Opposisjonsfronten Convergencia Democrática (CD) mot president Hugo Chávez krevde i går at en folkeavstemning mot Chávez blir avholdt raskere enn hva som er maksimumstida som valgkommisjonen har til rådgihet for å skrive ut nyvalg, ifølge Financial Times.

Opposisjonen hevder at den i neste uke vil legge fram 3,6 millioner signaturer bak kravet om et nyvalg, mer enn 30 prosent flere underskrifter enn det som er påkrevd i henhold til «den bolivarske grunnloven» som Chávez selv la fram til folkeavstemning i 2000.

Svar om en måned

Valgkommisjonen har 30 dager på seg å granske og evaluere underskriftslistene, og deretter organisere et tilbakekallingsvalg. Det fører til «en labyrint av hindringer» i tre-fire måneder, mener Julio Borges, ifølge den britiske avisa.

Han er leder for det ferske Partido Primero Justicia, og også er en av CDs fem offisielle ledere.

Skytset blir nå rettet mot Chávez med anklager om at han vil sabotere valgkommisjonen og fnyse av underskriftslistene. Opposisjonenes strategi er å gjøre presidentens handlingsrom mindre ved å rope på hjemlige og internasjonale reaksjoner.

Forsvare

Fra Chávez-kretser blir det stilt spørsmål ved antallet underskrifter som opposisjonen har samlet. Et parlamentsmedlem fra Movimiento Quinta República (MVR), Ismael García, hevder at det ikke er samlet inn mer enn 1,9 millioner signaturer, langt under de 2,4 millioner, eller 20 prosent av velgergrunnlaget, som er påkrevd, ifølge Financial Times.

Generalsekretæren i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), Colombias tidligere president César Gavíria, mener at det ikke er tegn til svindel under innsamlingen av underskrifter ? og heller ikke overgrep mot innsamlerne fra chavistas, Chávez-tilhengere, slik opposisjonsmedia kontunuerlig har forhåndsanklaget myndighetene for, slik de blir gjengitt i vestlig media.

Godkjenningsstemplingen fra Gavíria utløste umiddelbart reaksjoner fra Chávez, som aldri har vært fornøyd med den meklerrollen som OAS-lederen har inntatt. Chávez mener at Gavíria bruker det meste av sin tid samme med opposisjonen, men den tidligere presidenten bedyrer over valgkommisjonen at OAS og han selv er nøytrale. Chávez mener at Gavíria forsøker å påvirke valgkommisjonen gjennom sine uttalelser, melder Financial Times.

Manko inntekter

Hele prosessen tærer ytterligere på Venezuelas økonomi, og det er fortsatt til dels kaotiske tilstander i det statlige oljeselskapet Petróleos de Venezuela (PDVSA). I august hadde PVDSA utestående 2,2 milliarder dollar for oljeleveranser, og ytterligere flere hundre millioner dollar i oljeeksport som det ikke var betalt for.

Det er fortsatt store huller i selskapet etter at 18.000 fikk sparken for å ha deltatt i aksjonene for å tvinge Chávez til å gå av eller hæren til å gripe inn i desember og januar. Bare i første kvartal gikk økonomien under med 29 prosent, og selv om annet og tredje kvartal hadde bedre tall å by på, går det fortsatt tilbake med økonomien.

Olje står for 75 prosent av Venezuelas eksportinntekter og 30 prosent av statsbudsjettets inntekter. Under aksjonsmånedene falt produksjonen til 150.000 fat om dagen.

Sabotasje

Kampen mellom Chávez og opposisjonen har blant annet stått om overføringene fra PVDSA til statskassa. Den nye fagbevegelsen CUTV har satt seg som mål å erobre selskapet tilbake fra det kristeligdemokratiske partiet COPEI og det sosialdemokratiske Acción Democrática (AD) som delte makt og privilegier siden militærdiktatoren Marcos Pérez Jiménes ble styrtet 23. januar 1958 og fram til Chávez' valgseier i 1998.

Finansdirektør José Gregorio Morales innrømmet i begynnelsen av august at selskapet har problemer med å få inn sine internasjonale fordringer, blant annet fordi det mangler dokumenter for leveranser fra før aksjonene lammet selskapet i desember. Dokumenter ble bevisst ødelagt på ordre fra toppsjefer i det gamle styret.

