Samtidig som Kjell Magne Bondevik har kastet seg inn i «den lange valgkampen» fram mot stortingsvalget neste høst og sliper våpnene for denne høstens forhandlinger om statsbudsjettet for neste år, flykter velgerne Kristelig Folkeparti (KrF). Regjeringspartiet har nå en rekordlav oppslutning på kun fem prosent. Dette viser en fersk meningsmåling for oktober utført av Sentio-Norstat Statistikk for avisene Klassekampen, Dagen og Nationen.

Den historisk lave oppslutning på fem prosent er en tilbakegang på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med målingen for september. Oppslutningen om KrF er dermed 7,4 prosentpoeng lavere enn ved stortingsvalget i 2001. Hadde det vært valg i dag ville partiet ha mistet 13 av sine 22 plasser på Stortinget.

  Der KrF i lang tid kunne skilte med mer lojale velgere enn noe annet parti sier nå bare 35 prosent av de som stemte KrF i 2001 at de ville ha stemt på partiet dersom det hadde vært valg i dag. Dette er historisk lavt. Av de etablerte partiet er det kun Venstre som har vært nede i en lavere lojalitetsprosent med 20,4 prosent i september 2003.

  43 prosent av dem som stemte KrF i 2001 sier at de er usikre på hva de ville ha stemt dersom det var valg i dag. Dette er historisk høyt.

- Dette er sensasjonelt, sier valgforsker Frank Aarebrot om den lave lojalitetsprosenten. Han hevder at han aldri tidligere har sett noen meningsmåling der lojaliteten til KrF har vært så lav.

- Dette er jo en total kollaps i lojaliteten, sier Aarebrot. Han peker på at KrF til langt inn på 1990-tallet hadde en lojalitetsprosent på 90 prosent, langt høyere enn andre partier i samme periode. Han mener samtidig at det er positivt for KrF at 43 prosent av de som stemte partiet i 2001 i dag sier at de er usikre.

- Dette betyr at det er håp i hengende snøre, de som har gått til et annet parti er tapt, men de som sitter på gjerdet gir partiet mulighet til å rette opp skuta. De signaliserer dette ved å være usikre i stedet for å gå til andre partier, sier valgforskeren.

Bekymret Steensnæs

KrFs parlamentariske nestleder Einar Steensnæs mener KrF har vært gjennom en krevende periode, og ser alvorlig på den nye meningsmålingen.

- Denne meningsmålingen viser med all mulig tydelighet at vi har en stor oppgave foran oss.

Steensnæs synes ikke statsbudsjettets positive sider har kommet godt nok fram i media.

- Opposisjonen har fått mye plass til sine argumenter etter at statsbudsjettet ble lagt fram, mener han.

- Er KrF fornøyd med satsingen på kommuneøkonomien i statsbudsjettet?

- Det er flere syn på dette. Våre ordførere er klare - de synes det går i feil retning, sier Steensnæs, som hevder sektoren har hatt realvekst, og at kommuneøkonomien er en kampsak for KrF i regjeringen.

Steensnæs har et håp om at partiet på valgdagen kan få dobbelt så stor oppslutning som dagens meningsmåling gir.

- Det er absolutt mulig å få ti prosent, uttaler den tidligere olje- og energiministeren.

Polarisering

Det er imidlertid ikke bare KrF som sliter med oppslutning. Regjeringspartner Venstre er, på tross av en liten framgang sammenlignet med september, ute av Stortinget på målingen, med en oppslutning på bare 2,5 prosent. Regjeringspartner Høyre går tilbake 1,9 prosentpoeng fra september, til 16,8 prosent.

- Vi ser en klar polarisering, sier Aarebrot og viser videre til at Fremskrittspartiet (Frp) går fram på bekostning av Høyre. Frp går fram 2,1 prosentpoeng sammenlignet med september og er med 19,6 prosent dermed det nest største partiet.

Samtidig som regjeringspartiene sliter med oppslutningen beholder Arbeiderpartiet posisjonen som det største partiet med 28,6 prosent. Sosialistisk Venstreparti (SV) får en oppslutning på 17,2 prosent og er dermed større enn Høyre. De tre partiene bak den såkalte «solidaritetsregjeringa» - Ap, SV og Senterpartiet - får en samlet oppslutning på 51,1 prosent. Regjeringspartiene får sammen med Frp til sammenligning en oppslutning på 43,9 prosent. Kystpartiet får på målingen samtidig en rekordhøy oppslutning på 2,5 prosent og to mandater på Stortinget - i Troms og Nordland.

Bakgrunnstallene i målingen viser at KrF er det partiet som avgir flest velgere til Kystpartiet.

Statsbudsjettet

Aarebrot peker, som Steensnæs, på statsbudsjettet som én forklaring på KrFs tilbakegang.

- Resultatet skyldes nok blant annet en reaksjon på statsbudsjettet, dette rammer KrF mest, selv om det også rammer Høyre, sier Aarebrot. Han karakteriserer KrF som «det mest proletære partiet» i Norge og mener at partiet rammes av en «kognitiv dissonans» - et misforhold mellom slik KrF ønsker å framstå og slik det framstår for velgerne gjennom statsbudsjettet.

