- Yoko Ono lagde konseptkunst lenge før konseptkunsten var etablert som sjanger, sier Hanne Beate Ueland, medkurator for utstillingen «Yoko Ono. Horizontal Memories», som åpner på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i januar.

Nå er store deler av samtidskunsten konseptbasert, det vil si bygget rundt en tekst eller en idé - der tanken bak verket er viktigere enn håndverket og selve utførelsen. Men Yoko Ono regnes ikke alltid lenger med blant de store. Det er fremdeles noe i John Lennons utsagn om at Yoko Ono er verdens mest ukjente kunstner. «Alle kjenner hennes navn, men ingen vet hva hun gjør», sa han.

Nå får vi anledning til å stifte nærmere bekjentskap med enken etter John Lennon. Hun kommer selv til hovedstaden i januar og skal blant annet opptre med en performance på filmklubben Cinemateket. Hun vil også presentere et helt nytt kunstverk, i tillegg til flere poetiske, politiske og nyskapende verk fra 1960-tallet til i dag. Tverrfaglig avantgardisme og publikums deltakelse og ettertanke er stikkord.

Musikk som billedkunst

- Ono kom fra Japan til New York på slutten av 50-tallet. Den gang var hun gift med den berømte japanske komponisten Ichiyanagi Toshi. Hun er utdannet innen klassisk sang og piano, og jobbet i begynnelsen særlig med musikk. Den berømte samtidskomponisten John Cage var en sentral skikkelse i miljøet hun vanket i. Noen av Onos tidligste konseptuelle arbeider tar utgangspunkt i en kombinasjon av tekst og virkelige lyder, forteller Ueland, som særlig har jobbet med kunstnerens musikk og lydkunst.

Ono bemerket seg som komponist og utøver i kunstmetropolen, og hadde blant annet en større konsert i Carnegie Recital Hall i 1961. Men Onos musikk kom i skyggen av John Lennons.

- Yoko Ono koblet avantgardemusikk med rock og har utgitt en rekke plater. Karakteristisk er at hun bruker stemmen sin på en uredd og spennende måte og med stor kraft. Artister som Björk og Kate Bush er tydelig inspirert av Yoko Ono, som benytter hele stemmespekteret fra det helt svake og sensible, til avanserte skrik, sier Ueland.

En del av lydverkene, som «Cough Piece» og «Blueprint for a Sunrise», blir å oppleve på Astrup Fearnley.

Publikum deltar

Yoko Ono behandler gjerne tekst som en instrumentell del av et maleri.

- Hun var en av de første kunstnerne som reduserte kunstverket til en tekstbasert idé. Kunstneren er ikke opptatt av den visuelle presentasjonen av teksten, men av selve meningsopplevelsen, sier Ueland.

- Hun er også svært opptatt av publikums direkte deltakelse?

- Ja. I det helt nye kunstverket «OnoChord» må publikum selv, ved hjelp av lommelykter og et instruksjonskort navigere seg vei i et mørklagt rom fullt av spindelvevaktige tråder. Innerst i rommet vises en film av kunstneren som uten lyd og ved hjelp av blinkende lys fra en lommelykt uttaler ordene «I love you», forteller Ueland.

Med på utstillingen er også det mer kjente «Wish Three», der publikum kan henge lapper med ønskene sine opp på et ønsketre - lapper som Yoko Ono ikke leser, men bevarer som et menneskelig og politisk dokument for ettertida.

Museet har dessuten invitert Hans Ulrich Obrist til å være kurator for verket «Water Event». Sammen med Ono vil Obrist invitere vel 50 kunstnere fra hele verden til å lage en beholder hver som kan inneholde vann. Vannet i beholderne skal dedikeres til en bestemt person, land eller sak, og alle beholderne vil bli stilt ut i museet som en del av utstillingen. Dette politiske verket gjennomførte kunstneren første gang i 1971.

