Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Propaganda-kamp i Pentagon

Yohan Shanmugaratnam17. desember 2004

Sentrale krefter i Pentagon vil ha større frihet til å manipulere informasjon og plante nyheter i utenlandsk presse, også i allierte land.

Ifølge offiserer i Pentagon foregår det en het debatt på høyt nivå om hvor langt den militære ledelsen skal gå for å «manipulere informasjon for å påvirke opinionen i utlandet», skriver New York Times. Hovedspørsmålet dreier seg om hvorvidt hæren skal gå inn for et offisielt program som tar i bruk feilinformering for å forme offentlighetens synspunkter i utlandet.

Valguro i Irak

Yohan Shanmugaratnam17. desember 2004

Eks-CIA agenten Iyad Allawi er én av tusenvis av kandidater som stiller til valg i Irak. Men valgkampen akkompagneres av bombeaksjoner og en massiv valgboikott er i vente.

Fristen for alle som ønsket å stille som kandidat til valget i Irak gikk ut onsdag, og i går ble det klart at til sammen 6400 kandidater er kandidater ved valget den 30. januar 2005. Kandidatene stiller på 100 ulike lister, der 66 er rene partilister, mens 25 er individuelle kandidater og ni er koalisjonslister som består av flere partier.

Masete om teater

Fredrik Drevon17. desember 2004

Et Dinamo-sponset brobyggingsforsøk mellom Blindern og BI kollapser i tragikomisk helgeseminar.

Anne-Britt Gran:«Vår teatrale tid. Om iscensatte identiteter, ekte merkevarer og varige mén»Dinamo 2004«Man er altså ikke ikke-meg, men heller ikke 'meg'.» Dette skriver teaterviter Anne-Britt Gran om sitt yndlingsbegrep, detuuttalt teatrale. Sitatet er Grans bok i et peanøttskall, og man har såvidt rukket å lese bokens tittel før det knaser i jekslene. Mener Gran at identiteter er iscenesatte og at merkevarer er ekte? Eller er formuleringen et fiffig paradoks ment å trekke tilhørere til et seminar på Sundvolden hotell? Gran hevder at det teatrale, opp gjennom historien fra Platon til Ibsen, har blitt urettmessig plassert av samfunnet i en skurkerolle. Prosjektet hennes er å applaudere det teatrale, og forklare hva som gjør vår tid teatral. Boken er elendig. For det første er ikke forfatterens nøkkelbegreper samspilte. For det andre har hun ingen originale poeng, men etteraper kildene sine. For det tredje er Grans tro på det uuttalt teatrale basert på en postmoderne hviskelek hvis budskap er en bråte floskler.