Tilhengerne av president Hugo Chávez Frías har samlet inn 7,9 millioner underskrifter for kravet om å holde folkeavstemning for å få avsatt 38 opposisjonspolitikere i nasjonalforsamlingen i Caracas, melder BBC. Innsamlingen er et svar på tiltale mot opposisjonens egen underskriftskampanje om en folkavstemning mot presidenten.

Grunnloven, som ble innført gjennom en folkeavstemning på initiativ fra Chávez, åpner for at folk i valgte posisjoner skal kunne tilbakekalles gjennom folkeavstemninger og nyvalg etter halvgått løp dersom velgerne ønsker det. Det kan sammenlignes med slik det ble gjort i California, der guvernør Gray Davis falt for eget grep og måtte overlate roret til Arnold Schwarzenegger.

Gammel garde

De 38 er blinket ut fordi de motsetter seg de politiske og økonomiske reformene til Chávez, og fordi de alle er delaktige i kampanjen for å få presidenten avsatt, opplyser visepresident José Vicente Rangel til BBC. Politkerne har røtter i det sosialdemokratiske partiet Acción Democrática (AD) og det kristeligdemokratiske partiet Copei, som delte makt og privilegier i hele perioden fra diktaturets fall i 1957 til 1999, da Chávez vant en historisk stor seier i 1999.

AD og Copei representerer fortsatt næringslivet og den gamle garden i fagbevegelsen som har forsøkt å beholde det statlige oljeselskapet PDVSA som en bastion utenfor Chávez' rekkevidde. I dag er den nye fagbevegelsen Confederacíón Unitario de Trabajadores de Venezuela (CUTV), som støtter Chavez, langt større enn den sosialdemokratiske Confederatión de Trabajadores de Venezuela (CTV). Dette er mye på grunn av at CTV-bossen Carlos Ortega stilte seg i spissen for den økonomiske sabotasjekampanjen som industriforbundet dro i gang mot Chávez ved årsskiftet.

Underskriftkrig

Opposisjonsfronten Convegencia Democrático (CD) forsøker å samle 2,4 millioner underskrifter bak kravet om en folkeavstemning mot Chávez. Landets høyesterett avviste de innsamlede underskriftene som hadde blitt samlet inn i september. Opposisjonen hevdet å ha 2,7 millioner signaturer, mer enn de 20 prosent av velgerne som ordningen krever. Loven sier at Chávez kan bli avsatt dersom han får like mange stemmer mot seg som de han ble gjenvalgt med i 2000, om minst 25 prosent av velgerne deltar i folkeavstemningen.

Det er med andre ord en lang vei å gå for opposisjonen.

Klassekamp

Underskriftskampanjen er også et svar på tiltale for dem som hevder at dampen har gått ut av Chávez' «bolivarske revolusjon», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar.

Fattigdommen har ikke sunket nevneverdig, og er på vel 80-85 prosent, og mer enn halvparten av befolkningen livnærer seg fortsatt i den uformelle sektoren. Men for første gang siden begynnelsen av oljeboomen, blir stadig større deler av oljeinntektene nå brukt på sosiale prosjekter. Jordreformen som ble lagt fram i november i fjor, like før lock-outen ble satt i gang, retter seg mot det faktum at vel 60 prosent av all dyrkbar mark befinner seg i hendene på én prosent av innbyggerne.

Tilhengerne av president Hugo Chávez Frías har samlet inn 7,9 millioner underskrifter for kravet om å holde folkeavstemning for å få avsatt 38 opposisjonspolitikere i nasjonalforsamlingen i Caracas, melder BBC. Innsamlingen er et svar på tiltale mot opposisjonens egen underskriftskampanje om en folkavstemning mot presidenten.

Grunnloven, som ble innført gjennom en folkeavstemning på initiativ fra Chávez, åpner for at folk i valgte posisjoner skal kunne tilbakekalles gjennom folkeavstemninger og nyvalg etter halvgått løp dersom velgerne ønsker det. Det kan sammenlignes med slik det ble gjort i California, der guvernør Gray Davis falt for eget grep og måtte overlate roret til Arnold Schwarzenegger.

Gammel garde
De 38 er blinket ut fordi de motsetter seg de politiske og økonomiske reformene til Chávez, og fordi de alle er delaktige i kampanjen for å få presidenten avsatt, opplyser visepresident José Vicente Rangel til BBC. Politkerne har røtter i det sosialdemokratiske partiet Acción Democrática (AD) og det kristeligdemokratiske partiet Copei, som delte makt og privilegier i hele perioden fra diktaturets fall i 1957 til 1999, da Chávez vant en historisk stor seier i 1999.

AD og Copei representerer fortsatt næringslivet og den gamle garden i fagbevegelsen som har forsøkt å beholde det statlige oljeselskapet PDVSA som en bastion utenfor Chávez' rekkevidde. I dag er den nye fagbevegelsen Confederacíón Unitario de Trabajadores de Venezuela (CUTV), som støtter Chavez, langt større enn den sosialdemokratiske Confederatión de Trabajadores de Venezuela (CTV). Dette er mye på grunn av at CTV-bossen Carlos Ortega stilte seg i spissen for den økonomiske sabotasjekampanjen som industriforbundet dro i gang mot Chávez ved årsskiftet.

Underskriftkrig
Opposisjonsfronten Convegencia Democrático (CD) forsøker å samle 2,4 millioner underskrifter bak kravet om en folkeavstemning mot Chávez. Landets høyesterett avviste de innsamlede underskriftene som hadde blitt samlet inn i september. Opposisjonen hevdet å ha 2,7 millioner signaturer, mer enn de 20 prosent av velgerne som ordningen krever. Loven sier at Chávez kan bli avsatt dersom han får like mange stemmer mot seg som de han ble gjenvalgt med i 2000, om minst 25 prosent av velgerne deltar i folkeavstemningen.

Det er med andre ord en lang vei å gå for opposisjonen.

Klassekamp
Underskriftskampanjen er også et svar på tiltale for dem som hevder at dampen har gått ut av Chávez' «bolivarske revolusjon», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar.

Fattigdommen har ikke sunket nevneverdig, og er på vel 80-85 prosent, og mer enn halvparten av befolkningen livnærer seg fortsatt i den uformelle sektoren. Men for første gang siden begynnelsen av oljeboomen, blir stadig større deler av oljeinntektene nå brukt på sosiale prosjekter. Jordreformen som ble lagt fram i november i fjor, like før lock-outen ble satt i gang, retter seg mot det faktum at vel 60 prosent av all dyrkbar mark befinner seg i hendene på én prosent av innbyggerne.