Kompakt i tida
The Scotsman har gjort det i Skottland, Die Welt-Kompakt i Tyskland, The Times i England og Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten i Sverige. Halvert størrelsen. Vår egen Aftenposten lar det slett ikke gå upåaktet hen at avisa fra 2. januar dropper fullformatet og går tabloid. Så regnes også tidas massive omlegging til tabloid i europeisk presse som botemiddel for det globale fallet i avislesinga. Aftenposten håper på den samme tendensen som for eksempel den engelske kvalitetsavisa The Independent nøt godt av etter at den halverte formatet: Opplaget økte med 4,5 prosent.
Det viser seg at tabloidformatet appellerer mer til unge avislesere - som i utgangspunktet er en vanskelig og viktig målgruppe. Da den danske avisa Information la om til tabloid i høst, ble det påpekt at formatet samsvarer med to viktige tendenser: Vi lever et nomadeliv og trenger derfor kompakte bruksgjenstander vi kan ta med oss. Tabloidformatet er hendig, fleksibelt, gir overblikk og fokus. Det er mer leservennlig.
Men som pressehistoriker Hans Fredrik Dahl har påpekt: Et avisformat er dypest sett en kulturell form. Det store formatet har klare estetiske fortrinn og tilbyr mer dramatikk på «bla' plan»; det vil si at mye skjer i bilder og overskrifter. Fullformatet åpner for dyptpløyende artikler, større variasjon mellom redaksjonelt stoff og annonser, samt store annonser.
I Norge er vi vant til å tenke tabloid som like mye knyttet til innhold som til form. Vi er inspirert av den engelske avistradisjonen der tabloidavisene er populistiske og mindre seriøse løssalgsaviser som skal tjene penger på forsida hver dag. Men tabloid betyr ikke nødvendigvis useriøs. Land som Spania, Italia, Frankrike og Tyskland har tradisjon for kvalitetsaviser i mindre format, som El País, Libération og La Republica. Dette er i ferd med å spre seg, og om 20 år vil fullformatavisa være død, ifølge den ledende amerikanske avisdesigneren Mario García.
Vi er konservative, og aldri så lite nostalgiske, når det gjelder utviklingen av mediene. Det er fullt forståelig, men som avisdesigneren Steffen Gulmann tørt kommenterte i anledning Informations nye format: Da Penguin-bøkene ble introdusert, gjorde man for første gang noe med de helt ubrytelige tradisjoner for hvordan en bok skulle se ut. En seriøs bok skulle være innbundet, ha lærrygg og bære preg av en viss eksklusivitet. Men «Ulysses» er like uleselig i Penguin-utgaven ...
Går vi historisk til verks, ser vi at det er lite ved den opprinnelige begrunnelsen for fullformatet det er verdt å tviholde på. Formatet ble utviklet i 1712, da det ble innført skatt på engelske aviser basert på sideantall. Den gang var aviser heller ikke noe demokratisk massemedium, det var en luksusvare beregnet på de få. Da betydde ikke avisas størrelse noe - eller det var kanskje nettopp det det gjorde?
Uttrykket tabloid brukt i avissammenheng stammer fra tidlig 1900-tall. Opprinnelig er det et medisinsk uttrykk, som betegner tablett-lignende medikamenter, og uttrykket ble etter hvert brukt om alt som var smått og komprimert. Tabloid journalistikk var altså kort og forsimplet journalistikk. Men tabloidisering bør ikke lenger forveksles med format. Aftenposten kan gå «up-» eller «down marked» uavhengig av størrelsen. Den kan beholde sitt gamle nyhetstrøkk samtidig som den fra søndag blir mer leser- enn annonsørvennlig.
I England omtales aviser som går fra fullformat til halv størrelse som kompaktaviser. Uttrykket stammer visstnok fra The Independent sitt slagord: «The Quality Compact». Kompaktavis er et begrep vi bør ta i bruk i Norge også. Vi ville kanskje bekymre oss mindre med en egen kategori for aviser som Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet - til forskjell fra en tabloid som VG.
