Patos til folket
I kveld og i morgen kveld benker vi oss foran skjermen for å høre hva kongen og statsministeren har å si oss. Professor i nordisk, Kjell Lars Berge, synes nyttårstaler er et snodig, men også interessant fenomen. Ikke minst ser vi hva som karakteriserer den norske varianten når vi sammenlikner den med andre lands taler.
- I fjor kunne vi se en voldsom forskjell på kronprins Haakon og dronning Elisabeths taler, sier Kjell Lars Berge.
- Haakon snakket om sykdommen til faren, om venner, betydningen av tid og spedde på med historier om Nasse Nøff, helt i tråd med den litt intime rollen som er blitt hans og Mette-Marits stil. Talen var nær og personlig, nesten betroende, mener Berge.
Dronning Elisabeths tale den 25. desember i fjor, representerte imidlertid det stikk motsatte. Hun er som en fyrstinne som distansert og nådig stiger ned og taler til sitt folk. På mange måter er hun et symptom på at engelskmennene egentlig aldri har hatt et skikkelig oppgjør med adelen, synes Berge.
- Det var dessuten et Storbritannia i krig hun skulle tale til, forteller Berge. Fjernsynet viser hvordan hun kom ut av bilen og håndhilste på en kommandørkaptein. Under talen stod hun i en militærleir blant stridsvogner drapert med røde kors-flagg. Et militærkorps spilte nasjonalsangen.
Imperialisme og religion
- En slags levning av det imperialistiske England?- Ja, man skulle nesten ikke tro det var mulig. Det verste var da hun nærmest sammenliknet seg selv med Jesus, sier Kjell Lars Berge og viser oss talen til dronning Elisabeth:
«I believe there is a lesson for us all here. It is that each of us can achieve much more if we work together as members of a team. The Founder of the Christian Faith himself chose twelve disciples to help him with his ministry.»
- Noe som særpreger de norske talene, er det totale fraværet av religion, sier Berge. Han mener det er en god indikasjon på at vi er blitt et sekularisert samfunn.
Men 1800-tallsbildet av Norge har vi åpenbart holdt fast ved. Bildene som avsluttet sekvensen til kronprinsens tale var det nasjonalromantiske bildet av Norge - der vises det flott natur i ulike årstider og vakker solnedgang. Norge blir identifisert med natur, vann og berg og er tydeligvis ikke et sted der folk bor i byer og drikker kaffe latte.
- Her har vi det samme bildet av Norge som vises ved OL og Grand Prix, det er de samme bildene hver gang, turistbrosjyren av Norge.
Logos, etos, patos
Berge påpeker at det i retorikken finnes tre overtalelsesmidler:- Logos er ordene og argumentene i det du sier. Etos forteller hvilken troverdighet hele din skikkelse har. Hvem du er i kraft av deg selv og ditt embete. Det er vel dette svenskekongen sliter litt med. Patos er den delen av talen som henvender seg direkte til folks følelser.
Berge mener en nyttårstale er mest preget av de to siste elementene. Etos har konge og statsminister i kraft av sine titler og sine stillinger. Elementer av patos ser vi når statsoverhodet forteller små historier om vennskap eller samhold. Det som imidlertid virkelig er patos er bildene på slutten, der Norge framstilles mytisk og mystisk gjennom storslagen natur.
- Det som kjennetegner den norske regentens og statsministerens tale - som de fleste statsoverhoder i andre land - er at det de sier er helt ukontroversielt og ganske forutsigbart. Slik må det jo bli når de skal appellere til alle. Det skal være relevant, men ikke for relevant, da vil det splitte befolkningen som jo har ulike meninger. Det eneste som var en smule kontroversielt for noen ved kronprinsens tale i fjor, var at han kom inn på det multikulturelle samfunnet.
- Så hva vil kongen si oss i kveld?
- Flodbølgen i Asia vil helt klart være tema. Han vil snakke om globale utfordringer, omsorg og den tredje verden. Kongen vil riktignok ikke være like personlig som kronprinsen var i fjor. Men han vil sikkert nevne at det er hyggelig med familieforøkelser i kongehuset.
- Og statsministeren?
- Igjen Asia og bistand. Statsministerens tale blir ofte en glanset versjon av regjeringens politikk. Hva de gjør og hva de har gjort for så og så mange. Statsministeren vil kanskje komme inn på de dårlige skoleresultatene og si at regjeringen prioriterer skolepolitikk. Og så vil han si at det er viktig å ta vare på de eldre. Mobbing har blitt tatt opp før, kanskje det blir nevnt igjen. Og ellers? Pensjonsreformen?
Tja. Nyttårstalene sier mye om et samfunn - og lite.
