Vi snakker på vår dialekt, for det er den vi kan best/ Vi snakker om vår virkelighet, fordi da blir det sannest/ Vi er født i Norge, hvorfor late som vi er fra utlandet? rapper Gatas Parlament på sporet «Vanvittig Utopi II» (fra «Holdning over underholdning», 2002) Og der har du egentlig det meste av det vi skal snakke om. Norsk rap og tilhørighet. Norsk rap og virkelighet. Sannhet. Og overført: autentisitet og representativitet. Hvorfor og på hvilken måte er rappen stedbunden? Hvorfor og på hvilken måte privat? Hvorfor og på hvilken måte representativ?

Det begynner med et gammalt refreng. Ett refreng som Gatas Parlament er vant til å lire av seg i intervjusammenheng. Det er DonMartin som sier det. Han sier:? Gatas Parlament ville ikke eksistert om vi var fra Holmenkollåsen.

De to andre i bandet, brødrene Aslak og Elling Borgersrud, nikker. Gatas Parlament er Gamlebyen og Romsås, sier de. Nei, gamle Oslo og Romsås. Et enda større ord: østkanten (kontra vest). En geografi som heller lager rapband enn rockeband, heller rapband enn symfoniorkester.

Gatas Parlament (GP) heller enn deLillos.

? Men det går ikke bare på geografi, fortsetter DonMartin, det er også snakk om sosiale sjikt. Da vi begynte å høre på rap en gang for lenge siden, var den et spark nedenfra. Et spark oppover. Og det passa oss. Nå er det veldig annerledes. I dag er rappen og punken blitt trender. Da jeg var kid på Romsås sto rap og rock steilt mot hverandre. Du hørte på det ene eller det andre. I dag er det ingen på Romsås som hører på rock. Det går i rap og tekno.

Og da er vi i gang. Vi har flytta oss fra Evita kaffebar til Naboens pub, på Grønlands Torg i hovedstaden, og snakker om hvordan rappen har blitt overgrunn ikke undergrunn, hvordan rapband er i ferd med, eller allerede har, erstatta rockebanda, som forbilder for 13-åringer og 30-åringer.

Aslak:? Jeg tror fortsatt norsk rap i veldig stor grad er en outsiderbevegelse. Men en med veldig medietekke.

? Hvorfor medietekke?

? Fordi alle, og kanskje særlig journalister, har lyst til å være ghetto. De aller fleste som jobber i underholdningsbransjen er opptatt av å late som, eller virke som, de ikke gjør det. De vil heller være ghetto.

DonMartin:? Og litt fordi rappen er kulest. Fordi alt annet bare er tomt og meningsløst og kjedelig.

Vi ler.

Representasjon

Rappen er ghetto fordi den er hverdagslig. Rappen er ghetto fordi den har bakkekontakt. Fordi sporene har mennesker med tilhørighet, med sosial bakgrunn, med fullt navn og i de beste tilfeller: en misjon.

? For det er vel sånn at en rocker kan spille inn hjerteskjærende plater, og samtidig være dritlykkelig på privaten. Men at det blir umulig for en rapper. Der må det være mer et ett til ett forhold mellom artist og uttrykk?

Elling (Elling Batman Zedong):? Jeg tror det er riktig observert. Hva det skyldes? At det er veldig kort mellom bakken og artistene. At du blir fort avslørt hvis du later som, for å si det sånn.

Aslak:? Eller sånn: Elling driver med rapkurs for ungdom og noe av det første du lærer der er å rappe ditt eget navn og hvor du kommer fra. Og det handler om mer enn lokal forankring.

(Som var journalistens uttrykk)

Elling Batman Zedong: ? Det handler om representasjon. At du skal representere plassen din. Eller bydelen. Eller klikken. Eller til og med: nasjonen.

? Men det er også slik at visse plasser, visse typer bydeler, produserer flere rappere og rapband enn andre?

Elling Batman Zedong:? Er det det?