Også noen av kunstnerens feministiske verk blir å se i januar. Onos kanskje mest kjente performance, «Cut Piece» (1964), der publikum får komme opp på scenen og klippe klærne av kunstneren, viser den poteniselle brutaliteten i den såkalte nøytrale presentasjonen av den nakne kvinnekroppen opp gjennom kunsthistorien. Den 71-år gamle kunstneren gjorde performance-forestillingen igjen i Paris ifjor.

- En svært sterk opplevelse for de som var til stede. Vi vil i samarbeid med Cinemateket sette opp et filmprogram som blant annet inneholder filmen «Rape» (1969), om en jente som blir angrepet av to kameramenn og forfulgt inn i leiligheten sin, som et bilde på mediebrutaliteten. Dessuten deler vi ut buttons med bilder fra fotoserien «My Mummy was Beautiful», som viser fotografier av brystet og underlivet til en kvinne, sier Ueland.

Dette er en del av utstillingens «Take Away»-prosjekt. Ono er opptatt av å bryte barrieren til publikum, og møte mennesker i andre rom enn i galleriet. Astrup Fearnley har inngått en samarbeidsavtale med selskapet Clear Channel og viser tekstbaserte verk og bilder fra «My Mummy was Beautiful» på reklameplakater over hele Oslo. Filmer av konseptkunstneren vil også bli vist i en egen utstilling i kunstpassasjen på Jernbanetorget T-banestasjon og flere av verkene hennes vil bare eksistere som instruksjoner på mobiltelefon og via internett - slik når kunsten også ut over hovedstadens grenser.

- Vi vil vise bredden og appellen i det Yoko Ono gjør. Hun engasjerer seg i kjønnspolitikk og finner stadig nye måter å formidle sitt budskap om kjærlighet og fred på, sier Ueland

Utstillingen åpner på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 22. januar.

@sitat:«Hun engasjerer seg i kjønnspolitikk, mot Bush og finner stadig nye måter å formidle sitt budskap om kjærlighet og fred på»

hanne beate ueland, kurator astrup fearnley

@@sitat:«Yoko Ono lagde konseptkunst lenge før konseptkunsten var etablert som sjanger»

hanne beate ueland, kurator astrup fearnley

@

- Yoko Ono lagde konseptkunst lenge før konseptkunsten var etablert som sjanger, sier Hanne Beate Ueland, medkurator for utstillingen «Yoko Ono. Horizontal Memories», som åpner på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i januar.

Nå er store deler av samtidskunsten konseptbasert, det vil si bygget rundt en tekst eller en idé - der tanken bak verket er viktigere enn håndverket og selve utførelsen. Men Yoko Ono regnes ikke alltid lenger med blant de store. Det er fremdeles noe i John Lennons utsagn om at Yoko Ono er verdens mest ukjente kunstner. «Alle kjenner hennes navn, men ingen vet hva hun gjør», sa han.

Nå får vi anledning til å stifte nærmere bekjentskap med enken etter John Lennon. Hun kommer selv til hovedstaden i januar og skal blant annet opptre med en performance på filmklubben Cinemateket. Hun vil også presentere et helt nytt kunstverk, i tillegg til flere poetiske, politiske og nyskapende verk fra 1960-tallet til i dag. Tverrfaglig avantgardisme og publikums deltakelse og ettertanke er stikkord.

Musikk som billedkunst
- Ono kom fra Japan til New York på slutten av 50-tallet. Den gang var hun gift med den berømte japanske komponisten Ichiyanagi Toshi. Hun er utdannet innen klassisk sang og piano, og jobbet i begynnelsen særlig med musikk. Den berømte samtidskomponisten John Cage var en sentral skikkelse i miljøet hun vanket i. Noen av Onos tidligste konseptuelle arbeider tar utgangspunkt i en kombinasjon av tekst og virkelige lyder, forteller Ueland, som særlig har jobbet med kunstnerens musikk og lydkunst.

Ono bemerket seg som komponist og utøver i kunstmetropolen, og hadde blant annet en større konsert i Carnegie Recital Hall i 1961. Men Onos musikk kom i skyggen av John Lennons.

