Spørsmålstegnet er misvisende. Den siste uka har LOs ledelse helt klart stilt seg opp blant dem som vil rive ned vesentlige deler av arbeidsfolks alderspensjon. Kampen for å få tjenestepensjon til dem som ikke har det, holder også på å bli kraftig undergravd.

Som fagorganisert i LO og som samfunnsengasjert menneske er jeg opprørt. Men jeg setter spørsmålstegnet der i håp om at LOs ledelse kan snu.

LOs ledelse støtter nå at pensjonsalderen skal økes! Ja, du leste riktig. Fagbevegelsen har i årtier kjempet for lavere pensjonsalder - i det minste slik at de som ønsker det, skal kunne gå av tidligere enn 67 år med tilnærmet full pensjon.

LOs ledelse står nå arm i arm med Arbeiderpartiets ledelse når det gjelder forslaget om å innføre delingstall. Det vil si at dersom forventet levealder for pensjonister øker, så vil du ikke lenger få full pensjon når du går av ved 67 års alder. Hvis forventet levealder for pensjonister f.eks. er 4,5 år lenger i 2050 enn i 2010, må du vente til du fyller 70 år for å kunne gå av med full pensjon!

Dette standpunktet har Gerd-Liv Valla stemt for i Aps programkomité. I tråd med Aps linje har LO sentralt nå droppet de kravene som dreier seg om folketrygden. De kjører utelukkende på tjenestepensjon og AFP, som er viktige saker, men som ikke berettiger at folketrygden blir ødelagt.

Å få en viss tjenestepensjon etter at folketrygden er drastisk svekket, blir som å spare på skillingen og la daleren gå. Når Ap vil innføre delingstall også for tjenestepensjoner, betyr det dessuten kraftig undergraving av alle de tjenestepensjonene som garanterer en viss ytelse.

Dette er dobbelt ille fordi LO vet hva de gjør. LO er nemlig velsignet med en sjeføkonom, Stein Reegård, som har stått på i skrift og tale for å avsløre hvilket alvorlig og unødvendig angrep pensjonskommisjonens innstilling er.

«De som påstår at det er nødvendig med en pensjonsreform, driver høyrepropaganda, eller så er det utsagn fra folk som vil selge sine egne produkter», sa han på en pensjonskonferanse i august. Han påpeker at de sterkt økte oljeinntektene gjør at det trengs svært beskjedne skatteøkninger for å finansiere en opprettholdt folketrygd. Han påpeker at svekket offentlig pensjon vil føre til at folk og bedrifter må betale desto mer i pensjonspremier i private ordninger - hvis de har råd til det. Samfunnsøkonomisk er pensjonsutgifter i statlig eller privat regi ett fett i den forstand at de må betales. Men det er slett ikke ett fett når det gjelder fordelingsvirkning og når det gjelder privatkapitalens økonomiske makt.

I juni skrev LO: «Etter LOs syn vil Pensjonskommisjonens forslag innebære at Norge får et dårligere pensjonssystem for arbeidstakere enn de fleste land vi gjerne sammenlikner oss med. Den universelle statlige ordning (dvs. 'den moderniserte folketrygden') vil gi en pensjonsdekning som faller mot 40 prosent for gjennomsnittlige lønninger, mest på linje med det vi nå finner i USA og Storbritannia.» Så påpekte LO at en obligatorisk tjenestepensjon kan rette opp noe av dette, men langtfra nok.

Ap har nå sluttet seg til hovedtrekkene i forslaget til pensjonsreform. Ap supplerer med ganske løse formuleringer om AFP og med nye, undergravende forslag om delingstall også for tjenestepensjoner. Så presenterer man nyanseforskjellene mellom Ap og regjeringen som svære greier.

Dagsavisen i går slo an tonen: «Torsdag stilte Ap-lederen tøffe krav til hvordan framtidens pensjon skal se ut. Flere av kravene er tunge å svelge for regjeringen. Nå forsterker han pensjonsstriden. Stoltenberg vil nemlig ta kontakt med SV og Sp for å få til rød-grønn enighet før stortingsbehandlingen.»

LO-ledelsen må presses til å gjenoppta forsvaret av folketrygden, og til å gå imot undergraving av tjenestepensjonssaken. Bånd til Ap-ledelsen må ikke føre til at en av fagbevegelsens viktigste saker i dette århundre blir låst fast i et partipolitisk spill.