The Scotsman har gjort det i Skottland, Die Welt-Kompakt i Tyskland, The Times i England og Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten i Sverige. Halvert størrelsen. Vår egen Aftenposten lar det slett ikke gå upåaktet hen at avisa fra 2. januar dropper fullformatet og går tabloid. Så regnes også tidas massive omlegging til tabloid i europeisk presse som botemiddel for det globale fallet i avislesinga. Aftenposten håper på den samme tendensen som for eksempel den engelske kvalitetsavisa The Independent nøt godt av etter at den halverte formatet: Opplaget økte med 4,5 prosent.
Det viser seg at tabloidformatet appellerer mer til unge avislesere - som i utgangspunktet er en vanskelig og viktig målgruppe. Da den danske avisa Information la om til tabloid i høst, ble det påpekt at formatet samsvarer med to viktige tendenser: Vi lever et nomadeliv og trenger derfor kompakte bruksgjenstander vi kan ta med oss. Tabloidformatet er hendig, fleksibelt, gir overblikk og fokus. Det er mer leservennlig.
Men som pressehistoriker Hans Fredrik Dahl har påpekt: Et avisformat er dypest sett en kulturell form. Det store formatet har klare estetiske fortrinn og tilbyr mer dramatikk på «bla' plan»; det vil si at mye skjer i bilder og overskrifter. Fullformatet åpner for dyptpløyende artikler, større variasjon mellom redaksjonelt stoff og annonser, samt store annonser.
I Norge er vi vant til å tenke tabloid som like mye knyttet til innhold som til form. Vi er inspirert av den engelske avistradisjonen der tabloidavisene er populistiske og mindre seriøse løssalgsaviser som skal tjene penger på forsida hver dag. Men tabloid betyr ikke nødvendigvis useriøs. Land som Spania, Italia, Frankrike og Tyskland har tradisjon for kvalitetsaviser i mindre format, som El País, Libération og La Republica. Dette er i ferd med å spre seg, og om 20 år vil fullformatavisa være død, ifølge den ledende amerikanske avisdesigneren Mario García.
Vi er konservative, og aldri så lite nostalgiske, når det gjelder utviklingen av mediene. Det er fullt forståelig, men som avisdesigneren Steffen Gulmann tørt kommenterte i anledning Informations nye format: Da Penguin-bøkene ble introdusert, gjorde man for første gang noe med de helt ubrytelige tradisjoner for hvordan en bok skulle se ut. En seriøs bok skulle være innbundet, ha lærrygg og bære preg av en viss eksklusivitet. Men «Ulysses» er like uleselig i Penguin-utgaven ...
Går vi historisk til verks, ser vi at det er lite ved den opprinnelige begrunnelsen for fullformatet det er verdt å tviholde på. Formatet ble utviklet i 1712, da det ble innført skatt på engelske aviser basert på sideantall. Den gang var aviser heller ikke noe demokratisk massemedium, det var en luksusvare beregnet på de få. Da betydde ikke avisas størrelse noe - eller det var kanskje nettopp det det gjorde?
Uttrykket tabloid brukt i avissammenheng stammer fra tidlig 1900-tall. Opprinnelig er det et medisinsk uttrykk, som betegner tablett-lignende medikamenter, og uttrykket ble etter hvert brukt om alt som var smått og komprimert. Tabloid journalistikk var altså kort og forsimplet journalistikk. Men tabloidisering bør ikke lenger forveksles med format. Aftenposten kan gå «up-» eller «down marked» uavhengig av størrelsen. Den kan beholde sitt gamle nyhetstrøkk samtidig som den fra søndag blir mer leser- enn annonsørvennlig.
I England omtales aviser som går fra fullformat til halv størrelse som kompaktaviser. Uttrykket stammer visstnok fra The Independent sitt slagord: «The Quality Compact». Kompaktavis er et begrep vi bør ta i bruk i Norge også. Vi ville kanskje bekymre oss mindre med en egen kategori for aviser som Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet - til forskjell fra en tabloid som VG.
