- Jeg begynte med østrogenbehandling i 1996. Jeg ikke fikk sove om natten. Da jeg begynte med østrogen forsvant søvnplagene. Jeg ble behandlet med østrogen i fire år. Mens jeg fortsatt tok det, fant jeg tilfeldig en klump i brystet. Ultralydundersøkelse viste at det var en kreftsvulst med spredning til en lymfeknute i armhulen.

Det forteller Astrid Stavseth (60) til Klassekampen. Hun er operert for brystkreft. Stavseth er blant de 43,5 prosent av norske kvinner i alderen 45-64 år som ble behandlet med østrogen på 1990-tallet.

Nå viser det seg at østrogenbehandlingen kan ha vært årsaken til at Stavseth og mange andre norske kvinner fikk brystkreft på 1990-tallet. Farmasøyt og forsker Kjersti Bakken mener så mange som 300 av 1200 nye brystkrefttilfeller, eller 27 prosent av tilfellene, kunne tilskrives slik hormonbehandling. Bakken vil forsvare sin doktorgrad om emnet ved Universitet i Tromsø i desember.

- Jeg sier ikke at hovedgrunnen til at jeg fikk brystkreft er østrogen, sier Astrid Stavseth.

- Andre forhold i livet mitt kan også ha spilt inn. Men i dag ser jeg på østrogen på en annen måte. Jeg skulle hatt store plager for å ta det i dag, sier fysioterapeuten ved Radiumhospitalet, som har arbeidet med bryskreftpasienter i mange år.

- Jeg valgte å fjerne hele brystet. Det er jeg i ettertid glad for. Senere viste det seg at det var to svulster til der, forteller Stavseth. På grunn av spredningen til armhulen fikk hun også seks cellegiftkurer og 25 strålebehandlinger.

Påtvunget resept

Stavseth kom først i kontakt med østrogen via sin daværende gynekolog i 1992. Han ville hun skulle begynne, selv om hun da ikke hadde problemer.

- Jeg fikk resept uten å be om det da jeg var 48 år. Gynekologen sa til meg at absolutt alle kvinner burde ta østrogen. Jeg hadde ingen plager. Da jeg senere fikk søvnproblemer, begynte jeg østrogenbehandling. Det var ikke noe snakk om at østrogen kunne øke risikoen for brystkreft da, sier Stavseth.

At det kunne være risiko forbundet med å ta hormonbehandling, tenkte hun ikke på, forteller hun nå.

- Det var fjernt for meg at jeg skulle få brystkreft. Det hadde jeg aldri trodd. Men da det skjedde, tenkte jeg at nå er det min tur. Jeg har sett mange pasienter før, så jeg visste hva jeg skulle gjennom, sier Stavseth.

Til tross for at 27 prosent av nye brystkrefttilfeller kan komme av østrogen, mener Stavseth østrogenbehandling kan være bra for noen kvinner i overgangsalderen.

- Noen har så store plager at de det dreier seg om et være eller ikke være. Det er en avveining mellom plager, påpeker Stavseth.

Å bli eldre blir en sykdom

Gjennombruddet for østrogenbehandling i Norge kom i 1976, hevder Kjersti Bakken. Hun står bak flere artikler internasjonalt i år om hormonbehandling i Norge. Bakken mener østrogenbehandlingen vant fram etter at patologen Eivind Myhre ga ut boka «Alltid kvinne» dette året. Denne boka var meget positiv til østrogenbehandling og benekter at det kunne være farlig.

- Overgangsalderen ble plutselig en sykdom. Kvinner ble forespeilet en fremtid som intetkjønn når deres østrogennivå falt etter overgangsalderen. Det skremte mange. Dessuten trakk man fram at østrogen hjalp for overgangsalderplager som hetetokter og tørre slimhinner. Fra slutten av 1970-tallet fikk norske kvinner et forhold til østrogen, sier Bakken.

