? Vi lever i et globalt diktatur, der institusjoner som Sikkerhetsrådet i FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet på ingen måte er demokratisk kontrollert. Det er et fundamentalt gap mellom de styrende og de styrte i verden i dag. Jeg har sympati og forståelse for at folk vil trekke seg tilbake fra dette i retning av «lokalisering». Men det er utilstrekkelig. For lokalt og nasjonalt demokrati er umulig uten globalt demokrati.

På bakgrunn av denne analysen la den britiske forfatteren og journalisten George Monbiot fram sitt program for et globalt demokrati på Globaliseringskonferansens siste dag i går. Forslagene satte fart i diskusjonene om globalisering versus lokalisering, og på hva som må til for å skape reelt demokrati.

Åpne grenser

George Monbiot peker på at mange avgjørende beslutninger fattes globalt, men implementeres på nasjonalt eller lokalt nivå.

? Vi må ta kontroll over den sfæren der beslutningene tas. Det finnes makt på globalt nivå, makta rår, vi kan ikke late som noe annet. Det som trengs er at vi tar tømmene selv, at den globale styringen demokratiseres, sier Monbiot.

? Å prøve å påvirke global makt er vanskelig. Men det er i hvert fall langt mer realistisk enn å forsøke å avskaffe global makt, eller å ønske seg at det ikke fantes slik makt.

Han foreslår blant annet et direktevalgt verdensparlament med 600 representanter og at det opprettes en rettferdig handelsorganisasjon til erstatning for dagens Verdens handelsorganisasjon (WTO).

? Det som trengs er metoder for faktisk overføring av velstand fra nord til sør. Vi må aldri glemme at som en konsekvens av kolonialismen er vi rike fordi de er fattige, de er fattige fordi vi er rike. De privilegiene vi har ranet til oss må nå gis tilbake til de fattige.

Monbiot mener det ruller en bølge av proteksjonisme over Europa og Vesten, og at dette er blodig urettferdig.

? Jeg vet det er upopulært å si dette i Norge, men skal vi reversere fem hundreår med kolonialisme kan vi bare ikke ha proteksjonisme i de rike landene. Åpne grenser er en forutsetning for å nærme seg sosial rettferdighet, mener Monbiot.

Handlingsrom

Attac Norges Bente Aasjord deler Monbiots analyse av at makt må møtes med motmakt, men der sluttet stort sett enigheten. Det er særlig Monbiots ønske om å nekte land i nord å beskytte sine landbruk ? og å bygge opp et system med bindende overnasjonale beslutninger ? hun kritiserer.

Aasjord mener Monbiot argumenterer føderalistisk, og avviser forslagene hans på samme bakgrunn som hun sier nei til EU ? nei til overnasjonalitet.

? Politiske og sosiale rettigheter som er kjempet gjennom er sjelden initiert fra toppen, ofte danner arbeidsplassen eller lokalsamfunnet utgangspunktet. Når nasjonal og lokal makt krympes, kastreres denne sosiale kraften, mener Aasjord.

Monbiot bruker Brasil og president Lula som eksempel på at det må handling på globalt nivå til for å skaffe seg handlingsrom på hjemmebane.

? Uten globalt demokrati ender Brasils radikale regjering med å sitte som utøvere av en politikk som er nesten identisk med den de nyliberale regjeringene fører, mener briten.

Aasjord snur det hele på hodet, og påpeker at det er umulig med noe globalt demokrati hvis man fjerner demokratiske ordninger fra det lokale eller nasjonale nivået.

? Uten et levende demokrati der folk lever og bor er globalt demokrati helt utenkelig.

? Det jeg foreslår er ikke mindre demokrati på noe nivå, men mer demokrati på det globale nivået som er helt utenfor kontroll i dag. Bare fordi vi ikke befinner oss på arenaen betyr ikke det at den ikke eksisterer og at det ikke utøves virkelig makt der, sier Monbiot.

Ubehagelig

George Monbiot har ingen tro på at vi i vesten vil gi opp våre privilegier frivillig.

? Det vil bare skje når ulandene setter makt bak, tror han.

Han mener ulandene har flere våpen de kan benytte seg av, og understreker viktigheten av kollektiv opptreden.

? Et våpen er å nekte å betale gjelden. Det sies at når du skylder banken 1000 dollar har du et problem, men når du skylder banken en million dollar har banken et problem. Her kan ulandene snu motstanderens styrke til egen fordel, mener han.

Et annet våpen er å føre handelskrig mot de rike landene, og å organisere seg sammen innenfor en reformert handelsorganisasjon.

? Alle handelsregimer innebærer en innskrenking av nasjonalstatenes autonomi. I dag er det slik at de fattige landene oppgir all sin autonomi, de rikeste ingen. Selv om det er ubehagelig, er vi nødt til å innse at dette må endres, oppfordrer George Monbiot.

  Ble arrangert fra torsdag til søndag, under slagordet «En annen verden er mulig». I år hadde konferansen undertittelen «Utveier».

  1240 mennesker deltok på årets konferanse.

  Over 20 organisasjoner sto bak, blant andre Attac, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet og partiene på venstresiden.

  Det er avholdt omtrent 50 verksteder, seminarer, foredrag og debatter.

  Globaliseringskonferansen er knyttet til Verdens Sosiale Forum, som opprinnelig startet i Porto Alegre, Brasil. Neste forum er lagt til Mumbai, India.