- Jeg tror opposisjonen har vunnet gjennomslag når det gjelder dette med skatt på de rike og dette rammer spesielt KrF, sier Aarebrot. Han hevder at skatteendringene i statsbudsjettet rammer et stort sjikt av KrFs velgere.

- KrF er nok det partiet som har færrest velgere som kommer over den berømte grensen for toppskatt, sier han. Opposisjonens kritikk av skattepolitikken treffer dermed mange av KrFs velgere.

KrF mistet 100 medlemmer i én kommune

I Skjervøy kommune i Troms gikk KrF-ordfører Roy Waage og nesten hele KrF-laget kollektivt over til Kystpartiet i høst. KrF registrerte 100 utmeldinger bare i denne ene kommunen.

- Kystpartiet har et program som ligger svært tett opp til valgprogrammet for Skjervøy KrF, uttaler May Lisbeth Kristiansen. Hun er tidligere gruppeleder for KrF i kommunestyret, men er nå nestleder for Kystpartiet i kommunen.

- Det er stor misnøye med KrFs politikk her. Vi sendte mange brev til sentralt hold, men fikk aldri noen svar. Våre krav gikk på økt satsing på offentlig sektor og utbygging av infrastruktur.

Kristiansen er oppmuntret av meningsmålingen som gir Kystpartiet ett mandat i Troms.

- Tror du Kystpartiet kan komme inn fra Troms?

- Vi ønsker jo flest mulig folk inn på Stortinget, svarer Kristiansen.

Redd kapitalen

Fylkesleder for KrF i Troms, Gerd H. Kristiansen, mener dårlig kommuneøkonomi og fiskeripolitikken er de viktigste årsakene til at mange i Nord-Norge nå vender seg bort fra partiet.

- Den lokale fiskeflåten bygges ned og kapitalinteressene får stadig større innflytelse, både over flåten og industrien. Vi er opptatt av at fiskeressursene skal nyttes lokalt og skape lokal utvikling.

Da kan ikke kapitalen sitte i førersetet, uttaler Kristiansen.

Hun har lenge vært motstander av at KrF skal sitte i en Høyre-dominert regjering, og frykter særlig Frp som støtteparti.

- En regjering som baserer seg på støtte fra Frp vil aldri bli bra for distriktene, sier Kristiansen, som frykter for at KrF kan tape mandatet fra Troms.

- Hadde det vært valg i morgen ville Kystpartiet fått et mandat fra fylket og KrF ville tapt et mandat, tror hun.

Samtidig som Kjell Magne Bondevik har kastet seg inn i «den lange valgkampen» fram mot stortingsvalget neste høst og sliper våpnene for denne høstens forhandlinger om statsbudsjettet for neste år, flykter velgerne Kristelig Folkeparti (KrF). Regjeringspartiet har nå en rekordlav oppslutning på kun fem prosent. Dette viser en fersk meningsmåling for oktober utført av Sentio-Norstat Statistikk for avisene Klassekampen, Dagen og Nationen.

Den historisk lave oppslutning på fem prosent er en tilbakegang på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med målingen for september. Oppslutningen om KrF er dermed 7,4 prosentpoeng lavere enn ved stortingsvalget i 2001. Hadde det vært valg i dag ville partiet ha mistet 13 av sine 22 plasser på Stortinget.

  Der KrF i lang tid kunne skilte med mer lojale velgere enn noe annet parti sier nå bare 35 prosent av de som stemte KrF i 2001 at de ville ha stemt på partiet dersom det hadde vært valg i dag. Dette er historisk lavt. Av de etablerte partiet er det kun Venstre som har vært nede i en lavere lojalitetsprosent med 20,4 prosent i september 2003.

  43 prosent av dem som stemte KrF i 2001 sier at de er usikre på hva de ville ha stemt dersom det var valg i dag. Dette er historisk høyt.

- Dette er sensasjonelt, sier valgforsker Frank Aarebrot om den lave lojalitetsprosenten. Han hevder at han aldri tidligere har sett noen meningsmåling der lojaliteten til KrF har vært så lav.

- Dette er jo en total kollaps i lojaliteten, sier Aarebrot. Han peker på at KrF til langt inn på 1990-tallet hadde en lojalitetsprosent på 90 prosent, langt høyere enn andre partier i samme periode. Han mener samtidig at det er positivt for KrF at 43 prosent av de som stemte partiet i 2001 i dag sier at de er usikre.

- Dette betyr at det er håp i hengende snøre, de som har gått til et annet parti er tapt, men de som sitter på gjerdet gir partiet mulighet til å rette opp skuta. De signaliserer dette ved å være usikre i stedet for å gå til andre partier, sier valgforskeren.

Bekymret Steensnæs
KrFs parlamentariske nestleder Einar Steensnæs mener KrF har vært gjennom en krevende periode, og ser alvorlig på den nye meningsmålingen.

- Denne meningsmålingen viser med all mulig tydelighet at vi har en stor oppgave foran oss.

Steensnæs synes ikke statsbudsjettets positive sider har kommet godt nok fram i media.

