Fredag 17. desember 2004
Valguro i Irak
Eks-CIA agenten Iyad Allawi er én av tusenvis av kandidater som stiller til valg i Irak. Men valgkampen akkompagneres av bombeaksjoner og en massiv valgboikott er i vente.

Fristen for alle som ønsket å stille som kandidat til valget i Irak gikk ut onsdag, og i går ble det klart at til sammen 6400 kandidater er kandidater ved valget den 30. januar 2005. Kandidatene stiller på 100 ulike lister, der 66 er rene partilister, mens 25 er individuelle kandidater og ni er koalisjonslister som består av flere partier.

Blant kandidatene er nåværende statsminister for den USA-innsatte midlertidige regjeringen, Iyad Allawi, som nødig vil miste den posisjonen han har fått av amerikanerne etter at Saddams regime ble kastet våren 2003. Selv har den tidligere CIA-agenten uttalt at han stiller fordi han vil arbeide for «nasjonal enhet».

Bombe i Kerbala

Samtidig som kandidatene gjør seg klare til å starte valgkamen, rystes Irak av flere bomber.

I det sjiamuslimske Kerbala eksploderte det en bombe like ved den hellige Imam-Hussein-moskeen. 12 personer ble drept, mens 40 ble såret i eksplosjonen.

Blant de sårede var Sjeik Abd al-Mahdi al-Karabalai, som anses å være nært tilknyttet den innflytelsesrike sjialederen Storayatolla Ali al-Sistani.

Ingen tok ansvar for bomben, og det er uklart om angrepet var politisk motivert. Men blant koalisjonslistene i valget er en bred sjiamuslimsk allianse som støttes av Ali al-Sistani.

Sørvest i Bagdad ble innbyggerne igjen vitne til en eksplosjon, men det ble ikke meldt om noen drepte. I løpet av de siste dagene har også flere bilbomber blitt sprengt utenfor inngangen til den såkalte grønne sonen, som huser overgangsregjeringen til Iyad Allawi og det amerikanske ambassadekomplekset med kontoret til USAs ambassadør John Negroponte.

I nabolaget al-Jamia vest for Bagdad har det også brutt ut flere kamper mellom væpnede opprørere og amerikanske styrker. Trefningene skal ha startet da opprørne angrep en amerikansk militærkonvoi på veien som fører til flyplassen i Bagdad, ifølge den arabiske tv-kanalen al-Jazeera.

Avviser utesettelse

Både sekulære og sunnimuslimske partier har bedt om en utsettelse av valget på seks måneder, noe Allawis midlertidige regjering har avvist.

Den sunnimuslimske diplomatveteranen Adnan Pachachi er blant de som ønsker at regjeringen skal forsøke å forhandle mer med opprørerne. Han frykter at valgdeltakelsen vil bli «under ti prosent» i sunniområder der opprørerne har stor støtte.

Siden Irak blir behandlet som en samlet enhet i valget, vil dette også gi det sjiamuslimske sør og det kurdiske nord «mer politisk tyngde», uttalte Pachachi ifølge AFP.

USAs tidligere president Jimmy Carter har advart om at valget ikke er noen garanti for å få stabilitet i Irak.

- Jeg har vanskelig for å se hvordan helt grunnleggende forutsetninger for et fritt og trygt valg skal kunne sikres på én måned. Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt, uttalte Carter ifølge NTB.

Et alternativ ville ifølge Carter være å la stemmegivningen finne sted over en periode på noen uker, eller bare i visse deler av landet. Men dette er heller ingen garanti:

- Det eksisterer etter mitt syn ikke nok sikkerhet der til å kunne avholde noe legitimt valg. Jeg håper at jeg tar feil, og at de til en viss grad vil lykkes.

Bush advarer

USAs president George W. Bush kom i går med en advarsel til Iraks naboland om ikke å «blande seg inn» i Iraks anliggende under valget:

- Vi vil fortsette å gjøre det klart, både til Syria og Iran, at [...] det ikke er i deres interesse å blande seg inn i Iraks interne forhold, advarte Bush etter et møte med den italienske statsministeren Silvio Berlusconi.

Iraks forsvarsminister Hazem Shaalan har tidligere anklaget Syria og Iran for å organisere terroraksjoner i Irak, og karakteriserte spesielt Iran som «Iraks farligste fiende», ifølge AFP.

