Arbeiderpartiets programkomité la i går fram sine forslag til ny pensjonsreform. Her heter det at folketrygden må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Kvinners behov må ivaretas bedre enn i dag, blant annet ved at de med lave inntekter i større grad opptjener tilleggspensjon. Samtidig går Ap inn for at det skal være mer samsvar mellom hva den enkelte betaler inn og hva man får tilbake, uten at partiet forklarer hvordan dette skal kombineres med en bedre sosial profil.

  LO har stort sett fått innfridd sine krav ved at Ap støtter tidligpensjon fra 62 år (AFP), tjenestepensjon for alle og videreføring av dagens tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte. Når det gjelder forslagene til kutt i folketrygden velger likevel Ap å støtte både indeksering og delingstall. Det vil si at folketrygden ikke lenger skal holde følge med lønnsutviklingen i resten av samfunnet, samtidig som pensjonen til den enkelte kuttes i takt med økt levealder. Også tjenestepensjonen for offentlig ansatte skal indekseres.

  LOs strategi i arbeidet med pensjonsreformen har delvis vært å stille spørsmål ved om det virkelig er behov for innstramminger i folketrygden, samtidig som LO har lagt svært stor vekt på å opprettholde de pensjonsordningene som fagbevegelsen selv har forhandlet fram. I sluttspurten er det grunnleggende spørsmålet om folketrygden skal slankes kommet mer og mer i bakgrunnen. Så selv om LO bør kunne innkassere Ap-forslaget som en liten seier, er det i et større perspektiv grunn til å bekymring. Hovedspørsmålet i pensjonsreformen handler til syvende og sist om hvor høy utbetalingene blir for hver enkelt av oss. Hvis systemet svekkes for mye, vil flere og flere av de som har råd til det, ty til private ordninger utenfor folketrygden, noe som i sin tur vil bidra til å svekke oppslutningen og betydningen av det offentlige og kollektive pensjonssystemet. Så selv om Ap i sitt programforslag sier at det vil legge spesiell vekt på å styrke folketrygden, kan vi stå i fare for å gjennomføre en pensjonsreform som vil få den stikk motsatte effekten.

  Arbeiderpartiets programkomité la i går fram sine forslag til ny pensjonsreform. Her heter det at folketrygden må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Kvinners behov må ivaretas bedre enn i dag, blant annet ved at de med lave inntekter i større grad opptjener tilleggspensjon. Samtidig går Ap inn for at det skal være mer samsvar mellom hva den enkelte betaler inn og hva man får tilbake, uten at partiet forklarer hvordan dette skal kombineres med en bedre sosial profil.

  LO har stort sett fått innfridd sine krav ved at Ap støtter tidligpensjon fra 62 år (AFP), tjenestepensjon for alle og videreføring av dagens tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte. Når det gjelder forslagene til kutt i folketrygden velger likevel Ap å støtte både indeksering og delingstall. Det vil si at folketrygden ikke lenger skal holde følge med lønnsutviklingen i resten av samfunnet, samtidig som pensjonen til den enkelte kuttes i takt med økt levealder. Også tjenestepensjonen for offentlig ansatte skal indekseres.

  LOs strategi i arbeidet med pensjonsreformen har delvis vært å stille spørsmål ved om det virkelig er behov for innstramminger i folketrygden, samtidig som LO har lagt svært stor vekt på å opprettholde de pensjonsordningene som fagbevegelsen selv har forhandlet fram. I sluttspurten er det grunnleggende spørsmålet om folketrygden skal slankes kommet mer og mer i bakgrunnen. Så selv om LO bør kunne innkassere Ap-forslaget som en liten seier, er det i et større perspektiv grunn til å bekymring. Hovedspørsmålet i pensjonsreformen handler til syvende og sist om hvor høy utbetalingene blir for hver enkelt av oss. Hvis systemet svekkes for mye, vil flere og flere av de som har råd til det, ty til private ordninger utenfor folketrygden, noe som i sin tur vil bidra til å svekke oppslutningen og betydningen av det offentlige og kollektive pensjonssystemet. Så selv om Ap i sitt programforslag sier at det vil legge spesiell vekt på å styrke folketrygden, kan vi stå i fare for å gjennomføre en pensjonsreform som vil få den stikk motsatte effekten.