Svartsyn i vest?
Mandag 22. november, 2004
Er du pessimist på verdens vegne? Er du overbevist om at det går lukt åt skogen, at verden blir bare mer utrygg og at de økonomiske utsiktene er heller dårlige? Da er du ikke den eneste.
- Jeg er superoptimist, sier 34 år gamle May Nordli, som Klassekampen møter på shopping i Oslo sentrum. Hun mener vi ikke har annet valg enn å se lyst på livet.
- Jeg tror at ved at menneskene lærer av sine feil, vil verden bli et tryggere sted for kommende generasjoner, sier Nordli.
Men ifølge en fersk meningsmåling tilhører May Nordli mindretallet blant folk i Vest-Europa.
17 prosent optimister
Meningsmålingen «Voice of the people» er gjennomført blant 50.000 personer verden over og ble offentliggjort av Gallup International før helgen. I denne målingen svarer 55 prosent i Vest-Europa at verden vil bli mindre trygg for neste generasjon, mot bare 17 prosent som svarer at neste generasjon vil leve i en tryggere verden.Pessimismen råder over hele Vest-Europa, men aller størst i denne delen av verden er den ifølge Gallup International i Tyskland der 63 prosent svarer at de tror neste generasjon vil leve i en mindre trygg verden. Det landet der man ifølge målingen finner den sterkeste pessimismen er likevel Egypt, der flere enn sju av ti tror verden vil bli mindre trygg.
Ifølge målingen er folk i Vest-Europa verdens mest pessimistiske. De mest optimistiske finnes ifølge målingen i Afrika, der 50 prosent svarer at neste generasjon vil leve i en tryggere verden, mot 30 prosent som svarer det motsatte. Spørsmål om den økonomiske utviklingen gir det samme bildet, folk i Vest-Europa synes rett og slett å være de mest pessimistiske.
Målingen viser videre at kvinner er mer pessimistiske enn menn, mens unge er mer optimistiske enn eldre.
Velferden trues
Ifølge professor Ottar Hellevik ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo er pessimismen utbredt også i Norge.- Vi finner en veldig utbredt pessimisme i Norge, forteller Hellevik. Han mener svartsynet er overraskende; nesten uforklarlig sterkt, ikke minst med tanke på velstandsveksten.
Og norske undersøkelser bekrefter langt på vei bildet fra målingen til Gallup International. En meningsmåling fra 2001, utført av Norsk Monitor, viser at flertallet av oss tror samfunnet vil bli verre å leve i. På spørsmål om hvordan man tror samfunnet vil utvikle seg i framtida, svarer bare ni prosent i denne undersøkelsen at de tror det vil bli bedre å leve i. 35 prosent svarer at de ikke tror det vil bli store forandringer, mens hele 44 prosent svarer at de tror det vil bli verre å leve i.
Målingen fra Norsk Monitor viser, som den nye målingen fra Gallup International, at:
Eldre er mer pessimistiske enn unge.
Kvinner er mer pessimistiske enn menn.
De med lav utdanning og lav inntekt er mer pessimistiske enn de med høy utdanning og høy inntekt.
Og de som bor på landsbygda ser mørkere på framtida enn folk i byer, og folk i Nord-Norge er mer pessimistiske enn folk i Oslo.
- På en del områder føler nok mange at det går nedover igjen, sier Hellevik. Han tror den utbredte pessimismen blant annet kan skyldes en følelse av at velferdsstaten trues. Mange arbeidere kan i tillegg føle en skvis som følge av økt en konkurranse der man blant annet må konkurrere med underbetalte arbeidere i andre land.
Brutt ned på ulike områder viser målingen fra Norsk Monitor at pessimismen er aller mest utbredt når det gjelder forskjellen mellom fattige og rike.
Tomhet
I publikasjonen «På vei mot det gode samfunn?», som ble gitt ut av Statistisk Sentralbyrå tidligere i år, skriver Ottar Hellevik og Anders Barstad ved SSB at «kanskje gjør det seg gjeldende en nostalgisk tendens til å se fortida i et mer rosenrødt skjær enn nåtida, som forklarer overvekten av negative vurderinger for spørsmålet om utviklingen».Helt overbeviste synes de imidlertid ikke å være når de skriver videre at «det synes ikke urimelig å tenke seg at samfunnsutviklingen ble opplevd mer positivt i gjenoppbyggingsfasen etter 2. verdenskrig. Inntrykket er at det i disse årene hersket en utviklingsoptimisme i befolkningen som står i kontrast til det negative bildet mange har i 2001».
Forskerne mener den sterke pessimismen er overraskende og skriver at «nettopp i 2001 avanserte Norge til førsteplassen på FN-organet UNDPs rangering av land i verden etter levekår. Vi har bak oss en periode med dramatisk vekst i inntekter og materiell levestandard».
Mange kan føle en slags tomhet i forholdet til materielle verdier; det var kanskje ikke det å fylle huset med forskjellige ting som kunne gjøre oss mer lykkelige, tror Hellevik. Man får rett og slett en reaksjon på den økende dominansen materielle forhold får i hverdagen.
Han viser blant annet til de mange reklameframstøt for forskjellige nye produkter. Resultat kan ifølge Hellevik bli at jo mer opptatt du er av å kjøpe deg lykke, jo mindre lykkelig blir du.
Målingen fra Norsk Monitor viser at folk som er svært opptatt av materielle verdier, av eiendeler og forbruk, er mer pessimistiske enn andre. Ifølge denne målingen er dessuten radikale større pessimister enn konservative. Høyres velgere er da også de mest optimistiske, riktignok tett etterfulgt av velgerne til Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse.
