Framtida for Folketrygden utformes i disse dager av Pensjonskommisjonen.

Forsker Charlotte Koren ved Nova påpeker at Folketrygden så langt har økt forskjellene mellom kvinnelige og mannlige pensjonister. I en ny artikkel for tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet viser hun at blant dem som ender opp som minstepensjonister, finnes det nesteN bare kvinner. Koren lanserer nå fire forslag som kan sikre mer kjønnsrettferdige pensjonsutbetalinger.

Dystre tall

Sosialøkonomen Koren lister opp tall som viser at kvinner er taperne i dagens Folketrygd:

? Gjennomsnittpensjonen for kvinner utgjorde 86 prosent av menns pensjon i 1984. I fjor var andelen falt til 74 prosent, ifølge tall fra Rikstrygdeverket. Prognoser viser at forskjellene vil fortsette å øke fram til 2020.

? I 1984 var 3 av 4 minstepensjonister kvinner. I 2002 var andelen økt, slik at 9 av 10 minstepensjonister var kvinner.

Koren spør i artikkelen om «vi kan akseptere at en offentlig pensjonsordning medfører så store inntektsforskjeller mellom eldre kvinner og menn, og at nesten alle minstepensjonister er kvinner.»

Fire forslag

Koren fremmer fire forslag som hun mener kan gi større likestilling blant kvinner og menn etter nådd pensjonsalder.

Det første forslaget er deling av pensjonspoeng. Koren viser til undersøkelser av tidsbruk blant kvinner og menn, og det er ikke overraskende fortsatt slik at kvinner bruker mest tid på arbeidet i husholdningen.

? Mye av arbeidet som ble utført i hjemmet er flyttet ut, slik som pass av eldre og barn. Men hvis vi antar at det i lang tid framover fortsatt vil være en rest av dette arbeidet igjen i hjemmet, bør Folketrygden strekkes inn dit, mener Koren.

Den samlede tidsbruken blant menn og kvinner til jobb og husholdningsarbeid er ganske lik, men pensjonsutbetalingene blir svært forskjellige.

? Det kan være litt tilfeldig at mannen får fem pensjonspoeng og dama tre poeng, når de har levd sammen, spist av den samme gryta og oppdratt barn sammen, mener Koren.

Hun mener Pensjonskommisjonen er en fin anledning til å rydde opp i ulike pensjonsutbetalinger mellom kjønnene.

Forskjellen i tidsbruk mellom menn og kvinner på inntektsgivende, og dermed pensjonsgivende arbeid, minker stadig. Med utgangspunkt i tallene for tidsbruk i hjemmet har Koren litt uhøytidelig regnet på hvor lang tid det vil ta før menn og kvinner har hatt like mye pensjonsgivende arbeid, og hun har kommet fram til at det vil ta 100 år(!).

Koren mener dette underbygger hennes forslag om deling av pensjonspoeng.

Særtillegget

Skal det være noen mening i å dele pensjonspoengene mellom samboere og ektefeller må pensjonskommisjonen fjerne avkortingen av særtillegget. Summen av Folketrygdens grunnbeløp og særtillegget utgjør

minstepensjonen.

Særtillegget, og dermed minstepensjonen, har de siste åra økt kraftigere enn pensjonen for øvrig, og det har ført til at all inntekt under 165.000 kroner bare gir rett til minstepensjon. Dette kalles «minstepensjonsfella».

Hvis deling av pensjonspoeng blir gjennomført med dagens avkorting av særtillegget, risikerer mange par at de pensjonspoengene mannen overfører til kvinnen ikke hever hennes inntekt over grensa på rundt 165.000, som bare gir minstepensjon.

Hvis en derimot fjerner avkortingen av særtillegget innebærer det at en yrkesaktiv kan tjene opp pensjonsrettigheter utover minstepensjonen fra første krone. Menn vil dermed oppleve at deres lavere pensjon vil veies opp av høyere pensjon for kvinnen.

Omsorgspoeng

Ordningen med å gi pensjonspoeng for omsorg av barn i alderen 0-7 år ble først innført i 1992, noe som betyr at de mange som var hjemmeværende med barn før den tid står i fare for å bli minstepensjonister.

Koren mener ordningen med omsorgspoeng må gis tilbakevirkende kraft til Folketrygdens innføring i 1967. Dette vil løfte mange kvinner over minstepensjon, og lekkasjer fra kommisjonen tyder på at forslaget har vært oppe til seriøse diskusjoner.