@sitat:«LO-ledelsen må presses til å gjenoppta forsvaret av folketrygden»@

Spørsmålstegnet er misvisende. Den siste uka har LOs ledelse helt klart stilt seg opp blant dem som vil rive ned vesentlige deler av arbeidsfolks alderspensjon. Kampen for å få tjenestepensjon til dem som ikke har det, holder også på å bli kraftig undergravd.

Som fagorganisert i LO og som samfunnsengasjert menneske er jeg opprørt. Men jeg setter spørsmålstegnet der i håp om at LOs ledelse kan snu.

LOs ledelse støtter nå at pensjonsalderen skal økes! Ja, du leste riktig. Fagbevegelsen har i årtier kjempet for lavere pensjonsalder - i det minste slik at de som ønsker det, skal kunne gå av tidligere enn 67 år med tilnærmet full pensjon.

LOs ledelse står nå arm i arm med Arbeiderpartiets ledelse når det gjelder forslaget om å innføre delingstall. Det vil si at dersom forventet levealder for pensjonister øker, så vil du ikke lenger få full pensjon når du går av ved 67 års alder. Hvis forventet levealder for pensjonister f.eks. er 4,5 år lenger i 2050 enn i 2010, må du vente til du fyller 70 år for å kunne gå av med full pensjon!

Dette standpunktet har Gerd-Liv Valla stemt for i Aps programkomité. I tråd med Aps linje har LO sentralt nå droppet de kravene som dreier seg om folketrygden. De kjører utelukkende på tjenestepensjon og AFP, som er viktige saker, men som ikke berettiger at folketrygden blir ødelagt.

Å få en viss tjenestepensjon etter at folketrygden er drastisk svekket, blir som å spare på skillingen og la daleren gå. Når Ap vil innføre delingstall også for tjenestepensjoner, betyr det dessuten kraftig undergraving av alle de tjenestepensjonene som garanterer en viss ytelse.

Dette er dobbelt ille fordi LO vet hva de gjør. LO er nemlig velsignet med en sjeføkonom, Stein Reegård, som har stått på i skrift og tale for å avsløre hvilket alvorlig og unødvendig angrep pensjonskommisjonens innstilling er.
«De som påstår at det er nødvendig med en pensjonsreform, driver høyrepropaganda, eller så er det utsagn fra folk som vil selge sine egne produkter», sa han på en pensjonskonferanse i august. Han påpeker at de sterkt økte oljeinntektene gjør at det trengs svært beskjedne skatteøkninger for å finansiere en opprettholdt folketrygd. Han påpeker at svekket offentlig pensjon vil føre til at folk og bedrifter må betale desto mer i pensjonspremier i private ordninger - hvis de har råd til det. Samfunnsøkonomisk er pensjonsutgifter i statlig eller privat regi ett fett i den forstand at de må betales. Men det er slett ikke ett fett når det gjelder fordelingsvirkning og når det gjelder privatkapitalens økonomiske makt.

I juni skrev LO: «Etter LOs syn vil Pensjonskommisjonens forslag innebære at Norge får et dårligere pensjonssystem for arbeidstakere enn de fleste land vi gjerne sammenlikner oss med. Den universelle statlige ordning (dvs. 'den moderniserte folketrygden') vil gi en pensjonsdekning som faller mot 40 prosent for gjennomsnittlige lønninger, mest på linje med det vi nå finner i USA og Storbritannia.» Så påpekte LO at en obligatorisk tjenestepensjon kan rette opp noe av dette, men langtfra nok.

Ap har nå sluttet seg til hovedtrekkene i forslaget til pensjonsreform. Ap supplerer med ganske løse formuleringer om AFP og med nye, undergravende forslag om delingstall også for tjenestepensjoner. Så presenterer man nyanseforskjellene mellom Ap og regjeringen som svære greier.

Dagsavisen i går slo an tonen: «Torsdag stilte Ap-lederen tøffe krav til hvordan framtidens pensjon skal se ut. Flere av kravene er tunge å svelge for regjeringen. Nå forsterker han pensjonsstriden. Stoltenberg vil nemlig ta kontakt med SV og Sp for å få til rød-grønn enighet før stortingsbehandlingen.»

LO-ledelsen må presses til å gjenoppta forsvaret av folketrygden, og til å gå imot undergraving av tjenestepensjonssaken. Bånd til Ap-ledelsen må ikke føre til at en av fagbevegelsens viktigste saker i dette århundre blir låst fast i et partipolitisk spill.
@sitat:«LO-ledelsen må presses til å gjenoppta forsvaret av folketrygden»@