Aslak:? Ja, det er det. Det kommer flere rapband fra østkanten enn vestkanten [i Oslo]. Og det betyr selvsagt noe, men kanskje ikke allverden. Oslo er tross alt en by med små forskjeller.

Hverdager

Elling Batman Zedong: ? Åkei, men jeg har mer å si om det å representere. Når en kultur tar skrittet ned på gata og tvinger vanligfolk til å representere hvor de er fra, og snakke om sin kultur, sin bakgrunn, så blir de nødt til, hvis det skjer i stort nok omfang, å bli politiske. Når beskrivelsen av hovedgata er uttømt, for å si det sånn. Og faktum er jo, det vet vi alt om, at mulighetene en marokkansk kid i gamlebyen har for å bli hørt, er vanvittig små. Og da er det en enorm hjelp å se seg selv skildret i populærkulturen. Finne en bekreftelse på at vi eksisterer.

Aslak:? Jeg vil si at hip hop-kulturen i all hovedsak fungerer progressivt. I det at den beskriver vanligfolks hverdager og idealer. Hip hop-kulturen har også fungert progressivt ovenfor det norske språket. Den har for eksempel gjort det kult å bruke dialekt. Vær nordlandsk, vær bergenser, det er greit, det er bra. Rappen er nesten den eneste populærkulturelle sjangeren som snakker norsk. Og har gjort det lenge. Dessuten er den en viktig politisk kamparena.

? Hva legger du i det?

Aslak: ? At norsk rap brukes daglig i politisk kamp. At rappere opptrer i demonstrasjoner. At rappen er med på å forme ungdommens politiske ideer. Sånn tror jeg vi kan si at prosjektet GP er vært veldig vellykka, og gjort sitt til at selvtilliten på den politiske venstresida har blitt styrka.

Matematikk

Vi kommer tilbake til identitet. Nei, identifisering. At flere og flere vil assosieres med rappen. Med hip hop-kulturen. DonMartin gjentar:? Fordi alle vil være ghetto. Ta journalistene i Akersgata. De er bare interessert i å skrive om de negative sidene ved rappen. Dop og fyll. At han eller han er misbruker. Og at det er dritkult. Et eksempel er måten Paperboys og Equicez blir presentert som narkomane på, og at det gjør musikken deres mer «ekte», eller: «autentisk». Vi mener at aktivisme er mye mer representativt for norsk rap enn dop og fyll er det.

Elling Batman Zedong:? Hvor mye dop og fyll tror du ikke det er i Akersgata, da? Som har fem hundre i året? Du skulle tro aktivisme var mer eksotisk for dem enn fyll og dop.

? Dette er jo det gamle rockparadigmet: sex og dop og så videre. Er det ikke like mye et ungdomsideal som preger rappen? Ser du for deg en Mick Jagger-aktig rapper som fortsatt driver på?

Aslak:? Hm. Jeg vet ikke.

Elling Batman Zedong:? Men det er helt klart at rappen krever hyppig innovasjon. Det er en fullkontaktsport i så måte, og du får fort høre det om du ikke er god nok. Ikke fresh nok.

DonMartin:? Ja, den tekniske utviklinga har bare de siste ti åra vært enorm. Før i tida kunne man slippe unna nesten med hva som helst. Ikke nå lenger.

Elling Batman Zedong:? Og jeg tror ikke det har med ungdom å gjøre. Det er den tekniske utviklinga. Folk faller av fordi de ikke holder seg oppdatert.

Aslak:? Det er som i matematikken. Geniene er ikke mer enn 20 år gamle.

DonMartin:? Essensen i hip hop er å være bedre enn motstanderen til enhver tid.

Derfor kan du ikke slappe av. Derfor må du på tærne. Derfor må du meie ned all motstand. Vinne. Fortsette videre. For alltid. Og viktigst av alt: Stå for der du er fra, ikke svikte det («Østkantens pøbelvelde»/ «Holdning over underholdning».)