Framtida for Folketrygden utformes i disse dager av Pensjonskommisjonen.

Forsker Charlotte Koren ved Nova påpeker at Folketrygden så langt har økt forskjellene mellom kvinnelige og mannlige pensjonister. I en ny artikkel for tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet viser hun at blant dem som ender opp som minstepensjonister, finnes det nesteN bare kvinner. Koren lanserer nå fire forslag som kan sikre mer kjønnsrettferdige pensjonsutbetalinger.

Dystre tall
Sosialøkonomen Koren lister opp tall som viser at kvinner er taperne i dagens Folketrygd:

? Gjennomsnittpensjonen for kvinner utgjorde 86 prosent av menns pensjon i 1984. I fjor var andelen falt til 74 prosent, ifølge tall fra Rikstrygdeverket. Prognoser viser at forskjellene vil fortsette å øke fram til 2020.

? I 1984 var 3 av 4 minstepensjonister kvinner. I 2002 var andelen økt, slik at 9 av 10 minstepensjonister var kvinner.

Koren spør i artikkelen om «vi kan akseptere at en offentlig pensjonsordning medfører så store inntektsforskjeller mellom eldre kvinner og menn, og at nesten alle minstepensjonister er kvinner.»

Fire forslag
Koren fremmer fire forslag som hun mener kan gi større likestilling blant kvinner og menn etter nådd pensjonsalder.

Det første forslaget er deling av pensjonspoeng. Koren viser til undersøkelser av tidsbruk blant kvinner og menn, og det er ikke overraskende fortsatt slik at kvinner bruker mest tid på arbeidet i husholdningen.

? Mye av arbeidet som ble utført i hjemmet er flyttet ut, slik som pass av eldre og barn. Men hvis vi antar at det i lang tid framover fortsatt vil være en rest av dette arbeidet igjen i hjemmet, bør Folketrygden strekkes inn dit, mener Koren.

Den samlede tidsbruken blant menn og kvinner til jobb og husholdningsarbeid er ganske lik, men pensjonsutbetalingene blir svært forskjellige.

? Det kan være litt tilfeldig at mannen får fem pensjonspoeng og dama tre poeng, når de har levd sammen, spist av den samme gryta og oppdratt barn sammen, mener Koren.

Hun mener Pensjonskommisjonen er en fin anledning til å rydde opp i ulike pensjonsutbetalinger mellom kjønnene.

Forskjellen i tidsbruk mellom menn og kvinner på inntektsgivende, og dermed pensjonsgivende arbeid, minker stadig. Med utgangspunkt i tallene for tidsbruk i hjemmet har Koren litt uhøytidelig regnet på hvor lang tid det vil ta før menn og kvinner har hatt like mye pensjonsgivende arbeid, og hun har kommet fram til at det vil ta 100 år(!).

Koren mener dette underbygger hennes forslag om deling av pensjonspoeng.

Særtillegget
Skal det være noen mening i å dele pensjonspoengene mellom samboere og ektefeller må pensjonskommisjonen fjerne avkortingen av særtillegget. Summen av Folketrygdens grunnbeløp og særtillegget utgjør minstepensjonen.

Særtillegget, og dermed minstepensjonen, har de siste åra økt kraftigere enn pensjonen for øvrig, og det har ført til at all inntekt under 165.000 kroner bare gir rett til minstepensjon. Dette kalles «minstepensjonsfella».

Hvis deling av pensjonspoeng blir gjennomført med dagens avkorting av særtillegget, risikerer mange par at de pensjonspoengene mannen overfører til kvinnen ikke hever hennes inntekt over grensa på rundt 165.000, som bare gir minstepensjon.

Hvis en derimot fjerner avkortingen av særtillegget innebærer det at en yrkesaktiv kan tjene opp pensjonsrettigheter utover minstepensjonen fra første krone. Menn vil dermed oppleve at deres lavere pensjon vil veies opp av høyere pensjon for kvinnen.

Omsorgspoeng
Ordningen med å gi pensjonspoeng for omsorg av barn i alderen 0-7 år ble først innført i 1992, noe som betyr at de mange som var hjemmeværende med barn før den tid står i fare for å bli minstepensjonister.

Koren mener ordningen med omsorgspoeng må gis tilbakevirkende kraft til Folketrygdens innføring i 1967. Dette vil løfte mange kvinner over minstepensjon, og lekkasjer fra kommisjonen tyder på at forslaget har vært oppe til seriøse diskusjoner.