- Vi har mindre og mindre tid til elevene. Dette er et resultat av en villet politikk hvor ressursene blir flyttet fra det offentlige til det private, sier Maren Rismyhr til Klassekampen.

Hun er lærer ved 1. trinn på Linderud skole. Hver dag må hun undervise en klasse på 67 elever. Hun tror det kan komme til å bli flere, at skolen kommer til å få færre ressurser og at fritidsklubben fortsatt vil være stengt. Hun er ikke den eneste.

Fire av ti nordmenn tror velferdstilbudet vil bli dårligere i årene som kommer, viser en ny landsomfattende spørreundersøkelse som Opinion har utført for Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Hele ni av ti tror ikke på bedret velferd i årene som kommer.

- Nå må vi ta opp kampen. Vi kan ikke la dem bygge ned velferdssamfunnet uten kamp, sier Rismyhr, som også er tillitsvalgt for Utdanningsforbundets klubb ved skolen.

Kvinner mest skeptiske

Rismyhr er en typisk representant for den mest misfornøyde gruppen. Ikke bare er hun kvinne, som er 9 prosentpoeng mer skeptiske menn. I tillegg er hun offentlig ansatt. Blant dem tror 12 prosentpoeng flere at velferdstilbudet vil bli dårligere.

- Dette er ikke overraskende. Det er de som føler privatiseringspolitikken mest på kroppen, sier UHO-leder Anders Folkestad til Klassekampen. Også de som jobber deltid er mer pessimistiske enn de som jobber heltid. Folkestad mener det nå er viktig at politikerne tar misnøyen på alvor.

- Dette er en klar mistillitserklæring til den politikken som blir ført. Folk setter velferdsstaten høyt, og de er skeptiske til den markedsorienteringen som skjer, sier Folkestad.

Oppgitt

På Linderud er Rismyhr oppgitt.

- Det viktige er å fjerne de fancy ordene, og heller kalle privatiseringen ved sitt rette navn. Regjeringens nye skole tenker bare på resultater - hvor bra karakterer elevene får. Men vi er også opptatt av at elevene har det bra, sier Rismyhr.

Ikke siden 1997 har skolen brukt mindre ressurser per elev enn nå. Bare på de tre siste årene har ressursinnsatsen per elev i videregående opplæring i Norge blitt redusert med hele 15 prosent, skrev Klassekampen for en måned siden. Rismyhr mener hun merker den samme tendensen i grunnskolen.

- Vi har stadig mindre tid til elevene. Klart det går utover de svakeste elevene, sier hun.

- Nå må vi stanse svekkingen av offentlige tilbud og velferdsordninger, avslutter Folkestad.

- Vi har mindre og mindre tid til elevene. Dette er et resultat av en villet politikk hvor ressursene blir flyttet fra det offentlige til det private, sier Maren Rismyhr til Klassekampen.

Hun er lærer ved 1. trinn på Linderud skole. Hver dag må hun undervise en klasse på 67 elever. Hun tror det kan komme til å bli flere, at skolen kommer til å få færre ressurser og at fritidsklubben fortsatt vil være stengt. Hun er ikke den eneste.

Fire av ti nordmenn tror velferdstilbudet vil bli dårligere i årene som kommer, viser en ny landsomfattende spørreundersøkelse som Opinion har utført for Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Hele ni av ti tror ikke på bedret velferd i årene som kommer.

- Nå må vi ta opp kampen. Vi kan ikke la dem bygge ned velferdssamfunnet uten kamp, sier Rismyhr, som også er tillitsvalgt for Utdanningsforbundets klubb ved skolen.

Kvinner mest skeptiske
Rismyhr er en typisk representant for den mest misfornøyde gruppen. Ikke bare er hun kvinne, som er 9 prosentpoeng mer skeptiske menn. I tillegg er hun offentlig ansatt. Blant dem tror 12 prosentpoeng flere at velferdstilbudet vil bli dårligere.

- Dette er ikke overraskende. Det er de som føler privatiseringspolitikken mest på kroppen, sier UHO-leder Anders Folkestad til Klassekampen. Også de som jobber deltid er mer pessimistiske enn de som jobber heltid. Folkestad mener det nå er viktig at politikerne tar misnøyen på alvor.

- Dette er en klar mistillitserklæring til den politikken som blir ført. Folk setter velferdsstaten høyt, og de er skeptiske til den markedsorienteringen som skjer, sier Folkestad.

Oppgitt
På Linderud er Rismyhr oppgitt.

- Det viktige er å fjerne de fancy ordene, og heller kalle privatiseringen ved sitt rette navn. Regjeringens nye skole tenker bare på resultater - hvor bra karakterer elevene får. Men vi er også opptatt av at elevene har det bra, sier Rismyhr.

Ikke siden 1997 har skolen brukt mindre ressurser per elev enn nå. Bare på de tre siste årene har ressursinnsatsen per elev i videregående opplæring i Norge blitt redusert med hele 15 prosent, skrev Klassekampen for en måned siden. Rismyhr mener hun merker den samme tendensen i grunnskolen.

- Vi har stadig mindre tid til elevene. Klart det går utover de svakeste elevene, sier hun.

- Nå må vi stanse svekkingen av offentlige tilbud og velferdsordninger, avslutter Folkestad.