Sammenhengen mellom «Film fra Sør» og «Radikalt Økonominettverk» er kanskje ikke åpenbar for alle. Mulig var min stadig tilbakevendende assosiasjon under høstens filmfestival i Oslo kun en følge av stress med hovedoppgaven eller mitt noe patetiske ønske om et kulere yrke (filmskaper er helt klart en tøffere tittel enn økonom). «Film fra Sør» er en av flere filmfestivaler som presenterer alternative filmer, og løfter fram stemmer som sjelden når fram i den kommersielle kinoutvelgelsen. Festivalen har som mål å være et anerkjent og sentralt møtested for alle som er opptatt av film, de vil møte nordmenns fordommer og bidra til å utvide vår forståelse. Det finnes alternativer til de amerikanske mainstreamproduksjonene. «Film fra Sør» gjør disse alternativene tilgjengelig for oss. Kan «Radikalt Økonominettverk» spille samme rolle? Et viktig mål for økonominettverket er nettopp å løfte fram alternative stemmer og gjøre bredden i fagfeltet tilgjengelig for flere. Økonomi er et omdiskutert fag, og vi som driver med den slags får kanskje ufortjent mye oppmerksomhet, dog ikke alltid med positivt fortegn. Noen hater å elske, mens andre elsker hatet. Mange politikere skulle nok ønsket seg et mer distansert forhold til de alvorlige tallknuserne i finansdepartementet. Jeg tipper Finansminister Foss, som vanligvis har et meget godt forhold til økonomer, sniker seg rundt i gangene om dagen, i frykt for å møte en Cand.Econ. «Jaha, finansminister Foss,» vil nok økonomen si, «hvor mye oljepenger har du tenkte å bruke neste år, da? Du vet godt hva modellene våre sier om den slags, gjør du ikke?» Mens Foss noen ganger kanskje angrer sitt intense kjærlighetsforhold til teorien om det frie marked og dens våpendragere, er venstresidas hat til økonomer og økonomisk teori drevet av ekte kjærlighet. Modeller og teorier blir avfeid og stemplet konstruert for å hjelpe oss å forstå kompliserte samfunnsmessige sammenhenger. Dessverre har mange økonomer og politikere i stedet konsentrert seg om hvordan samfunnet kan forenkles og tilpasses for å passe inn i modellene. Matematikk og modeller blir farlige når de presenteres uten diskusjon om forutsetninger og metode, når de økonometriske undersøkelsene ikke forklares og når politikere svelger hele greia uten et eneste kritisk spørsmål fordi konklusjonene er fordelaktige for egen politikk. Grunnfagspensum i samfunnsøkonomi er fortsatt begrenset til en innføring i mainstream metode, men de siste ti årene har det blitt skapt større rom for faglig bredde. Ny vekstteori inkluderer innovasjon og teknologi. Da tidligere nobelprisvinnere i økonomi nylig møttes i Tyskland, ble de bedt om å nevne de land som i dag fører den klokeste økonomiske politikken. Norge og USA kom på delt førsteplass, Kina rett bak på andreplass. Også økonomer er i stand til å se fordelene ved ulike politiske løsninger, regulering av markeder og bruk av offentlig sektor, og kan ved hjelp av økonomisk teori og modeller vise hvorfor. Økonomisk teori er ikke det samme som nyklassisk frihandelsresonnement. Venstresida bør slutte å plassere samtlige økonomer i en og samme gruppe og se Hollywood-plot med kun kommersielle hensikter og falsk happy ending hver gang en økonomisk modell dukker opp. Matematikk er ikke undertrykkende i seg selv, og modeller kan vise det meste avhengig av forutsetningene. For å forstå globale økonomiske sammenhenger må vi lytte til både Marx og nyklassikerne, 1900-tallets keynesianere og dagens diskusjon om handel. Derfor har «Radikalt Økonominettverk» som uttalt målsetting å ta på alvor dagens teoretiske hegemoni, sette lesebrillene på nesen, lese, diskutere og bruke disse teoriene. Diskusjoner om bruk av dagens modeller og konkrete økonomiske utfordringer er konstruktive både for den daglige og den ideologiske debatten. Alternative syn