- I 1976 kom rapporter fra USA om at østrogen ser ut til å føre til økt risiko for brystkreft. Amerikanske kvinner ble skremt, og salget falt. En aktiv legemiddelindustri flyttet raskt fokus fra de negative virkningene ved østrogen til de positive. Det kom fram at østrogen kan motvirke beinskjørhet. Det blir derfor budskapet på 1980-tallet, forteller Bakken.

Industrien viste også til at østrogenbehandling kan forebygge demens og hjerte- og karsykdommer.

- Legemiddelindustrien, gynekologer og mediene bidro til å befeste inntrykket og øke forhåpningene. Østrogen ble framstilt som nøkkelen til evig ungdom og glatt hud, sier Bakken.

Kjendiser som Wenche Foss ble sannhetsvitner for hvor bra østrogen var, ifølge Bakken. Selv etter å ha fått brystkreft fortsatte hun å ta østrogen. I løpet av 1990-tallet ble antallet østrogenbrukere sjudoblet i Norge.

Behandler friske mennesker

Det tankevekkende, ifølge forskeren, er hvordan leger og gynekologer uforbeholdent har kunnet anbefale et middel man ikke visste noe sikkert om effektene av. Et annet tankekors er at det var friske mennesker man behandlet.

- Legemiddelfirmaenes agenda er enklere å forstå. De skal tjene penger. Legene og gynekologene hadde lenge ingen studier som viste negative virkninger av østrogen. Nesten 80 prosent av kvinnelige gynekologer på 1990-tallet brukte selv østrogen, understreker Bakken.

I 2002-2003 kom de første store undersøkelsene fra Storbritannia og USA. Beskjeden var klar: østrogen har ingen gunstig effekt på hjerte- og karsykdom eller demens, og øker antallet brystkrefttilfeller.

I Storbritannia er resultatet at bruken av østrogenbehandling over et tiår kan ha gitt 20.000 ekstra brystkreftpasienter. I en dokumentar på svensk fjernsyn 16. november i år kom det fram at 3500 svenske kvinner kan ha fått brystkreft som følge av hormonbehandling.

- Jeg begynte med østrogenbehandling i 1996. Jeg ikke fikk sove om natten. Da jeg begynte med østrogen forsvant søvnplagene. Jeg ble behandlet med østrogen i fire år. Mens jeg fortsatt tok det, fant jeg tilfeldig en klump i brystet. Ultralydundersøkelse viste at det var en kreftsvulst med spredning til en lymfeknute i armhulen.

Det forteller Astrid Stavseth (60) til Klassekampen. Hun er operert for brystkreft. Stavseth er blant de 43,5 prosent av norske kvinner i alderen 45-64 år som ble behandlet med østrogen på 1990-tallet.

Nå viser det seg at østrogenbehandlingen kan ha vært årsaken til at Stavseth og mange andre norske kvinner fikk brystkreft på 1990-tallet. Farmasøyt og forsker Kjersti Bakken mener så mange som 300 av 1200 nye brystkrefttilfeller, eller 27 prosent av tilfellene, kunne tilskrives slik hormonbehandling. Bakken vil forsvare sin doktorgrad om emnet ved Universitet i Tromsø i desember.

- Jeg sier ikke at hovedgrunnen til at jeg fikk brystkreft er østrogen, sier Astrid Stavseth.

- Andre forhold i livet mitt kan også ha spilt inn. Men i dag ser jeg på østrogen på en annen måte. Jeg skulle hatt store plager for å ta det i dag, sier fysioterapeuten ved Radiumhospitalet, som har arbeidet med bryskreftpasienter i mange år.

- Jeg valgte å fjerne hele brystet. Det er jeg i ettertid glad for. Senere viste det seg at det var to svulster til der, forteller Stavseth. På grunn av spredningen til armhulen fikk hun også seks cellegiftkurer og 25 strålebehandlinger.

Påtvunget resept
Stavseth kom først i kontakt med østrogen via sin daværende gynekolog i 1992. Han ville hun skulle begynne, selv om hun da ikke hadde problemer.