@sitat:«Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt»

jimmy carter

@

Fristen for alle som ønsket å stille som kandidat til valget i Irak gikk ut onsdag, og i går ble det klart at til sammen 6400 kandidater er kandidater ved valget den 30. januar 2005. Kandidatene stiller på 100 ulike lister, der 66 er rene partilister, mens 25 er individuelle kandidater og ni er koalisjonslister som består av flere partier.

Blant kandidatene er nåværende statsminister for den USA-innsatte midlertidige regjeringen, Iyad Allawi, som nødig vil miste den posisjonen han har fått av amerikanerne etter at Saddams regime ble kastet våren 2003. Selv har den tidligere CIA-agenten uttalt at han stiller fordi han vil arbeide for «nasjonal enhet».

Bombe i Kerbala
Samtidig som kandidatene gjør seg klare til å starte valgkamen, rystes Irak av flere bomber.

I det sjiamuslimske Kerbala eksploderte det en bombe like ved den hellige Imam-Hussein-moskeen. 12 personer ble drept, mens 40 ble såret i eksplosjonen.

Blant de sårede var Sjeik Abd al-Mahdi al-Karabalai, som anses å være nært tilknyttet den innflytelsesrike sjialederen Storayatolla Ali al-Sistani.

Ingen tok ansvar for bomben, og det er uklart om angrepet var politisk motivert. Men blant koalisjonslistene i valget er en bred sjiamuslimsk allianse som støttes av Ali al-Sistani.

Sørvest i Bagdad ble innbyggerne igjen vitne til en eksplosjon, men det ble ikke meldt om noen drepte. I løpet av de siste dagene har også flere bilbomber blitt sprengt utenfor inngangen til den såkalte grønne sonen, som huser overgangsregjeringen til Iyad Allawi og det amerikanske ambassadekomplekset med kontoret til USAs ambassadør John Negroponte.

I nabolaget al-Jamia vest for Bagdad har det også brutt ut flere kamper mellom væpnede opprørere og amerikanske styrker. Trefningene skal ha startet da opprørne angrep en amerikansk militærkonvoi på veien som fører til flyplassen i Bagdad, ifølge den arabiske tv-kanalen al-Jazeera.

Avviser utesettelse
Både sekulære og sunnimuslimske partier har bedt om en utsettelse av valget på seks måneder, noe Allawis midlertidige regjering har avvist.

Den sunnimuslimske diplomatveteranen Adnan Pachachi er blant de som ønsker at regjeringen skal forsøke å forhandle mer med opprørerne. Han frykter at valgdeltakelsen vil bli «under ti prosent» i sunniområder der opprørerne har stor støtte.

Siden Irak blir behandlet som en samlet enhet i valget, vil dette også gi det sjiamuslimske sør og det kurdiske nord «mer politisk tyngde», uttalte Pachachi ifølge AFP.

USAs tidligere president Jimmy Carter har advart om at valget ikke er noen garanti for å få stabilitet i Irak.

- Jeg har vanskelig for å se hvordan helt grunnleggende forutsetninger for et fritt og trygt valg skal kunne sikres på én måned. Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt, uttalte Carter ifølge NTB.

Et alternativ ville ifølge Carter være å la stemmegivningen finne sted over en periode på noen uker, eller bare i visse deler av landet. Men dette er heller ingen garanti:

- Det eksisterer etter mitt syn ikke nok sikkerhet der til å kunne avholde noe legitimt valg. Jeg håper at jeg tar feil, og at de til en viss grad vil lykkes.

Bush advarer
USAs president George W. Bush kom i går med en advarsel til Iraks naboland om ikke å «blande seg inn» i Iraks anliggende under valget:

- Vi vil fortsette å gjøre det klart, både til Syria og Iran, at [...] det ikke er i deres interesse å blande seg inn i Iraks interne forhold, advarte Bush etter et møte med den italienske statsministeren Silvio Berlusconi.

Iraks forsvarsminister Hazem Shaalan har tidligere anklaget Syria og Iran for å organisere terroraksjoner i Irak, og karakteriserte spesielt Iran som «Iraks farligste fiende», ifølge AFP.
@sitat:«Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt»
jimmy carter
@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.29
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk