? I dag har jeg mitt eget hus på Skarnes. Der skal jeg feire jula sammen med familien. Sånn har det ikke alltid vært, sier Elias Akselsen.

Tatersangeren har nå kommet med sin fjerde plate «Her kommer dine arme små», som i likhet med det han har utgitt tidligere har fått glitrende kritikker.

? Jeg har jobbet så mye med musikk i min tid. Mye har handlet om mitt eget folk, om taterne, om arven. Nå ville jeg lage en plate til å varme seg på, om noe alle mennesker har et forhold til, sier Akselsen.

Sorg, smerte og glede

Selv om dette ikke er en plate med spesiell tatermusikk, har han også plukket ut sanger laget av mennesker som har hatt en tilknytning til taterne, som Hans Adolph Brorson, Alf Prøysen, Jakob Sande og Hans Nielsen Hauge. Tateren John Georg Ljosdals «Juledrømmen» er med.

? Taterne har alltid brukt sangen til å uttrykke sorg, smerte og glede. Vi tok sanger fra bygdefolket og blandet det med vår egen sangtradisjon. Denne plata er et resultat av det. Her er flere julesanger jeg som tater ikke har hatt noe spesielt forhold til. Likevel vakre viser, som jeg synger slik jeg er lært opp til.

Såkalt «svevende intervall», å utnytte tonespekteret mellom hel- og halvtonene, er et av kjennemerkene til tatersangen. Du finner det igjen i den norske kvedetradisjonen og i orientalsk sang.

Rennestenssanger

Elias Akselsen er oldebarn av taterhøvdingen Stor-Johan og har reist på landeveien siden han var tre dager gammel. Å synge har han lært «bak hesterumpa og rundt leirbålet». 28 skoler gikk han på, fordelt over fire år. Men alt som kan minne om vitnemål, brant skoleverket opp. Slik kunne han aldri fullføre drømmen om å bli operasanger.

Selv om de stadig forsøkte, klarte verken barnevern, lensmann eller prest noensinne å få tak på ham, og han unngikk noen av de verste overgrepene norske myndigheter sto bak. Lobotomering og sterilisering var noe av det tatere i tvangsforvaring måtte gjennomgå.

18 år gammel dro han til Stockholm og overlevde som rennestenssanger.

? På den tiden besto livet mitt stort sett av politimenn og tømmermenn, sier han.

I Stockholm traff Akselsen Cornelis Vreeswijk, selv tater, som ble en god venn.

? Cornelis var spesiell. Stor, trøyst og sørgmodig. En fin mann og musiker.

I tillegg til Cornelis Vreeswijk har Elias Akselsen sunget med blant andre Fred Åkerstöm, Flamingokvartetten og Vikingarna. Kjent for alvor ble han da han i fjor ble nominert til Spellemannsprisen for plata «Hjemlandsklokker ? religiøse taterviser».

På tross av sviket fra den norske kirken, som var en av pådriverne i overgrepene mot taterne i hundreårsperioden fram til 1986, har religionen vært viktig for taterne.

? Den har vært urokkelig. Når alt annet sviktet, har vi hatt Gud, sier Akselsen, i dag lekpredikant i Pinsebevegelsen.

Ut av koia

Akselsen husker tilbake til barndommens julefeiringer, opplevelser han aldri glemmer.

? Vi bodde i telt for å kunne gå på skole, men vinteren 1957 hadde far fått låne en tømmerkoie oppe i fjellet. Så, lille julaften, banker det på døra. Utenfor sto lensmannen, presten og ordføreren. De hadde med seg en underskriftsliste fra folket i bygda. De ville ikke ha oss der. Min far, mor, jeg og mine seks søsken måtte begi oss ut i vintermørket. Ute var det 30 kuldegrader. Julekvelden havnet vi i et fjøs.

Det er sånn Akselsen husker juleferinger ? i koier og fjøs.

? Dyrene varmer, sier han.

? I fjøset er det ingen diskriminering.

Forfølgelsen av taterne er ennå ikke slutt. Akselsen forteller om hvordan familien hans i 1994 måtte flytte fra en bygd på Østlandet på grunn av mobbing og telefontrusler. I sommer ble familien hans nektet overnatting på en campingplass i Setesdal.

Elias Akselsen er ikke bitter. Men han kan heller ikke glemme.

? Vi lever i et kaldt samfunn. Jula er en tid for kynisk kommersialisme framfor varme. Min slekt har opplevd mye kynisme i vår tid, også i jula. Men musikken har ingen fiender, avslutter Akselsen.

Elias Akselsen

  Født i 1947, i taterhøvdingen Stor-Johans slekt

  Sanger og musiker

  Utgitt platene «Høstdrømmar», «Barn av den bortglemte rase», «Hjemlandsklokker» og nå «Her kommer dine arme små»

  Nominert til Spellemannsprisen i 2002, nylig tildelt Hedmarks fylkes kulturpris.

  Synger i Kampen kirke i Oslo 21. desember

? I dag har jeg mitt eget hus på Skarnes. Der skal jeg feire jula sammen med familien. Sånn har det ikke alltid vært, sier Elias Akselsen.

Tatersangeren har nå kommet med sin fjerde plate «Her kommer dine arme små», som i likhet med det han har utgitt tidligere har fått glitrende kritikker.

? Jeg har jobbet så mye med musikk i min tid. Mye har handlet om mitt eget folk, om taterne, om arven. Nå ville jeg lage en plate til å varme seg på, om noe alle mennesker har et forhold til, sier Akselsen.

Sorg, smerte og glede
Selv om dette ikke er en plate med spesiell tatermusikk, har han også plukket ut sanger laget av mennesker som har hatt en tilknytning til taterne, som Hans Adolph Brorson, Alf Prøysen, Jakob Sande og Hans Nielsen Hauge. Tateren John Georg Ljosdals «Juledrømmen» er med.

? Taterne har alltid brukt sangen til å uttrykke sorg, smerte og glede. Vi tok sanger fra bygdefolket og blandet det med vår egen sangtradisjon. Denne plata er et resultat av det. Her er flere julesanger jeg som tater ikke har hatt noe spesielt forhold til. Likevel vakre viser, som jeg synger slik jeg er lært opp til.

Såkalt «svevende intervall», å utnytte tonespekteret mellom hel- og halvtonene, er et av kjennemerkene til tatersangen. Du finner det igjen i den norske kvedetradisjonen og i orientalsk sang.

Rennestenssanger
Elias Akselsen er oldebarn av taterhøvdingen Stor-Johan og har reist på landeveien siden han var tre dager gammel. Å synge har han lært «bak hesterumpa og rundt leirbålet». 28 skoler gikk han på, fordelt over fire år. Men alt som kan minne om vitnemål, brant skoleverket opp. Slik kunne han aldri fullføre drømmen om å bli operasanger.

Selv om de stadig forsøkte, klarte verken barnevern, lensmann eller prest noensinne å få tak på ham, og han unngikk noen av de verste overgrepene norske myndigheter sto bak. Lobotomering og sterilisering var noe av det tatere i tvangsforvaring måtte gjennomgå.

18 år gammel dro han til Stockholm og overlevde som rennestenssanger.

? På den tiden besto livet mitt stort sett av politimenn og tømmermenn, sier han.

I Stockholm traff Akselsen Cornelis Vreeswijk, selv tater, som ble en god venn.

? Cornelis var spesiell. Stor, trøyst og sørgmodig. En fin mann og musiker.

I tillegg til Cornelis Vreeswijk har Elias Akselsen sunget med blant andre Fred Åkerstöm, Flamingokvartetten og Vikingarna. Kjent for alvor ble han da han i fjor ble nominert til Spellemannsprisen for plata «Hjemlandsklokker ? religiøse taterviser».

På tross av sviket fra den norske kirken, som var en av pådriverne i overgrepene mot taterne i hundreårsperioden fram til 1986, har religionen vært viktig for taterne.

? Den har vært urokkelig. Når alt annet sviktet, har vi hatt Gud, sier Akselsen, i dag lekpredikant i Pinsebevegelsen.

Ut av koia
Akselsen husker tilbake til barndommens julefeiringer, opplevelser han aldri glemmer.

? Vi bodde i telt for å kunne gå på skole, men vinteren 1957 hadde far fått låne en tømmerkoie oppe i fjellet. Så, lille julaften, banker det på døra. Utenfor sto lensmannen, presten og ordføreren. De hadde med seg en underskriftsliste fra folket i bygda. De ville ikke ha oss der. Min far, mor, jeg og mine seks søsken måtte begi oss ut i vintermørket. Ute var det 30 kuldegrader. Julekvelden havnet vi i et fjøs.

Det er sånn Akselsen husker juleferinger ? i koier og fjøs.

? Dyrene varmer, sier han.

? I fjøset er det ingen diskriminering.

Forfølgelsen av taterne er ennå ikke slutt. Akselsen forteller om hvordan familien hans i 1994 måtte flytte fra en bygd på Østlandet på grunn av mobbing og telefontrusler. I sommer ble familien hans nektet overnatting på en campingplass i Setesdal.

Elias Akselsen er ikke bitter. Men han kan heller ikke glemme.

? Vi lever i et kaldt samfunn. Jula er en tid for kynisk kommersialisme framfor varme. Min slekt har opplevd mye kynisme i vår tid, også i jula. Men musikken har ingen fiender, avslutter Akselsen.

Elias Akselsen

  Født i 1947, i taterhøvdingen Stor-Johans slekt

  Sanger og musiker

  Utgitt platene «Høstdrømmar», «Barn av den bortglemte rase», «Hjemlandsklokker» og nå «Her kommer dine arme små»

  Nominert til Spellemannsprisen i 2002, nylig tildelt Hedmarks fylkes kulturpris.

  Synger i Kampen kirke i Oslo 21. desember