Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Eks-CIA agenten Iyad Allawi er én av tusenvis av kandidater som stiller til valg i Irak. Men valgkampen akkompagneres av bombeaksjoner og en massiv valgboikott er i vente.

Fristen for alle som ønsket å stille som kandidat til valget i Irak gikk ut onsdag, og i går ble det klart at til sammen 6400 kandidater er kandidater ved valget den 30. januar 2005. Kandidatene stiller på 100 ulike lister, der 66 er rene partilister, mens 25 er individuelle kandidater og ni er koalisjonslister som består av flere partier.

Blant kandidatene er nåværende statsminister for den USA-innsatte midlertidige regjeringen, Iyad Allawi, som nødig vil miste den posisjonen han har fått av amerikanerne etter at Saddams regime ble kastet våren 2003. Selv har den tidligere CIA-agenten uttalt at han stiller fordi han vil arbeide for «nasjonal enhet».

Bombe i Kerbala

Samtidig som kandidatene gjør seg klare til å starte valgkamen, rystes Irak av flere bomber.

I det sjiamuslimske Kerbala eksploderte det en bombe like ved den hellige Imam-Hussein-moskeen. 12 personer ble drept, mens 40 ble såret i eksplosjonen.

Blant de sårede var Sjeik Abd al-Mahdi al-Karabalai, som anses å være nært tilknyttet den innflytelsesrike sjialederen Storayatolla Ali al-Sistani.

Ingen tok ansvar for bomben, og det er uklart om angrepet var politisk motivert. Men blant koalisjonslistene i valget er en bred sjiamuslimsk allianse som støttes av Ali al-Sistani.

Sørvest i Bagdad ble innbyggerne igjen vitne til en eksplosjon, men det ble ikke meldt om noen drepte. I løpet av de siste dagene har også flere bilbomber blitt sprengt utenfor inngangen til den såkalte grønne sonen, som huser overgangsregjeringen til Iyad Allawi og det amerikanske ambassadekomplekset med kontoret til USAs ambassadør John Negroponte.

I nabolaget al-Jamia vest for Bagdad har det også brutt ut flere kamper mellom væpnede opprørere og amerikanske styrker. Trefningene skal ha startet da opprørne angrep en amerikansk militærkonvoi på veien som fører til flyplassen i Bagdad, ifølge den arabiske tv-kanalen al-Jazeera.

Avviser utesettelse

Både sekulære og sunnimuslimske partier har bedt om en utsettelse av valget på seks måneder, noe Allawis midlertidige regjering har avvist.

Den sunnimuslimske diplomatveteranen Adnan Pachachi er blant de som ønsker at regjeringen skal forsøke å forhandle mer med opprørerne. Han frykter at valgdeltakelsen vil bli «under ti prosent» i sunniområder der opprørerne har stor støtte.

Siden Irak blir behandlet som en samlet enhet i valget, vil dette også gi det sjiamuslimske sør og det kurdiske nord «mer politisk tyngde», uttalte Pachachi ifølge AFP.

USAs tidligere president Jimmy Carter har advart om at valget ikke er noen garanti for å få stabilitet i Irak.

- Jeg har vanskelig for å se hvordan helt grunnleggende forutsetninger for et fritt og trygt valg skal kunne sikres på én måned. Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt, uttalte Carter ifølge NTB.

Et alternativ ville ifølge Carter være å la stemmegivningen finne sted over en periode på noen uker, eller bare i visse deler av landet. Men dette er heller ingen garanti:

- Det eksisterer etter mitt syn ikke nok sikkerhet der til å kunne avholde noe legitimt valg. Jeg håper at jeg tar feil, og at de til en viss grad vil lykkes.

Bush advarer

USAs president George W. Bush kom i går med en advarsel til Iraks naboland om ikke å «blande seg inn» i Iraks anliggende under valget:

- Vi vil fortsette å gjøre det klart, både til Syria og Iran, at [...] det ikke er i deres interesse å blande seg inn i Iraks interne forhold, advarte Bush etter et møte med den italienske statsministeren Silvio Berlusconi.

Iraks forsvarsminister Hazem Shaalan har tidligere anklaget Syria og Iran for å organisere terroraksjoner i Irak, og karakteriserte spesielt Iran som «Iraks farligste fiende», ifølge AFP.

@sitat:«Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt»

jimmy carter

@

Fristen for alle som ønsket å stille som kandidat til valget i Irak gikk ut onsdag, og i går ble det klart at til sammen 6400 kandidater er kandidater ved valget den 30. januar 2005. Kandidatene stiller på 100 ulike lister, der 66 er rene partilister, mens 25 er individuelle kandidater og ni er koalisjonslister som består av flere partier.