  Les mer på www.globalisering.no@sitat:Vi må aldri glemme at som en konsekvens av kolonialismen er vi rike fordi de er fattige, de er fattige fordi vi er rike

George Monbiot

? Vi lever i et globalt diktatur, der institusjoner som Sikkerhetsrådet i FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet på ingen måte er demokratisk kontrollert. Det er et fundamentalt gap mellom de styrende og de styrte i verden i dag. Jeg har sympati og forståelse for at folk vil trekke seg tilbake fra dette i retning av «lokalisering». Men det er utilstrekkelig. For lokalt og nasjonalt demokrati er umulig uten globalt demokrati.

På bakgrunn av denne analysen la den britiske forfatteren og journalisten George Monbiot fram sitt program for et globalt demokrati på Globaliseringskonferansens siste dag i går. Forslagene satte fart i diskusjonene om globalisering versus lokalisering, og på hva som må til for å skape reelt demokrati.

Åpne grenser
George Monbiot peker på at mange avgjørende beslutninger fattes globalt, men implementeres på nasjonalt eller lokalt nivå.

? Vi må ta kontroll over den sfæren der beslutningene tas. Det finnes makt på globalt nivå, makta rår, vi kan ikke late som noe annet. Det som trengs er at vi tar tømmene selv, at den globale styringen demokratiseres, sier Monbiot.

? Å prøve å påvirke global makt er vanskelig. Men det er i hvert fall langt mer realistisk enn å forsøke å avskaffe global makt, eller å ønske seg at det ikke fantes slik makt.

Han foreslår blant annet et direktevalgt verdensparlament med 600 representanter og at det opprettes en rettferdig handelsorganisasjon til erstatning for dagens Verdens handelsorganisasjon (WTO).

? Det som trengs er metoder for faktisk overføring av velstand fra nord til sør. Vi må aldri glemme at som en konsekvens av kolonialismen er vi rike fordi de er fattige, de er fattige fordi vi er rike. De privilegiene vi har ranet til oss må nå gis tilbake til de fattige.

Monbiot mener det ruller en bølge av proteksjonisme over Europa og Vesten, og at dette er blodig urettferdig.

? Jeg vet det er upopulært å si dette i Norge, men skal vi reversere fem hundreår med kolonialisme kan vi bare ikke ha proteksjonisme i de rike landene. Åpne grenser er en forutsetning for å nærme seg sosial rettferdighet, mener Monbiot.

Handlingsrom
Attac Norges Bente Aasjord deler Monbiots analyse av at makt må møtes med motmakt, men der sluttet stort sett enigheten. Det er særlig Monbiots ønske om å nekte land i nord å beskytte sine landbruk ? og å bygge opp et system med bindende overnasjonale beslutninger ? hun kritiserer.

Aasjord mener Monbiot argumenterer føderalistisk, og avviser forslagene hans på samme bakgrunn som hun sier nei til EU ? nei til overnasjonalitet.

? Politiske og sosiale rettigheter som er kjempet gjennom er sjelden initiert fra toppen, ofte danner arbeidsplassen eller lokalsamfunnet utgangspunktet. Når nasjonal og lokal makt krympes, kastreres denne sosiale kraften, mener Aasjord.

Monbiot bruker Brasil og president Lula som eksempel på at det må handling på globalt nivå til for å skaffe seg handlingsrom på hjemmebane.

? Uten globalt demokrati ender Brasils radikale regjering med å sitte som utøvere av en politikk som er nesten identisk med den de nyliberale regjeringene fører, mener briten.

Aasjord snur det hele på hodet, og påpeker at det er umulig med noe globalt demokrati hvis man fjerner demokratiske ordninger fra det lokale eller nasjonale nivået.

? Uten et levende demokrati der folk lever og bor er globalt demokrati helt utenkelig.

? Det jeg foreslår er ikke mindre demokrati på noe nivå, men mer demokrati på det globale nivået som er helt utenfor kontroll i dag. Bare fordi vi ikke befinner oss på arenaen betyr ikke det at den ikke eksisterer og at det ikke utøves virkelig makt der, sier Monbiot.

Ubehagelig
George Monbiot har ingen tro på at vi i vesten vil gi opp våre privilegier frivillig.

? Det vil bare skje når ulandene setter makt bak, tror han.

Han mener ulandene har flere våpen de kan benytte seg av, og understreker viktigheten av kollektiv opptreden.

? Et våpen er å nekte å betale gjelden. Det sies at når du skylder banken 1000 dollar har du et problem, men når du skylder banken en million dollar har banken et problem. Her kan ulandene snu motstanderens styrke til egen fordel, mener han.

Et annet våpen er å føre handelskrig mot de rike landene, og å organisere seg sammen innenfor en reformert handelsorganisasjon.

? Alle handelsregimer innebærer en innskrenking av nasjonalstatenes autonomi. I dag er det slik at de fattige landene oppgir all sin autonomi, de rikeste ingen. Selv om det er ubehagelig, er vi nødt til å innse at dette må endres, oppfordrer George Monbiot.

  Ble arrangert fra torsdag til søndag, under slagordet «En annen verden er mulig». I år hadde konferansen undertittelen «Utveier».

  1240 mennesker deltok på årets konferanse.

  Over 20 organisasjoner sto bak, blant andre Attac, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet og partiene på venstresiden.

  Det er avholdt omtrent 50 verksteder, seminarer, foredrag og debatter.

  Globaliseringskonferansen er knyttet til Verdens Sosiale Forum, som opprinnelig startet i Porto Alegre, Brasil. Neste forum er lagt til Mumbai, India.

  Les mer på www.globalisering.no@sitat:Vi må aldri glemme at som en konsekvens av kolonialismen er vi rike fordi de er fattige, de er fattige fordi vi er rike
George Monbiot