- Opposisjonen har fått mye plass til sine argumenter etter at statsbudsjettet ble lagt fram, mener han.

- Er KrF fornøyd med satsingen på kommuneøkonomien i statsbudsjettet?

- Det er flere syn på dette. Våre ordførere er klare - de synes det går i feil retning, sier Steensnæs, som hevder sektoren har hatt realvekst, og at kommuneøkonomien er en kampsak for KrF i regjeringen.

Steensnæs har et håp om at partiet på valgdagen kan få dobbelt så stor oppslutning som dagens meningsmåling gir.

- Det er absolutt mulig å få ti prosent, uttaler den tidligere olje- og energiministeren.

Polarisering
Det er imidlertid ikke bare KrF som sliter med oppslutning. Regjeringspartner Venstre er, på tross av en liten framgang sammenlignet med september, ute av Stortinget på målingen, med en oppslutning på bare 2,5 prosent. Regjeringspartner Høyre går tilbake 1,9 prosentpoeng fra september, til 16,8 prosent.

- Vi ser en klar polarisering, sier Aarebrot og viser videre til at Fremskrittspartiet (Frp) går fram på bekostning av Høyre. Frp går fram 2,1 prosentpoeng sammenlignet med september og er med 19,6 prosent dermed det nest største partiet.

Samtidig som regjeringspartiene sliter med oppslutningen beholder Arbeiderpartiet posisjonen som det største partiet med 28,6 prosent. Sosialistisk Venstreparti (SV) får en oppslutning på 17,2 prosent og er dermed større enn Høyre. De tre partiene bak den såkalte «solidaritetsregjeringa» - Ap, SV og Senterpartiet - får en samlet oppslutning på 51,1 prosent. Regjeringspartiene får sammen med Frp til sammenligning en oppslutning på 43,9 prosent. Kystpartiet får på målingen samtidig en rekordhøy oppslutning på 2,5 prosent og to mandater på Stortinget - i Troms og Nordland.

Bakgrunnstallene i målingen viser at KrF er det partiet som avgir flest velgere til Kystpartiet.

Statsbudsjettet
Aarebrot peker, som Steensnæs, på statsbudsjettet som én forklaring på KrFs tilbakegang.

- Resultatet skyldes nok blant annet en reaksjon på statsbudsjettet, dette rammer KrF mest, selv om det også rammer Høyre, sier Aarebrot. Han karakteriserer KrF som «det mest proletære partiet» i Norge og mener at partiet rammes av en «kognitiv dissonans» - et misforhold mellom slik KrF ønsker å framstå og slik det framstår for velgerne gjennom statsbudsjettet.

- Jeg tror opposisjonen har vunnet gjennomslag når det gjelder dette med skatt på de rike og dette rammer spesielt KrF, sier Aarebrot. Han hevder at skatteendringene i statsbudsjettet rammer et stort sjikt av KrFs velgere.

- KrF er nok det partiet som har færrest velgere som kommer over den berømte grensen for toppskatt, sier han. Opposisjonens kritikk av skattepolitikken treffer dermed mange av KrFs velgere.

KrF mistet 100 medlemmer i én kommune
I Skjervøy kommune i Troms gikk KrF-ordfører Roy Waage og nesten hele KrF-laget kollektivt over til Kystpartiet i høst. KrF registrerte 100 utmeldinger bare i denne ene kommunen.

- Kystpartiet har et program som ligger svært tett opp til valgprogrammet for Skjervøy KrF, uttaler May Lisbeth Kristiansen. Hun er tidligere gruppeleder for KrF i kommunestyret, men er nå nestleder for Kystpartiet i kommunen.

- Det er stor misnøye med KrFs politikk her. Vi sendte mange brev til sentralt hold, men fikk aldri noen svar. Våre krav gikk på økt satsing på offentlig sektor og utbygging av infrastruktur.

Kristiansen er oppmuntret av meningsmålingen som gir Kystpartiet ett mandat i Troms.

- Tror du Kystpartiet kan komme inn fra Troms?

- Vi ønsker jo flest mulig folk inn på Stortinget, svarer Kristiansen.

Redd kapitalen
Fylkesleder for KrF i Troms, Gerd H. Kristiansen, mener dårlig kommuneøkonomi og fiskeripolitikken er de viktigste årsakene til at mange i Nord-Norge nå vender seg bort fra partiet.

- Den lokale fiskeflåten bygges ned og kapitalinteressene får stadig større innflytelse, både over flåten og industrien. Vi er opptatt av at fiskeressursene skal nyttes lokalt og skape lokal utvikling.
Da kan ikke kapitalen sitte i førersetet, uttaler Kristiansen.

Hun har lenge vært motstander av at KrF skal sitte i en Høyre-dominert regjering, og frykter særlig Frp som støtteparti.

- En regjering som baserer seg på støtte fra Frp vil aldri bli bra for distriktene, sier Kristiansen, som frykter for at KrF kan tape mandatet fra Troms.

- Hadde det vært valg i morgen ville Kystpartiet fått et mandat fra fylket og KrF ville tapt et mandat, tror hun.