Er du pessimist på verdens vegne? Er du overbevist om at det går lukt åt skogen, at verden blir bare mer utrygg og at de økonomiske utsiktene er heller dårlige? Da er du ikke den eneste.
- Jeg er superoptimist, sier 34 år gamle May Nordli, som Klassekampen møter på shopping i Oslo sentrum. Hun mener vi ikke har annet valg enn å se lyst på livet.
- Jeg tror at ved at menneskene lærer av sine feil, vil verden bli et tryggere sted for kommende generasjoner, sier Nordli.
Men ifølge en fersk meningsmåling tilhører May Nordli mindretallet blant folk i Vest-Europa.
17 prosent optimister
Meningsmålingen «Voice of the people» er gjennomført blant 50.000 personer verden over og ble offentliggjort av Gallup International før helgen. I denne målingen svarer 55 prosent i Vest-Europa at verden vil bli mindre trygg for neste generasjon, mot bare 17 prosent som svarer at neste generasjon vil leve i en tryggere verden.
Pessimismen råder over hele Vest-Europa, men aller størst i denne delen av verden er den ifølge Gallup International i Tyskland der 63 prosent svarer at de tror neste generasjon vil leve i en mindre trygg verden. Det landet der man ifølge målingen finner den sterkeste pessimismen er likevel Egypt, der flere enn sju av ti tror verden vil bli mindre trygg.
Ifølge målingen er folk i Vest-Europa verdens mest pessimistiske. De mest optimistiske finnes ifølge målingen i Afrika, der 50 prosent svarer at neste generasjon vil leve i en tryggere verden, mot 30 prosent som svarer det motsatte. Spørsmål om den økonomiske utviklingen gir det samme bildet, folk i Vest-Europa synes rett og slett å være de mest pessimistiske.
Målingen viser videre at kvinner er mer pessimistiske enn menn, mens unge er mer optimistiske enn eldre.
Velferden trues
Ifølge professor Ottar Hellevik ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo er pessimismen utbredt også i Norge.
- Vi finner en veldig utbredt pessimisme i Norge, forteller Hellevik. Han mener svartsynet er overraskende; nesten uforklarlig sterkt, ikke minst med tanke på velstandsveksten.
Og norske undersøkelser bekrefter langt på vei bildet fra målingen til Gallup International. En meningsmåling fra 2001, utført av Norsk Monitor, viser at flertallet av oss tror samfunnet vil bli verre å leve i. På spørsmål om hvordan man tror samfunnet vil utvikle seg i framtida, svarer bare ni prosent i denne undersøkelsen at de tror det vil bli bedre å leve i. 35 prosent svarer at de ikke tror det vil bli store forandringer, mens hele 44 prosent svarer at de tror det vil bli verre å leve i.
Målingen fra Norsk Monitor viser, som den nye målingen fra Gallup International, at:
Eldre er mer pessimistiske enn unge.
Kvinner er mer pessimistiske enn menn.
De med lav utdanning og lav inntekt er mer pessimistiske enn de med høy utdanning og høy inntekt.
Og de som bor på landsbygda ser mørkere på framtida enn folk i byer, og folk i Nord-Norge er mer pessimistiske enn folk i Oslo.
- På en del områder føler nok mange at det går nedover igjen, sier Hellevik. Han tror den utbredte pessimismen blant annet kan skyldes en følelse av at velferdsstaten trues. Mange arbeidere kan i tillegg føle en skvis som følge av økt en konkurranse der man blant annet må konkurrere med underbetalte arbeidere i andre land.
Brutt ned på ulike områder viser målingen fra Norsk Monitor at pessimismen er aller mest utbredt når det gjelder forskjellen mellom fattige og rike.
Tomhet
I publikasjonen «På vei mot det gode samfunn?», som ble gitt ut av Statistisk Sentralbyrå tidligere i år, skriver Ottar Hellevik og Anders Barstad ved SSB at «kanskje gjør det seg gjeldende en nostalgisk tendens til å se fortida i et mer rosenrødt skjær enn nåtida, som forklarer overvekten av negative vurderinger for spørsmålet om utviklingen».
Helt overbeviste synes de imidlertid ikke å være når de skriver videre at «det synes ikke urimelig å tenke seg at samfunnsutviklingen ble opplevd mer positivt i gjenoppbyggingsfasen etter 2. verdenskrig. Inntrykket er at det i disse årene hersket en utviklingsoptimisme i befolkningen som står i kontrast til det negative bildet mange har i 2001».
Forskerne mener den sterke pessimismen er overraskende og skriver at «nettopp i 2001 avanserte Norge til førsteplassen på FN-organet UNDPs rangering av land i verden etter levekår. Vi har bak oss en periode med dramatisk vekst i inntekter og materiell levestandard».
Mange kan føle en slags tomhet i forholdet til materielle verdier; det var kanskje ikke det å fylle huset med forskjellige ting som kunne gjøre oss mer lykkelige, tror Hellevik. Man får rett og slett en reaksjon på den økende dominansen materielle forhold får i hverdagen.
Han viser blant annet til de mange reklameframstøt for forskjellige nye produkter. Resultat kan ifølge Hellevik bli at jo mer opptatt du er av å kjøpe deg lykke, jo mindre lykkelig blir du.
Målingen fra Norsk Monitor viser at folk som er svært opptatt av materielle verdier, av eiendeler og forbruk, er mer pessimistiske enn andre. Ifølge denne målingen er dessuten radikale større pessimister enn konservative. Høyres velgere er da også de mest optimistiske, riktignok tett etterfulgt av velgerne til Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse.