Fram til august var PVDSA ikke i stand til å produsere hele Venezuelas kvote på 2,9 millioner fat om dagen. USAs energidepartement anslo da produksjonen til vel 2,6 millioner fat. Oljebransjen opererer med kreditter på 90 dager.

Økonomisk ras

Den øvrige økonomien sliter fortsatt med ettervirkningene av den to måneder lange aksjonen. Tusenvis av bedrifter og småforetak gikk konkurs, og arbeidsløsheten røyk opp i 25 prosent. Fattigdommen har derfor ikke minket under Chávez. Ulike kilder hevder at det har steget fra rundt 75-80 til 83-85 prosent.

Statsbudsjettet er blitt redusert med en firedel, og energiminister Rafael Ramírez kunne i august opplyse at PVDSA ikke vil investere for mer enn to milliarder dollar i år, en tredel av hva selskapet la ut i året på 90-tallet for å holde produksjonen ved like, ifølge Financial Times.

Økonomien har satt Chávez' «bolivarske revolusjon», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar, i klemme i kampen mot hva presidenten kaller et «fascistisk oligarki», som har fylt sin konti i karibiske skatteparadis og som holder videokontakt med sine utsendte koner og barn i Miami. Nøden er en dårlig følgesvenn og tærer på løftene.

Chávez' sirkler

Chávez støtter seg på folke- eller nabolagskomiteene Circulos Bolivarianos (De bolivarske sirklene) som vil være helt avgjørende i mobiliseringen dersom det kommer til en folkeavstemning eller nyvalg.

Da Chávez vant sine historisk store valgseire i 1998 og 2000, hadde opposisjonen vansker med å stå samlet, selv om de til slutt fylket seg rundt forretningsmannen Henrique Salas Römer fra Proyecto Venezuela som en felles presidentkandidat.

I dag har opposisjonen krysset tidligere motsetninger, og samlet seg i CD med ett mål for øye. Opposisjonen sitter dessuten på flere guvernørposter som kan veie tungt, blant dem Enrique Mendoza i delstaten Miranda som grenser til hovedstaden Caracas.

Opposisjonsfronten Convergencia Democrática (CD) mot president Hugo Chávez krevde i går at en folkeavstemning mot Chávez blir avholdt raskere enn hva som er maksimumstida som valgkommisjonen har til rådgihet for å skrive ut nyvalg, ifølge Financial Times.

Opposisjonen hevder at den i neste uke vil legge fram 3,6 millioner signaturer bak kravet om et nyvalg, mer enn 30 prosent flere underskrifter enn det som er påkrevd i henhold til «den bolivarske grunnloven» som Chávez selv la fram til folkeavstemning i 2000.

Svar om en måned
Valgkommisjonen har 30 dager på seg å granske og evaluere underskriftslistene, og deretter organisere et tilbakekallingsvalg. Det fører til «en labyrint av hindringer» i tre-fire måneder, mener Julio Borges, ifølge den britiske avisa.

Han er leder for det ferske Partido Primero Justicia, og også er en av CDs fem offisielle ledere.

Skytset blir nå rettet mot Chávez med anklager om at han vil sabotere valgkommisjonen og fnyse av underskriftslistene. Opposisjonenes strategi er å gjøre presidentens handlingsrom mindre ved å rope på hjemlige og internasjonale reaksjoner.

Forsvare
Fra Chávez-kretser blir det stilt spørsmål ved antallet underskrifter som opposisjonen har samlet. Et parlamentsmedlem fra Movimiento Quinta República (MVR), Ismael García, hevder at det ikke er samlet inn mer enn 1,9 millioner signaturer, langt under de 2,4 millioner, eller 20 prosent av velgergrunnlaget, som er påkrevd, ifølge Financial Times.

Generalsekretæren i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), Colombias tidligere president César Gavíria, mener at det ikke er tegn til svindel under innsamlingen av underskrifter ? og heller ikke overgrep mot innsamlerne fra chavistas, Chávez-tilhengere, slik opposisjonsmedia kontunuerlig har forhåndsanklaget myndighetene for, slik de blir gjengitt i vestlig media.