- Jeg fikk resept uten å be om det da jeg var 48 år. Gynekologen sa til meg at absolutt alle kvinner burde ta østrogen. Jeg hadde ingen plager. Da jeg senere fikk søvnproblemer, begynte jeg østrogenbehandling. Det var ikke noe snakk om at østrogen kunne øke risikoen for brystkreft da, sier Stavseth.

At det kunne være risiko forbundet med å ta hormonbehandling, tenkte hun ikke på, forteller hun nå.

- Det var fjernt for meg at jeg skulle få brystkreft. Det hadde jeg aldri trodd. Men da det skjedde, tenkte jeg at nå er det min tur. Jeg har sett mange pasienter før, så jeg visste hva jeg skulle gjennom, sier Stavseth.

Til tross for at 27 prosent av nye brystkrefttilfeller kan komme av østrogen, mener Stavseth østrogenbehandling kan være bra for noen kvinner i overgangsalderen.

- Noen har så store plager at de det dreier seg om et være eller ikke være. Det er en avveining mellom plager, påpeker Stavseth.

Å bli eldre blir en sykdom
Gjennombruddet for østrogenbehandling i Norge kom i 1976, hevder Kjersti Bakken. Hun står bak flere artikler internasjonalt i år om hormonbehandling i Norge. Bakken mener østrogenbehandlingen vant fram etter at patologen Eivind Myhre ga ut boka «Alltid kvinne» dette året. Denne boka var meget positiv til østrogenbehandling og benekter at det kunne være farlig.

- Overgangsalderen ble plutselig en sykdom. Kvinner ble forespeilet en fremtid som intetkjønn når deres østrogennivå falt etter overgangsalderen. Det skremte mange. Dessuten trakk man fram at østrogen hjalp for overgangsalderplager som hetetokter og tørre slimhinner. Fra slutten av 1970-tallet fikk norske kvinner et forhold til østrogen, sier Bakken.

- I 1976 kom rapporter fra USA om at østrogen ser ut til å føre til økt risiko for brystkreft. Amerikanske kvinner ble skremt, og salget falt. En aktiv legemiddelindustri flyttet raskt fokus fra de negative virkningene ved østrogen til de positive. Det kom fram at østrogen kan motvirke beinskjørhet. Det blir derfor budskapet på 1980-tallet, forteller Bakken.

Industrien viste også til at østrogenbehandling kan forebygge demens og hjerte- og karsykdommer.

- Legemiddelindustrien, gynekologer og mediene bidro til å befeste inntrykket og øke forhåpningene. Østrogen ble framstilt som nøkkelen til evig ungdom og glatt hud, sier Bakken.

Kjendiser som Wenche Foss ble sannhetsvitner for hvor bra østrogen var, ifølge Bakken. Selv etter å ha fått brystkreft fortsatte hun å ta østrogen. I løpet av 1990-tallet ble antallet østrogenbrukere sjudoblet i Norge.

Behandler friske mennesker
Det tankevekkende, ifølge forskeren, er hvordan leger og gynekologer uforbeholdent har kunnet anbefale et middel man ikke visste noe sikkert om effektene av. Et annet tankekors er at det var friske mennesker man behandlet.

- Legemiddelfirmaenes agenda er enklere å forstå. De skal tjene penger. Legene og gynekologene hadde lenge ingen studier som viste negative virkninger av østrogen. Nesten 80 prosent av kvinnelige gynekologer på 1990-tallet brukte selv østrogen, understreker Bakken.

I 2002-2003 kom de første store undersøkelsene fra Storbritannia og USA. Beskjeden var klar: østrogen har ingen gunstig effekt på hjerte- og karsykdom eller demens, og øker antallet brystkrefttilfeller.

I Storbritannia er resultatet at bruken av østrogenbehandling over et tiår kan ha gitt 20.000 ekstra brystkreftpasienter. I en dokumentar på svensk fjernsyn 16. november i år kom det fram at 3500 svenske kvinner kan ha fått brystkreft som følge av hormonbehandling.