Vi snakker på vår dialekt, for det er den vi kan best/ Vi snakker om vår virkelighet, fordi da blir det sannest/ Vi er født i Norge, hvorfor late som vi er fra utlandet? rapper Gatas Parlament på sporet «Vanvittig Utopi II» (fra «Holdning over underholdning», 2002) Og der har du egentlig det meste av det vi skal snakke om. Norsk rap og tilhørighet. Norsk rap og virkelighet. Sannhet. Og overført: autentisitet og representativitet. Hvorfor og på hvilken måte er rappen stedbunden? Hvorfor og på hvilken måte privat? Hvorfor og på hvilken måte representativ?

Det begynner med et gammalt refreng. Ett refreng som Gatas Parlament er vant til å lire av seg i intervjusammenheng. Det er DonMartin som sier det. Han sier:? Gatas Parlament ville ikke eksistert om vi var fra Holmenkollåsen.

De to andre i bandet, brødrene Aslak og Elling Borgersrud, nikker. Gatas Parlament er Gamlebyen og Romsås, sier de. Nei, gamle Oslo og Romsås. Et enda større ord: østkanten (kontra vest). En geografi som heller lager rapband enn rockeband, heller rapband enn symfoniorkester.

Gatas Parlament (GP) heller enn deLillos.

? Men det går ikke bare på geografi, fortsetter DonMartin, det er også snakk om sosiale sjikt. Da vi begynte å høre på rap en gang for lenge siden, var den et spark nedenfra. Et spark oppover. Og det passa oss. Nå er det veldig annerledes. I dag er rappen og punken blitt trender. Da jeg var kid på Romsås sto rap og rock steilt mot hverandre. Du hørte på det ene eller det andre. I dag er det ingen på Romsås som hører på rock. Det går i rap og tekno.

Og da er vi i gang. Vi har flytta oss fra Evita kaffebar til Naboens pub, på Grønlands Torg i hovedstaden, og snakker om hvordan rappen har blitt overgrunn ikke undergrunn, hvordan rapband er i ferd med, eller allerede har, erstatta rockebanda, som forbilder for 13-åringer og 30-åringer.

Aslak:? Jeg tror fortsatt norsk rap i veldig stor grad er en outsiderbevegelse. Men en med veldig medietekke.

? Hvorfor medietekke?

? Fordi alle, og kanskje særlig journalister, har lyst til å være ghetto. De aller fleste som jobber i underholdningsbransjen er opptatt av å late som, eller virke som, de ikke gjør det. De vil heller være ghetto.

DonMartin:? Og litt fordi rappen er kulest. Fordi alt annet bare er tomt og meningsløst og kjedelig.

Vi ler.

Representasjon
Rappen er ghetto fordi den er hverdagslig. Rappen er ghetto fordi den har bakkekontakt. Fordi sporene har mennesker med tilhørighet, med sosial bakgrunn, med fullt navn og i de beste tilfeller: en misjon.

? For det er vel sånn at en rocker kan spille inn hjerteskjærende plater, og samtidig være dritlykkelig på privaten. Men at det blir umulig for en rapper. Der må det være mer et ett til ett forhold mellom artist og uttrykk?

Elling (Elling Batman Zedong):? Jeg tror det er riktig observert. Hva det skyldes? At det er veldig kort mellom bakken og artistene. At du blir fort avslørt hvis du later som, for å si det sånn.

Aslak:? Eller sånn: Elling driver med rapkurs for ungdom og noe av det første du lærer der er å rappe ditt eget navn og hvor du kommer fra. Og det handler om mer enn lokal forankring.

(Som var journalistens uttrykk)

Elling Batman Zedong: ? Det handler om representasjon. At du skal representere plassen din. Eller bydelen. Eller klikken. Eller til og med: nasjonen.

? Men det er også slik at visse plasser, visse typer bydeler, produserer flere rappere og rapband enn andre?

Elling Batman Zedong:? Er det det?