innenfor økonomifaget har en sterkere posisjon i dag enn for noen få år siden, men fortsatt er rommet begrenset, både geografisk og innholdsmessig. Bruken av begreper som «effektivitet» og «optimalt» diskuteres lite, kvantitative mål brukes for ukritisk, maktforhold ekskluderes fra analysene, og forholdet mellom empiri og den faktiske politiske utviklingen studeres sjelden. Kritikk av mainstream teori er ikke et mål i seg selv. Det kreves større innsats dersom vi skal tørre å ta av oss brillene og løfte blikket. Økonomisk teori som viser at en annen verden er mulig, er ikke det samme som kritikk av teorien om komparative fortrinn. Det holder ikke å kritisere forutsetningene så lenge vi ikke skaper nye. «Film fra Sør» imponerer, provoserer, skaper uro og latter, gir nye tanker, skuffelser og glede. Festivalen viser oss at film er mulig til tross for at språket, plottet og stilen ikke nødvendigvis er lik det vi er vant til. Jeg tror økonomer (og mange andre akademikere) har godt av et slikt perspektiv, og tillater meg derfor å utfordre alle samfunnsøkonomer til å kjøpe festivalpass på neste høsts internasjonale filmfestival ? for å se, la seg engasjere og lære. Jeg håper «Radikalt Økonominettverk» kan bidra til å utvikle og fremme alternative stemmer, og bidra til å gjøre den økonomiskpolitiske debatten mangfoldig og tilgjengelig for alle som er interessert. Da er vi avhengig av også å inkludere stemmer fra sør, inkludert de som ikke har doktorgraden sin fra et vestlig universitet.Camilla Bakken Øvald er økonomistudentØkonomene Rune Skarstein, Camilla Bakken Øvald, Ragnhild S. B. Astad og Peder Martin Lysestøl skriver hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no@sitat:«Matematikk og modeller blir farlige når de presenteres uten diskusjon om forutsetninger og metode»@@sitat:«Det holder ikke å kritisere forutsetningene så lenge vi ikke skaper nye»@

Sammenhengen mellom «Film fra Sør» og «Radikalt Økonominettverk» er kanskje ikke åpenbar for alle. Mulig var min stadig tilbakevendende assosiasjon under høstens filmfestival i Oslo kun en følge av stress med hovedoppgaven eller mitt noe patetiske ønske om et kulere yrke (filmskaper er helt klart en tøffere tittel enn økonom). «Film fra Sør» er en av flere filmfestivaler som presenterer alternative filmer, og løfter fram stemmer som sjelden når fram i den kommersielle kinoutvelgelsen. Festivalen har som mål å være et anerkjent og sentralt møtested for alle som er opptatt av film, de vil møte nordmenns fordommer og bidra til å utvide vår forståelse. Det finnes alternativer til de amerikanske mainstreamproduksjonene. «Film fra Sør» gjør disse alternativene tilgjengelig for oss. Kan «Radikalt Økonominettverk» spille samme rolle? Et viktig mål for økonominettverket er nettopp å løfte fram alternative stemmer og gjøre bredden i fagfeltet tilgjengelig for flere. Økonomi er et omdiskutert fag, og vi som driver med den slags får kanskje ufortjent mye oppmerksomhet, dog ikke alltid med positivt fortegn. Noen hater å elske, mens andre elsker hatet. Mange politikere skulle nok ønsket seg et mer distansert forhold til de alvorlige tallknuserne i finansdepartementet. Jeg tipper Finansminister Foss, som vanligvis har et meget godt forhold til økonomer, sniker seg rundt i gangene om dagen, i frykt for å møte en Cand.Econ. «Jaha, finansminister Foss,» vil nok økonomen si, «hvor mye oljepenger har du tenkte å bruke neste år, da? Du vet godt hva modellene våre sier om den slags, gjør du ikke?» Mens Foss noen ganger kanskje angrer sitt intense kjærlighetsforhold til teorien om det frie marked og dens våpendragere, er venstresidas hat til økonomer og økonomisk teori drevet av ekte kjærlighet. Modeller og teorier blir avfeid og stemplet konstruert for å hjelpe oss å forstå kompliserte samfunnsmessige