«Moderniseringsminister» Morten A. Meyer, med bakgrunn som direktør i rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers, krøp i går til korset og forlenget den eksisterende bokbransjeavtalen til 1. mai. Deretter blir det 12,5 prosent rabatt i forhold til den faste bokprisen, ikke 25 prosent, som Moderniseringsdepartementet hadde gitt ordre om skulle gjelde fra nyttår. Direktivet om 25 prosents rabatt fra 1. januar var et åpenbart forsøk på omkamp fra Meyers side, ettersom det allerede var oppnådd enighet om hovedlinjene gjennom den nye bokbransjeavtalen, som var framforhandlet i begynnelsen av november. Forut for disse forhandlingene hadde Moderniseringsdepartementet gitt nøyaktige anvisninger på hva det kunne godta. Men det var altså ikke nok. Mandagens framstøt føyer seg derfor inn i et mønster, der Høyre-statsråder i sin iver etter å gjennomføre sin thatcheristiske politikk, ikke gir fem øre for å bryte inngåtte avtaler og forpliktelser.

  Enda mer alvorlig er det at Kulturdepartementet nå ser ut til å være spilt fullstendig ut over sidelinjen av Morten Meyer og hans nyliberalistiske stab, som har som eneste målsetning å drive gjennom nyliberalistiske reformer og «konkurranseutsetting» av offentlig sektor. I pressemeldingen som ble sendt ut mandag, hadde informasjonsrådgiverne i «Moderniseringsdepartementet» kokt sammen et fiktivt intervju med kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og Morten A. Meyer. Det karakteristiske ved slike «intervjuer» er at personene blir tillagt uttalelser kollektivt, slik at det er åpenbart for alle at det er snakk om et rent skrivebordsprodukt. Likevel er det ganske betegnende for situasjonen at den dramatiske pressemeldingen bare ligger ute på Moderniseringsdepartementets nettside, mens det er fullstendig radiotaushet fra Kulturdepartementets side.

  Slik kan det rett og slett ikke fortsette. Det er Kulturdepartementet som styrer kulturpolitikken. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og departementsråd Helge Sønneland må derfor på banen og vise i praksis hvilket departement det er som har ansvar for litteraturens vilkår i dette landet.

  «Moderniseringsminister» Morten A. Meyer, med bakgrunn som direktør i rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers, krøp i går til korset og forlenget den eksisterende bokbransjeavtalen til 1. mai. Deretter blir det 12,5 prosent rabatt i forhold til den faste bokprisen, ikke 25 prosent, som Moderniseringsdepartementet hadde gitt ordre om skulle gjelde fra nyttår. Direktivet om 25 prosents rabatt fra 1. januar var et åpenbart forsøk på omkamp fra Meyers side, ettersom det allerede var oppnådd enighet om hovedlinjene gjennom den nye bokbransjeavtalen, som var framforhandlet i begynnelsen av november. Forut for disse forhandlingene hadde Moderniseringsdepartementet gitt nøyaktige anvisninger på hva det kunne godta. Men det var altså ikke nok. Mandagens framstøt føyer seg derfor inn i et mønster, der Høyre-statsråder i sin iver etter å gjennomføre sin thatcheristiske politikk, ikke gir fem øre for å bryte inngåtte avtaler og forpliktelser.

  Enda mer alvorlig er det at Kulturdepartementet nå ser ut til å være spilt fullstendig ut over sidelinjen av Morten Meyer og hans nyliberalistiske stab, som har som eneste målsetning å drive gjennom nyliberalistiske reformer og «konkurranseutsetting» av offentlig sektor. I pressemeldingen som ble sendt ut mandag, hadde informasjonsrådgiverne i «Moderniseringsdepartementet» kokt sammen et fiktivt intervju med kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og Morten A. Meyer. Det karakteristiske ved slike «intervjuer» er at personene blir tillagt uttalelser kollektivt, slik at det er åpenbart for alle at det er snakk om et rent skrivebordsprodukt. Likevel er det ganske betegnende for situasjonen at den dramatiske pressemeldingen bare ligger ute på Moderniseringsdepartementets nettside, mens det er fullstendig radiotaushet fra Kulturdepartementets side.

  Slik kan det rett og slett ikke fortsette. Det er Kulturdepartementet som styrer kulturpolitikken. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og departementsråd Helge Sønneland må derfor på banen og vise i praksis hvilket departement det er som har ansvar for litteraturens vilkår i dette landet.