Blant kandidatene er nåværende statsminister for den USA-innsatte midlertidige regjeringen, Iyad Allawi, som nødig vil miste den posisjonen han har fått av amerikanerne etter at Saddams regime ble kastet våren 2003. Selv har den tidligere CIA-agenten uttalt at han stiller fordi han vil arbeide for «nasjonal enhet».

Bombe i Kerbala
Samtidig som kandidatene gjør seg klare til å starte valgkamen, rystes Irak av flere bomber.

I det sjiamuslimske Kerbala eksploderte det en bombe like ved den hellige Imam-Hussein-moskeen. 12 personer ble drept, mens 40 ble såret i eksplosjonen.

Blant de sårede var Sjeik Abd al-Mahdi al-Karabalai, som anses å være nært tilknyttet den innflytelsesrike sjialederen Storayatolla Ali al-Sistani.

Ingen tok ansvar for bomben, og det er uklart om angrepet var politisk motivert. Men blant koalisjonslistene i valget er en bred sjiamuslimsk allianse som støttes av Ali al-Sistani.

Sørvest i Bagdad ble innbyggerne igjen vitne til en eksplosjon, men det ble ikke meldt om noen drepte. I løpet av de siste dagene har også flere bilbomber blitt sprengt utenfor inngangen til den såkalte grønne sonen, som huser overgangsregjeringen til Iyad Allawi og det amerikanske ambassadekomplekset med kontoret til USAs ambassadør John Negroponte.

I nabolaget al-Jamia vest for Bagdad har det også brutt ut flere kamper mellom væpnede opprørere og amerikanske styrker. Trefningene skal ha startet da opprørne angrep en amerikansk militærkonvoi på veien som fører til flyplassen i Bagdad, ifølge den arabiske tv-kanalen al-Jazeera.

Avviser utesettelse
Både sekulære og sunnimuslimske partier har bedt om en utsettelse av valget på seks måneder, noe Allawis midlertidige regjering har avvist.

Den sunnimuslimske diplomatveteranen Adnan Pachachi er blant de som ønsker at regjeringen skal forsøke å forhandle mer med opprørerne. Han frykter at valgdeltakelsen vil bli «under ti prosent» i sunniområder der opprørerne har stor støtte.

Siden Irak blir behandlet som en samlet enhet i valget, vil dette også gi det sjiamuslimske sør og det kurdiske nord «mer politisk tyngde», uttalte Pachachi ifølge AFP.

USAs tidligere president Jimmy Carter har advart om at valget ikke er noen garanti for å få stabilitet i Irak.

- Jeg har vanskelig for å se hvordan helt grunnleggende forutsetninger for et fritt og trygt valg skal kunne sikres på én måned. Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt, uttalte Carter ifølge NTB.

Et alternativ ville ifølge Carter være å la stemmegivningen finne sted over en periode på noen uker, eller bare i visse deler av landet. Men dette er heller ingen garanti:

- Det eksisterer etter mitt syn ikke nok sikkerhet der til å kunne avholde noe legitimt valg. Jeg håper at jeg tar feil, og at de til en viss grad vil lykkes.

Bush advarer
USAs president George W. Bush kom i går med en advarsel til Iraks naboland om ikke å «blande seg inn» i Iraks anliggende under valget:

- Vi vil fortsette å gjøre det klart, både til Syria og Iran, at [...] det ikke er i deres interesse å blande seg inn i Iraks interne forhold, advarte Bush etter et møte med den italienske statsministeren Silvio Berlusconi.

Iraks forsvarsminister Hazem Shaalan har tidligere anklaget Syria og Iran for å organisere terroraksjoner i Irak, og karakteriserte spesielt Iran som «Iraks farligste fiende», ifølge AFP.
@sitat:«Hvordan skal noen kunne drive valgkamp, hvordan skal folk kunne avgi stemme uten frykt»
jimmy carter
@


Onsdag 16. april 2014
ØKER: En foreslått muslimsk skole i Urtegata skaper politisk bråk. Likevel er det de kristne privatskolene som dominerer, og bare i år har åtte nye kristenskoler blitt godkjent.
Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
Tirsdag 8. april 2014
ENHET: Ola Borten Moe ble valgt med syltynt flertall av Sp-landsmøtet. Nå satser partileder Trygve Slagsvold Vedum på at felles motstand mot blåblå reformer vil forene fløyene i partiet.
Mandag 7. april 2014
NEI: 59,2 prosent av landets befolkning sier nei til OL i Oslo i 2022. Ingen landsdeler har flertall for OL, men skepsisen er klart størst i nord.
Lørdag 5. april 2014
VILLIG: Et godt lokalvalg er nok til at Venstre kan gå inn i den blåblå regjeringen. Unge Venstres leder mener gjennomslag er viktigere enn navnet på regjeringspartnerne.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide

­
­