sammenhenger. Dessverre har mange økonomer og politikere i stedet konsentrert seg om hvordan samfunnet kan forenkles og tilpasses for å passe inn i modellene. Matematikk og modeller blir farlige når de presenteres uten diskusjon om forutsetninger og metode, når de økonometriske undersøkelsene ikke forklares og når politikere svelger hele greia uten et eneste kritisk spørsmål fordi konklusjonene er fordelaktige for egen politikk. Grunnfagspensum i samfunnsøkonomi er fortsatt begrenset til en innføring i mainstream metode, men de siste ti årene har det blitt skapt større rom for faglig bredde. Ny vekstteori inkluderer innovasjon og teknologi. Da tidligere nobelprisvinnere i økonomi nylig møttes i Tyskland, ble de bedt om å nevne de land som i dag fører den klokeste økonomiske politikken. Norge og USA kom på delt førsteplass, Kina rett bak på andreplass. Også økonomer er i stand til å se fordelene ved ulike politiske løsninger, regulering av markeder og bruk av offentlig sektor, og kan ved hjelp av økonomisk teori og modeller vise hvorfor. Økonomisk teori er ikke det samme som nyklassisk frihandelsresonnement. Venstresida bør slutte å plassere samtlige økonomer i en og samme gruppe og se Hollywood-plot med kun kommersielle hensikter og falsk happy ending hver gang en økonomisk modell dukker opp. Matematikk er ikke undertrykkende i seg selv, og modeller kan vise det meste avhengig av forutsetningene. For å forstå globale økonomiske sammenhenger må vi lytte til både Marx og nyklassikerne, 1900-tallets keynesianere og dagens diskusjon om handel. Derfor har «Radikalt Økonominettverk» som uttalt målsetting å ta på alvor dagens teoretiske hegemoni, sette lesebrillene på nesen, lese, diskutere og bruke disse teoriene. Diskusjoner om bruk av dagens modeller og konkrete økonomiske utfordringer er konstruktive både for den daglige og den ideologiske debatten. Alternative syn innenfor økonomifaget har en sterkere posisjon i dag enn for noen få år siden, men fortsatt er rommet begrenset, både geografisk og innholdsmessig. Bruken av begreper som «effektivitet» og «optimalt» diskuteres lite, kvantitative mål brukes for ukritisk, maktforhold ekskluderes fra analysene, og forholdet mellom empiri og den faktiske politiske utviklingen studeres sjelden. Kritikk av mainstream teori er ikke et mål i seg selv. Det kreves større innsats dersom vi skal tørre å ta av oss brillene og løfte blikket. Økonomisk teori som viser at en annen verden er mulig, er ikke det samme som kritikk av teorien om komparative fortrinn. Det holder ikke å kritisere forutsetningene så lenge vi ikke skaper nye. «Film fra Sør» imponerer, provoserer, skaper uro og latter, gir nye tanker, skuffelser og glede. Festivalen viser oss at film er mulig til tross for at språket, plottet og stilen ikke nødvendigvis er lik det vi er vant til. Jeg tror økonomer (og mange andre akademikere) har godt av et slikt perspektiv, og tillater meg derfor å utfordre alle samfunnsøkonomer til å kjøpe festivalpass på neste høsts internasjonale filmfestival ? for å se, la seg engasjere og lære. Jeg håper «Radikalt Økonominettverk» kan bidra til å utvikle og fremme alternative stemmer, og bidra til å gjøre den økonomiskpolitiske debatten mangfoldig og tilgjengelig for alle som er interessert. Da er vi avhengig av også å inkludere stemmer fra sør, inkludert de som ikke har doktorgraden sin fra et vestlig universitet.Camilla Bakken Øvald er økonomistudent Økonomene Rune Skarstein, Camilla Bakken Øvald, Ragnhild S. B. Astad og Peder Martin Lysestøl skriver hver torsdag i Klassekampen. Radikalt økonominettverk finner du på www.okonominettverket.no@sitat:«Matematikk og modeller blir farlige når de presenteres uten diskusjon om forutsetninger og metode»@@sitat:«Det holder ikke å kritisere forutsetningene så lenge vi ikke skaper nye»@