Aslak:? Ja, det er det. Det kommer flere rapband fra østkanten enn vestkanten [i Oslo]. Og det betyr selvsagt noe, men kanskje ikke allverden. Oslo er tross alt en by med små forskjeller.

Hverdager
Elling Batman Zedong: ? Åkei, men jeg har mer å si om det å representere. Når en kultur tar skrittet ned på gata og tvinger vanligfolk til å representere hvor de er fra, og snakke om sin kultur, sin bakgrunn, så blir de nødt til, hvis det skjer i stort nok omfang, å bli politiske. Når beskrivelsen av hovedgata er uttømt, for å si det sånn. Og faktum er jo, det vet vi alt om, at mulighetene en marokkansk kid i gamlebyen har for å bli hørt, er vanvittig små. Og da er det en enorm hjelp å se seg selv skildret i populærkulturen. Finne en bekreftelse på at vi eksisterer.

Aslak:? Jeg vil si at hip hop-kulturen i all hovedsak fungerer progressivt. I det at den beskriver vanligfolks hverdager og idealer. Hip hop-kulturen har også fungert progressivt ovenfor det norske språket. Den har for eksempel gjort det kult å bruke dialekt. Vær nordlandsk, vær bergenser, det er greit, det er bra. Rappen er nesten den eneste populærkulturelle sjangeren som snakker norsk. Og har gjort det lenge. Dessuten er den en viktig politisk kamparena.

? Hva legger du i det?

Aslak: ? At norsk rap brukes daglig i politisk kamp. At rappere opptrer i demonstrasjoner. At rappen er med på å forme ungdommens politiske ideer. Sånn tror jeg vi kan si at prosjektet GP er vært veldig vellykka, og gjort sitt til at selvtilliten på den politiske venstresida har blitt styrka.

Matematikk
Vi kommer tilbake til identitet. Nei, identifisering. At flere og flere vil assosieres med rappen. Med hip hop-kulturen. DonMartin gjentar:? Fordi alle vil være ghetto. Ta journalistene i Akersgata. De er bare interessert i å skrive om de negative sidene ved rappen. Dop og fyll. At han eller han er misbruker. Og at det er dritkult. Et eksempel er måten Paperboys og Equicez blir presentert som narkomane på, og at det gjør musikken deres mer «ekte», eller: «autentisk». Vi mener at aktivisme er mye mer representativt for norsk rap enn dop og fyll er det.

Elling Batman Zedong:? Hvor mye dop og fyll tror du ikke det er i Akersgata, da? Som har fem hundre i året? Du skulle tro aktivisme var mer eksotisk for dem enn fyll og dop.

? Dette er jo det gamle rockparadigmet: sex og dop og så videre. Er det ikke like mye et ungdomsideal som preger rappen? Ser du for deg en Mick Jagger-aktig rapper som fortsatt driver på?

Aslak:? Hm. Jeg vet ikke.

Elling Batman Zedong:? Men det er helt klart at rappen krever hyppig innovasjon. Det er en fullkontaktsport i så måte, og du får fort høre det om du ikke er god nok. Ikke fresh nok.

DonMartin:? Ja, den tekniske utviklinga har bare de siste ti åra vært enorm. Før i tida kunne man slippe unna nesten med hva som helst. Ikke nå lenger.

Elling Batman Zedong:? Og jeg tror ikke det har med ungdom å gjøre. Det er den tekniske utviklinga. Folk faller av fordi de ikke holder seg oppdatert.

Aslak:? Det er som i matematikken. Geniene er ikke mer enn 20 år gamle.

DonMartin:? Essensen i hip hop er å være bedre enn motstanderen til enhver tid.

Derfor kan du ikke slappe av. Derfor må du på tærne. Derfor må du meie ned all motstand. Vinne. Fortsette videre. For alltid. Og viktigst av alt: Stå for der du er fra, ikke svikte det («Østkantens pøbelvelde»/ «Holdning over underholdning».)