende linje i forhold til NACs forslag, slik også de andre Nato-landene stort sett har gjort. I fjor nektet Bondevik-regjeringen å støtte en av NACs hovedresolusjoner. I stedet valgte Norge å spille en rolle som «megler» mellom NAC og atommaktene.

  FN-landene ble i år 2000 enige om en 13-punkts liste med tiltak for en atomvåpen-fri verden, og NAC-landenes resolusjon har til hensikt å verne om disse tiltakene.

  Tirsdag kveld valgt Norge å stemme avholdende til resolusjonen. Av Nato-landene var det bare Canada som støttet forslagene, som likevel ble vedtatt med 121 mot 6 stemmer.

De 13 punktene kan leses på side 75 i rapporten fra konferansen i år 2000, og finnes på følgende side: www.iaea.or.at/worldatom/Press/Events/Npt/NPT_Conferences/npt2000_final_doc.pdf@sitat:Det Norge har gjort, er alvorlig

Morten Bremer Mærli, Nupi-forsker

@

Ole Koppreitan i Nei til Atomvåpen kom nettopp hjem fra en uke i FN-bygningen i New York, der han har fulgt NAC-forhandlingene nøye. Han er ikke overasket over Norges stemmegivning.

? Jeg sluttet å regne med Norge for lenge siden, jeg. Norge legger seg ned på bakken og logrer som en puddel for USA, sier Ole Kopreitan.

Med å stemme mot resolusjonene la Norge seg på samme linje som sine allierte i Nato. Resolusjonen ble vedtatt med 121 mot seks stemmer. Det som likevel svekker dens autoritet, er at 38 land stemte avholdende. Mange av de viktigste landene i atomsammenheng befinner seg i denne kategorien.

Land som Sverige og Irland stemte for resolusjonen, og dermed var EU splittet. Heller ikke Nato var enstemmige. Canada tok nok en gang belastningen ved å være det eneste Nato-landet som stemte mot USAs og Frankrikes vilje.

? Slik disse resolusjonene til slutt ble formulert, virker de unødvendig splittende. Derfor stemte vi avholdende, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet.

? Var resolusjonene splittende? 121 stater stemte for, og bare seks mot?

? Jo, men så var det jo en del avholdende. Teksten burde fra vårt ståsted vært mer samlende. Mens vi kan støtte opp om intensjonene i resolusjonen generelt, er det enkeltformuleringer vi har problemer med, sier Klepsvik, som ikke vil spesifisere nærmere hva i resolusjonen som var vanskelig for Norge å akseptere.

Natos atomstrategier
På tross av Norge er Ole Kopreitan positivt overrasket over avstemningsresultatet.

? Jeg er glad, jeg. Canada stemte for! Jeg var redd de skulle gi etter for det massive presset fra USA, men nå stod i de imot ? for andre gang på rad, som eneste Nato-land. Det er bra! sier Kopreitan.

Koppreitan er altså ikke overrasket over Norges stemmegivning, men etterlyser en mer ærlig argumentasjon.

? Det er ille når Arbeiderpartiet styrer, og det er enda verre når Høyre styrer. Men det vi kunne gjort, var å være litt ærligere fra norsk side. Nederland sa det så direkte og fint: Grunnen til at de stemte avholdende, var at NAC-resolusjonen kommer i konflikt med Natos atomstrategier. Det er jo dette saken handler om, sier Ole Kopreitan.

? Alvorlig
? Det Norge har gjort, er alvorlig. Det bidrar til å undergrave Ikkespredningsavtalen, sier han.

? I en tid som denne, må avtalen styrkes, ikke svekkes. 40 land kan i dag lage kjernevåpen, mener Mærli.

Han mener Norge nå trenger en bred offentlig debatt om hva slags politikk og prioriteringer landet skal ha i kampen mot spredning av kjernevåpen. Svekkes avtaleverket mot spredning ytterligere, kan militære aksjoner på sikt bli det eneste alternativet.

Han minner om at resolusjonene som ble vedtatt tirsdag, har til hensikt å skape politiske og diplomatiske løsninger på truslene, blant annet gjennom en handlingsplan for ikkespredning og nedrustning. Verdens ledende atommakter har allerede brutt over halvparten av stegene i den 13 punkt lange handlingsplanen fra år 2000.

? Dette setter Ikkespredningsavtalen i fare. I år 2005 skal status for avtalen og handlingsstegene vurderes. Med dagens Nato-holdninger til internasjonal nedrustning og ikkespredning, vil det bli en trist affære.

  Landene som arbeider mest aktivt for atomnedrustning, har organisert seg i den såkalte New Agenda Coalition (NAC-gruppen). Denne består i dag av: Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Sør-Afrika, Sverige ? alle land som ikke har atomvåpen og ikke er Nato-medlemmer.

  Norge støttet denne gruppen i starten, men har siden valgt en avholdende linje i forhold til NACs forslag, slik også de andre Nato-landene stort sett har gjort. I fjor nektet Bondevik-regjeringen å støtte en av NACs hovedresolusjoner. I stedet valgte Norge å spille en rolle som «megler» mellom NAC og atommaktene.

  FN-landene ble i år 2000 enige om en 13-punkts liste med tiltak for en atomvåpen-fri verden, og NAC-landenes resolusjon har til hensikt å verne om disse tiltakene.

  Tirsdag kveld valgt Norge å stemme avholdende til resolusjonen. Av Nato-landene var det bare Canada som støttet forslagene, som likevel ble vedtatt med 121 mot 6 stemmer.

De 13 punktene kan leses på side 75 i rapporten fra konferansen i år 2000, og finnes på følgende side: www.iaea.or.at/worldatom/Press/Events/Npt/NPT_Conferences/npt2000_final_doc.pdf@sitat:Det Norge har gjort, er alvorlig
Morten Bremer Mærli, Nupi-forsker

@