- Yoko Ono koblet avantgardemusikk med rock og har utgitt en rekke plater. Karakteristisk er at hun bruker stemmen sin på en uredd og spennende måte og med stor kraft. Artister som Björk og Kate Bush er tydelig inspirert av Yoko Ono, som benytter hele stemmespekteret fra det helt svake og sensible, til avanserte skrik, sier Ueland.

En del av lydverkene, som «Cough Piece» og «Blueprint for a Sunrise», blir å oppleve på Astrup Fearnley.

Publikum deltar
Yoko Ono behandler gjerne tekst som en instrumentell del av et maleri.

- Hun var en av de første kunstnerne som reduserte kunstverket til en tekstbasert idé. Kunstneren er ikke opptatt av den visuelle presentasjonen av teksten, men av selve meningsopplevelsen, sier Ueland.

- Hun er også svært opptatt av publikums direkte deltakelse?

- Ja. I det helt nye kunstverket «OnoChord» må publikum selv, ved hjelp av lommelykter og et instruksjonskort navigere seg vei i et mørklagt rom fullt av spindelvevaktige tråder. Innerst i rommet vises en film av kunstneren som uten lyd og ved hjelp av blinkende lys fra en lommelykt uttaler ordene «I love you», forteller Ueland.

Med på utstillingen er også det mer kjente «Wish Three», der publikum kan henge lapper med ønskene sine opp på et ønsketre - lapper som Yoko Ono ikke leser, men bevarer som et menneskelig og politisk dokument for ettertida.

Museet har dessuten invitert Hans Ulrich Obrist til å være kurator for verket «Water Event». Sammen med Ono vil Obrist invitere vel 50 kunstnere fra hele verden til å lage en beholder hver som kan inneholde vann. Vannet i beholderne skal dedikeres til en bestemt person, land eller sak, og alle beholderne vil bli stilt ut i museet som en del av utstillingen. Dette politiske verket gjennomførte kunstneren første gang i 1971.

Også noen av kunstnerens feministiske verk blir å se i januar. Onos kanskje mest kjente performance, «Cut Piece» (1964), der publikum får komme opp på scenen og klippe klærne av kunstneren, viser den poteniselle brutaliteten i den såkalte nøytrale presentasjonen av den nakne kvinnekroppen opp gjennom kunsthistorien. Den 71-år gamle kunstneren gjorde performance-forestillingen igjen i Paris ifjor.

- En svært sterk opplevelse for de som var til stede. Vi vil i samarbeid med Cinemateket sette opp et filmprogram som blant annet inneholder filmen «Rape» (1969), om en jente som blir angrepet av to kameramenn og forfulgt inn i leiligheten sin, som et bilde på mediebrutaliteten. Dessuten deler vi ut buttons med bilder fra fotoserien «My Mummy was Beautiful», som viser fotografier av brystet og underlivet til en kvinne, sier Ueland.

Dette er en del av utstillingens «Take Away»-prosjekt. Ono er opptatt av å bryte barrieren til publikum, og møte mennesker i andre rom enn i galleriet. Astrup Fearnley har inngått en samarbeidsavtale med selskapet Clear Channel og viser tekstbaserte verk og bilder fra «My Mummy was Beautiful» på reklameplakater over hele Oslo. Filmer av konseptkunstneren vil også bli vist i en egen utstilling i kunstpassasjen på Jernbanetorget T-banestasjon og flere av verkene hennes vil bare eksistere som instruksjoner på mobiltelefon og via internett - slik når kunsten også ut over hovedstadens grenser.

- Vi vil vise bredden og appellen i det Yoko Ono gjør. Hun engasjerer seg i kjønnspolitikk og finner stadig nye måter å formidle sitt budskap om kjærlighet og fred på, sier Ueland

Utstillingen åpner på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 22. januar.
@sitat:«Hun engasjerer seg i kjønnspolitikk, mot Bush og finner stadig nye måter å formidle sitt budskap om kjærlighet og fred på»
hanne beate ueland, kurator astrup fearnley
@@sitat:«Yoko Ono lagde konseptkunst lenge før konseptkunsten var etablert som sjanger»
hanne beate ueland, kurator astrup fearnley
@