Godkjenningsstemplingen fra Gavíria utløste umiddelbart reaksjoner fra Chávez, som aldri har vært fornøyd med den meklerrollen som OAS-lederen har inntatt. Chávez mener at Gavíria bruker det meste av sin tid samme med opposisjonen, men den tidligere presidenten bedyrer over valgkommisjonen at OAS og han selv er nøytrale. Chávez mener at Gavíria forsøker å påvirke valgkommisjonen gjennom sine uttalelser, melder Financial Times.

Manko inntekter
Hele prosessen tærer ytterligere på Venezuelas økonomi, og det er fortsatt til dels kaotiske tilstander i det statlige oljeselskapet Petróleos de Venezuela (PDVSA). I august hadde PVDSA utestående 2,2 milliarder dollar for oljeleveranser, og ytterligere flere hundre millioner dollar i oljeeksport som det ikke var betalt for.

Det er fortsatt store huller i selskapet etter at 18.000 fikk sparken for å ha deltatt i aksjonene for å tvinge Chávez til å gå av eller hæren til å gripe inn i desember og januar. Bare i første kvartal gikk økonomien under med 29 prosent, og selv om annet og tredje kvartal hadde bedre tall å by på, går det fortsatt tilbake med økonomien.

Olje står for 75 prosent av Venezuelas eksportinntekter og 30 prosent av statsbudsjettets inntekter. Under aksjonsmånedene falt produksjonen til 150.000 fat om dagen.

Sabotasje
Kampen mellom Chávez og opposisjonen har blant annet stått om overføringene fra PVDSA til statskassa. Den nye fagbevegelsen CUTV har satt seg som mål å erobre selskapet tilbake fra det kristeligdemokratiske partiet COPEI og det sosialdemokratiske Acción Democrática (AD) som delte makt og privilegier siden militærdiktatoren Marcos Pérez Jiménes ble styrtet 23. januar 1958 og fram til Chávez' valgseier i 1998.

Finansdirektør José Gregorio Morales innrømmet i begynnelsen av august at selskapet har problemer med å få inn sine internasjonale fordringer, blant annet fordi det mangler dokumenter for leveranser fra før aksjonene lammet selskapet i desember. Dokumenter ble bevisst ødelagt på ordre fra toppsjefer i det gamle styret.

Fram til august var PVDSA ikke i stand til å produsere hele Venezuelas kvote på 2,9 millioner fat om dagen. USAs energidepartement anslo da produksjonen til vel 2,6 millioner fat. Oljebransjen opererer med kreditter på 90 dager.

Økonomisk ras
Den øvrige økonomien sliter fortsatt med ettervirkningene av den to måneder lange aksjonen. Tusenvis av bedrifter og småforetak gikk konkurs, og arbeidsløsheten røyk opp i 25 prosent. Fattigdommen har derfor ikke minket under Chávez. Ulike kilder hevder at det har steget fra rundt 75-80 til 83-85 prosent.

Statsbudsjettet er blitt redusert med en firedel, og energiminister Rafael Ramírez kunne i august opplyse at PVDSA ikke vil investere for mer enn to milliarder dollar i år, en tredel av hva selskapet la ut i året på 90-tallet for å holde produksjonen ved like, ifølge Financial Times.

Økonomien har satt Chávez' «bolivarske revolusjon», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar, i klemme i kampen mot hva presidenten kaller et «fascistisk oligarki», som har fylt sin konti i karibiske skatteparadis og som holder videokontakt med sine utsendte koner og barn i Miami. Nøden er en dårlig følgesvenn og tærer på løftene.

Chávez' sirkler
Chávez støtter seg på folke- eller nabolagskomiteene Circulos Bolivarianos (De bolivarske sirklene) som vil være helt avgjørende i mobiliseringen dersom det kommer til en folkeavstemning eller nyvalg.

Da Chávez vant sine historisk store valgseire i 1998 og 2000, hadde opposisjonen vansker med å stå samlet, selv om de til slutt fylket seg rundt forretningsmannen Henrique Salas Römer fra Proyecto Venezuela som en felles presidentkandidat.

I dag har opposisjonen krysset tidligere motsetninger, og samlet seg i CD med ett mål for øye. Opposisjonen sitter dessuten på flere guvernørposter som kan veie tungt, blant dem Enrique Mendoza i delstaten Miranda som grenser til hovedstaden Caracas.