Innflytelse

Tirsdag 21. desember, 2004
Både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt godt imot Ap-leder Jens Stoltenbergs invitasjon til et samarbeid om et felles forslag til ny pensjonsreform. SVs Øystein Djupedal har tidligere stilt seg positiv til forslaget fra Aps programkomité der partiet slutter seg til LOs krav om å beholde avtalefestet pensjon, forsvare den offentlige tjenestepensjonen og innføre tjenestepensjon for alle. Baksiden av medaljen er at Arbeiderpartiet samtidig går god for pensjonskommisjonens omfattende innstrammingsforslag. Det vil føre til at økende levealder slår ut i lavere pensjon, samtidig som pensjonene ikke lenger følger lønnsutviklingen. I sum vil disse innstrammingene føre til at det offentlige pensjonstilbudet blir dårligere enn i dag, ikke minst sammenlignet med inntekten en arbeidstaker har før hun går av med pensjon. Og det er tross alt det mest relevante sammenligningsgrunnlaget.
Spørsmålet er hva SV og Senterpartiets skal bidra med når de setter seg ned sammen med Ap for å utforme en felles pensjonsinnstilling. Begge partiene har stilt som forutsetning at den sosiale profilen blir endret. SVs nestleder Henriette Westhrin har allerede i pensjonskommisjonen foreslått en helt annen fordelingsnøkkel. Sp har også stilt krav om at de lavtlønnede må komme bedre ut. Dette er sentrale krav, selv om det også er viktig å passe på at utbetalingene til folk med midlere inntekter ikke blir for lave, slik at de blir drevet til å kjøpe private pensjonsordninger, noe som i sin tur vil svekke det kollektive pensjonssystemet.
Vi tror de to partiene gjør lurt i å bruke den muligheten de nå har til å påvirke den endelige pensjonsreformen, til også å hindre at innstrammingene blir for store. Framtidas pensjonssystem må være bærekraftig, men det oppnår man primært gjennom å skape enighet og oppslutning i befolkningen og i det politiske systemet om hvordan pensjonssystemet skal utformes. Når vi vet at brede befolkningsgrupper ønsker å prioritere en god pensjonsordning framfor ytterligere vekst i det private forbruket, bør Senterpartiet og SV bruke sin innflytelse til å sørge for at det blir mulig.
Både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt godt imot Ap-leder Jens Stoltenbergs invitasjon til et samarbeid om et felles forslag til ny pensjonsreform. SVs Øystein Djupedal har tidligere stilt seg positiv til forslaget fra Aps programkomité der partiet slutter seg til LOs krav om å beholde avtalefestet pensjon, forsvare den offentlige tjenestepensjonen og innføre tjenestepensjon for alle. Baksiden av medaljen er at Arbeiderpartiet samtidig går god for pensjonskommisjonens omfattende innstrammingsforslag. Det vil føre til at økende levealder slår ut i lavere pensjon, samtidig som pensjonene ikke lenger følger lønnsutviklingen. I sum vil disse innstrammingene føre til at det offentlige pensjonstilbudet blir dårligere enn i dag, ikke minst sammenlignet med inntekten en arbeidstaker har før hun går av med pensjon. Og det er tross alt det mest relevante sammenligningsgrunnlaget.
Spørsmålet er hva SV og Senterpartiets skal bidra med når de setter seg ned sammen med Ap for å utforme en felles pensjonsinnstilling. Begge partiene har stilt som forutsetning at den sosiale profilen blir endret. SVs nestleder Henriette Westhrin har allerede i pensjonskommisjonen foreslått en helt annen fordelingsnøkkel. Sp har også stilt krav om at de lavtlønnede må komme bedre ut. Dette er sentrale krav, selv om det også er viktig å passe på at utbetalingene til folk med midlere inntekter ikke blir for lave, slik at de blir drevet til å kjøpe private pensjonsordninger, noe som i sin tur vil svekke det kollektive pensjonssystemet.
Vi tror de to partiene gjør lurt i å bruke den muligheten de nå har til å påvirke den endelige pensjonsreformen, til også å hindre at innstrammingene blir for store. Framtidas pensjonssystem må være bærekraftig, men det oppnår man primært gjennom å skape enighet og oppslutning i befolkningen og i det politiske systemet om hvordan pensjonssystemet skal utformes. Når vi vet at brede befolkningsgrupper ønsker å prioritere en god pensjonsordning framfor ytterligere vekst i det private forbruket, bør Senterpartiet og SV bruke sin innflytelse til å sørge for at det blir mulig.










