Medan det tidlegare har vore vanleg å tru at mellombels tilsette lever farleg fordi dei har usikre arbeidsvilkår, viser ei ny undersøking no at det er dei fast tilsette er mest urolege for jobbane sine.

Heile 46 prosent av dei fast tilsette er urolege for omorganisering på jobben, medan dette berre gjeld 27 prosent av dei mellombels tilsette. Dette går fram av ei undersøking utført ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF.

- Dette seier noko om kor sterkt omstilling og omorganisering pregar dagens arbeidsliv, og gjer dei fast tilsette utrygge. Dei som er mellombels tilsette har anten ikkje det same langsiktige perspektivet på sitt arbeidsforhold, eller dei ser ein mellombels jobb som eit steg i ein karriere der dei i alle høve ønskjer seg vidare til noko anna, seier psykologiprofessor Per Øystein Saksvik, NTNU, og ein av dei ansvarlege for undersøkinga.

Denne undersøkinga viser ingen vesentlege skilnader mellom helsetilstanden for fast og mellombels tilsette. Til no har ein vore mest oppteken av om den manglande kontrollen over arbeidssituasjonen fører til auka stress, og slik går ut over helsa.

- Vi finn ikkje noko som støttar denne hypotesen, seier Saksvik, men understrekar at slike forhold krev studiar over lengre tidsrom.

Kortsiktig vinning

Noreg har førebels ein relativt liten del mellombels tilsette, om lag ti prosent, jamført med andre europeiske land. I Sverige er 20 prosent av arbeidstakarane no mellombels tilsette, og i Spania 40 prosent. Framlegget til ny arbeidslivslov opnar for at det skal bli langt lettare for arbeidsgivarane å bruka mellombels tilsettingar enn i dagens arbeidsmiljølov.

- Mellombels tilsettingar kan gi kortsiktige gevinstar, og appellerer til unge folk, karrieremenneske som er trygge på eigen kompetanse, og arbeidsgivarar. Men før ein eventuelt set i verk eit nytt lovverk som opnar for meir bruk av mellombels tilsettingar, burde ein vita meir om dei langsiktige verknadene, seier professoren.

- Til no er det ingen som har vist vilje til å finansiera langsiktige studiar på dette feltet, legg han til.

Mellombels og uengasjert

Undersøkinga viser også at dei mellombels tilsette i langt mindre grad enn dei fast tilsette engasjerer seg i forhold til arbeidsplassen. Berre 37 prosent av dei er fagorganiserte, og heile 68 prosent svarte at dei ikkje visste om arbeidsplassen hadde noko system for arbeid med helse, miljø og tryggleik (HMS). Dei tilsvarande tala for fast tilsette er 68 prosent fagorganiserte, og 30 prosent som ikkje visste noko om HMS.

- Eg oppfattar dette som alvorlege tendensar, skremmande i forhold til eit arbeidsliv der det blir lagt opp til at stadig fleire skal vera mellombels tilsette. På sikt vil slike forhold underminera det organiserte arbeidslivet, seier Saksvik til Klassekampen.

Denne undersøkinga er basert på ei spørjeundersøking blant eit representativt utval av om lag 2400 arbeidstakarar, 350 av desse var mellombels tilsette, og ei meir djuptgåande undersøking i servicesektoren som omfatta vel 460 arbeidstakarar, av dei 35 mellombels tilsette.

Undersøkinga gir ikkje svar på om det er skilnader mellom yrkes- eller aldersgrupper, og fortel heller ikkje om arbeidstakarane sjølve har valt å vera mellombels tilsette.

@sitat:«Mellombels tilsettingar appellerer til unge folk, karrieremenneske som er trygge på eigen kompetanse»

Per Øystein Saksvik, forskar@

Medan det tidlegare har vore vanleg å tru at mellombels tilsette lever farleg fordi dei har usikre arbeidsvilkår, viser ei ny undersøking no at det er dei fast tilsette er mest urolege for jobbane sine.

Heile 46 prosent av dei fast tilsette er urolege for omorganisering på jobben, medan dette berre gjeld 27 prosent av dei mellombels tilsette. Dette går fram av ei undersøking utført ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF.

- Dette seier noko om kor sterkt omstilling og omorganisering pregar dagens arbeidsliv, og gjer dei fast tilsette utrygge. Dei som er mellombels tilsette har anten ikkje det same langsiktige perspektivet på sitt arbeidsforhold, eller dei ser ein mellombels jobb som eit steg i ein karriere der dei i alle høve ønskjer seg vidare til noko anna, seier psykologiprofessor Per Øystein Saksvik, NTNU, og ein av dei ansvarlege for undersøkinga.

Denne undersøkinga viser ingen vesentlege skilnader mellom helsetilstanden for fast og mellombels tilsette. Til no har ein vore mest oppteken av om den manglande kontrollen over arbeidssituasjonen fører til auka stress, og slik går ut over helsa.

- Vi finn ikkje noko som støttar denne hypotesen, seier Saksvik, men understrekar at slike forhold krev studiar over lengre tidsrom.

Kortsiktig vinning
Noreg har førebels ein relativt liten del mellombels tilsette, om lag ti prosent, jamført med andre europeiske land. I Sverige er 20 prosent av arbeidstakarane no mellombels tilsette, og i Spania 40 prosent. Framlegget til ny arbeidslivslov opnar for at det skal bli langt lettare for arbeidsgivarane å bruka mellombels tilsettingar enn i dagens arbeidsmiljølov.

- Mellombels tilsettingar kan gi kortsiktige gevinstar, og appellerer til unge folk, karrieremenneske som er trygge på eigen kompetanse, og arbeidsgivarar. Men før ein eventuelt set i verk eit nytt lovverk som opnar for meir bruk av mellombels tilsettingar, burde ein vita meir om dei langsiktige verknadene, seier professoren.

- Til no er det ingen som har vist vilje til å finansiera langsiktige studiar på dette feltet, legg han til.

Mellombels og uengasjert
Undersøkinga viser også at dei mellombels tilsette i langt mindre grad enn dei fast tilsette engasjerer seg i forhold til arbeidsplassen. Berre 37 prosent av dei er fagorganiserte, og heile 68 prosent svarte at dei ikkje visste om arbeidsplassen hadde noko system for arbeid med helse, miljø og tryggleik (HMS). Dei tilsvarande tala for fast tilsette er 68 prosent fagorganiserte, og 30 prosent som ikkje visste noko om HMS.

- Eg oppfattar dette som alvorlege tendensar, skremmande i forhold til eit arbeidsliv der det blir lagt opp til at stadig fleire skal vera mellombels tilsette. På sikt vil slike forhold underminera det organiserte arbeidslivet, seier Saksvik til Klassekampen.

Denne undersøkinga er basert på ei spørjeundersøking blant eit representativt utval av om lag 2400 arbeidstakarar, 350 av desse var mellombels tilsette, og ei meir djuptgåande undersøking i servicesektoren som omfatta vel 460 arbeidstakarar, av dei 35 mellombels tilsette.

Undersøkinga gir ikkje svar på om det er skilnader mellom yrkes- eller aldersgrupper, og fortel heller ikkje om arbeidstakarane sjølve har valt å vera mellombels tilsette.
@sitat:«Mellombels tilsettingar appellerer til unge folk, karrieremenneske som er trygge på eigen kompetanse»
Per Øystein Saksvik, forskar@