I kveld og i morgen kveld benker vi oss foran skjermen for å høre hva kongen og statsministeren har å si oss. Professor i nordisk, Kjell Lars Berge, synes nyttårstaler er et snodig, men også interessant fenomen. Ikke minst ser vi hva som karakteriserer den norske varianten når vi sammenlikner den med andre lands taler.
- I fjor kunne vi se en voldsom forskjell på kronprins Haakon og dronning Elisabeths taler, sier Kjell Lars Berge.
- Haakon snakket om sykdommen til faren, om venner, betydningen av tid og spedde på med historier om Nasse Nøff, helt i tråd med den litt intime rollen som er blitt hans og Mette-Marits stil. Talen var nær og personlig, nesten betroende, mener Berge.
Dronning Elisabeths tale den 25. desember i fjor, representerte imidlertid det stikk motsatte. Hun er som en fyrstinne som distansert og nådig stiger ned og taler til sitt folk. På mange måter er hun et symptom på at engelskmennene egentlig aldri har hatt et skikkelig oppgjør med adelen, synes Berge.
- Det var dessuten et Storbritannia i krig hun skulle tale til, forteller Berge. Fjernsynet viser hvordan hun kom ut av bilen og håndhilste på en kommandørkaptein. Under talen stod hun i en militærleir blant stridsvogner drapert med røde kors-flagg. Et militærkorps spilte nasjonalsangen.
Imperialisme og religion
- En slags levning av det imperialistiske England?
- Ja, man skulle nesten ikke tro det var mulig. Det verste var da hun nærmest sammenliknet seg selv med Jesus, sier Kjell Lars Berge og viser oss talen til dronning Elisabeth:
«I believe there is a lesson for us all here. It is that each of us can achieve much more if we work together as members of a team. The Founder of the Christian Faith himself chose twelve disciples to help him with his ministry.»
- Noe som særpreger de norske talene, er det totale fraværet av religion, sier Berge. Han mener det er en god indikasjon på at vi er blitt et sekularisert samfunn.
Men 1800-tallsbildet av Norge har vi åpenbart holdt fast ved. Bildene som avsluttet sekvensen til kronprinsens tale var det nasjonalromantiske bildet av Norge - der vises det flott natur i ulike årstider og vakker solnedgang. Norge blir identifisert med natur, vann og berg og er tydeligvis ikke et sted der folk bor i byer og drikker kaffe latte.
- Her har vi det samme bildet av Norge som vises ved OL og Grand Prix, det er de samme bildene hver gang, turistbrosjyren av Norge.
Logos, etos, patos
Berge påpeker at det i retorikken finnes tre overtalelsesmidler:
- Logos er ordene og argumentene i det du sier. Etos forteller hvilken troverdighet hele din skikkelse har. Hvem du er i kraft av deg selv og ditt embete. Det er vel dette svenskekongen sliter litt med. Patos er den delen av talen som henvender seg direkte til folks følelser.
Berge mener en nyttårstale er mest preget av de to siste elementene. Etos har konge og statsminister i kraft av sine titler og sine stillinger. Elementer av patos ser vi når statsoverhodet forteller små historier om vennskap eller samhold. Det som imidlertid virkelig er patos er bildene på slutten, der Norge framstilles mytisk og mystisk gjennom storslagen natur.
- Det som kjennetegner den norske regentens og statsministerens tale - som de fleste statsoverhoder i andre land - er at det de sier er helt ukontroversielt og ganske forutsigbart. Slik må det jo bli når de skal appellere til alle. Det skal være relevant, men ikke for relevant, da vil det splitte befolkningen som jo har ulike meninger. Det eneste som var en smule kontroversielt for noen ved kronprinsens tale i fjor, var at han kom inn på det multikulturelle samfunnet.
- Så hva vil kongen si oss i kveld?
- Flodbølgen i Asia vil helt klart være tema. Han vil snakke om globale utfordringer, omsorg og den tredje verden. Kongen vil riktignok ikke være like personlig som kronprinsen var i fjor. Men han vil sikkert nevne at det er hyggelig med familieforøkelser i kongehuset.
- Og statsministeren?
- Igjen Asia og bistand. Statsministerens tale blir ofte en glanset versjon av regjeringens politikk. Hva de gjør og hva de har gjort for så og så mange. Statsministeren vil kanskje komme inn på de dårlige skoleresultatene og si at regjeringen prioriterer skolepolitikk. Og så vil han si at det er viktig å ta vare på de eldre. Mobbing har blitt tatt opp før, kanskje det blir nevnt igjen. Og ellers? Pensjonsreformen?
Tja. Nyttårstalene sier mye om et samfunn - og lite.
