Stavanger kommune skal øke gjelda med 553 nye millioner kroner neste år for å finansiere rehabilitering og vedlikehold av bygninger, parkanlegg, vann og avløp. Det skriver rådmannen i sitt budsjettforslag. Kommunen har aldri tatt opp så mye lån i løpet av et år. Dermed øker Stavangers gjeld til over to milliarder kroner.

Selv om kommunenes gjeld har sunket litt de siste månedene, har den økt betydelig i et lengre perspektiv: Ifølge databasen Kostra, som blant annet holder oversikt over norske kommuner, utgjorde den kommunale gjelda 50.183 kroner per innbygger i fjor, mot bare 14.576 kroner i 2001. Den har altså økt 3,5 ganger på bare tre år.

Siden nyttår har total gjeld i norske kommuner økt med ytterligere fire milliarder. Per august i år skyldte norske kommuner i alt 152,5 milliarder kroner, ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS).

Må kutte 90 millioner

Men det er andre kommuner enn Stavanger som er verre stilt: Ifølge rådmann Ole Hetland har Trondheim kommune fem milliarder i gjeld.

- Stavanger kommune har også fastrente på lånet, så vi frykter ikke en renteøkning med det første, sier rådmannen til Stavanger Aftenblad.

Samtidig foreslår Hetland å kutte omkring 90 millioner på driftssiden. Blant annet skal 24 millioner kuttes i skolesektoren, noe som ifølge Stavanger kan innebære at 50-60 årsverk forsvinner fra grunnskolene i byen.

- Denne gjelda er ikke i seg selv problemet. Alle er enige i at vi ikke kan la takene i klasserommene falle ned i hodet på ungene. Men problemet er at driftsoppgaver blir overført til kommunene uten at det følges opp med ekstra bevilgninger. Staten lar bevisst vært å gi kommunene en økonomi vi kan leve med, sier Sonja Tinnesand, SVs gruppeleder i bystyret i Stavanger, til Klassekampen.

Tinnesand mener eiendomsskatten bør dobles i stedet for at det kuttes i kommunale tjenester.

- Men selv det vil ikke gi rom for noen utvidelse av det kommunale tilbudet, sies hun.

Færre frie inntekter

Kommunenes trange økonomi kan bli enda trangere. Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett øker kommunenes frie inntekter med 1 milliard kroner. Samtidig vil kommunene få merutgifter 1,4 milliarder i året som kommer på grunn av blant annet endringer i sykelønnsordningen, økt momssats, økt timetall i grunnskolen og bevilgninger til integreringstilskudd, ifølge Kommunenes Sentralforbund.

- Det mangler betydelige beløp. Dermed vil man se mer omstilling og effektivisering, og det kommunale tilbudet vil mange steder bli dårligere eller borte. Det kan bety at grendeskoler og fritidsklubber legges ned, dårligere kvalitet på hjemmehjelpen, flere elever i klassene og flere unger per voksen i barnehagene, sier KS-leder Halvdan Skard til Klassekampen.

Han mener kommunene blir sittende med vanskelige avgjørelser som staten ikke tar.

- For mange lokalpolitikere føles det ganske håpløst, sier Skard.

Han og KS krever at de frie inntektene må øke med minst 3,5 milliarder.

- Trange rammer gjør at kommunene må ta opp slike lån som i Stavanger for å dekke finansieringen. Men det betyr jo bare at man skyver utgiftene foran seg, mener KS-lederen.

Vil la folk bestemme selv

- Vi vil ikke bare la innbyggerne komme med innspill til politikerne. Vi vil at innbyggerne selv skal bestemme hva pengene skal brukes til, sier Sigve Haug til Klassekampen.

Han representerer Aksjon Deltakende Budsjettering i Oslo, en koalisjon av velforeninger, beboerforeninger og politiske organisasjoner som krever direkte demokratisk innflytelse over kommunebudsjettene. Et forslag om prøveprosjekt i enkelte skal nå til behandling i Oslo bystyre.

- Deltakelsen i kommunestyrevalgene i Oslo har sunket kraftig. Dette tyder på en reell svekkelse av lokaldemokratiet. Det er derfor en grunnleggende utfordring for byen å stimulere til økt politisk engasjement, mener Haug.

Deltakende Budsjettering (DB) er utviklet i Brasil de siste 15 årene, først og fremst i Porto Alegre. Gjennom lokale møter i bydelene, styrt nedenfra, deltar innbyggerne i avgjørelsene om hvordan deler av det offentlige budsjettet skal brukes.

Einar Braathen, forsker ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning, skriver i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Kontur at omkring 400 kommuner i Brasil praktiserer deltakende budsjettering. Braathen mener det er på tide å lære av Brasil og sette i gang liknende prøveprosjekter i Norge.

- Den viktigste betingelsen for deltakende budsjettering er politisk vilje til å utdype og vitalisere lokaldemokratiet. Slik vilje finnes i mange norske miljøer i dag, mener Braathen, som ser på det som «en utfordring» å få innbyggere til å være med å vedta trange budsjetter med tøffe kutt.

- Dersom dette skal fungere, må det være penger der. Samtidig tror jeg man gjennom deltakende budsjettering vil få større legitimitet. Dette vil legitimere kommunens behov for midler, mener Sigve Haug, og legger til:

- Dette begynte jo i Brasil, og kommunene der er ikke rikere enn i Norge.

Stavanger kommune skal øke gjelda med 553 nye millioner kroner neste år for å finansiere rehabilitering og vedlikehold av bygninger, parkanlegg, vann og avløp. Det skriver rådmannen i sitt budsjettforslag. Kommunen har aldri tatt opp så mye lån i løpet av et år. Dermed øker Stavangers gjeld til over to milliarder kroner.

Selv om kommunenes gjeld har sunket litt de siste månedene, har den økt betydelig i et lengre perspektiv: Ifølge databasen Kostra, som blant annet holder oversikt over norske kommuner, utgjorde den kommunale gjelda 50.183 kroner per innbygger i fjor, mot bare 14.576 kroner i 2001. Den har altså økt 3,5 ganger på bare tre år.

Siden nyttår har total gjeld i norske kommuner økt med ytterligere fire milliarder. Per august i år skyldte norske kommuner i alt 152,5 milliarder kroner, ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS).

Må kutte 90 millioner
Men det er andre kommuner enn Stavanger som er verre stilt: Ifølge rådmann Ole Hetland har Trondheim kommune fem milliarder i gjeld.

- Stavanger kommune har også fastrente på lånet, så vi frykter ikke en renteøkning med det første, sier rådmannen til Stavanger Aftenblad.

Samtidig foreslår Hetland å kutte omkring 90 millioner på driftssiden. Blant annet skal 24 millioner kuttes i skolesektoren, noe som ifølge Stavanger kan innebære at 50-60 årsverk forsvinner fra grunnskolene i byen.

- Denne gjelda er ikke i seg selv problemet. Alle er enige i at vi ikke kan la takene i klasserommene falle ned i hodet på ungene. Men problemet er at driftsoppgaver blir overført til kommunene uten at det følges opp med ekstra bevilgninger. Staten lar bevisst vært å gi kommunene en økonomi vi kan leve med, sier Sonja Tinnesand, SVs gruppeleder i bystyret i Stavanger, til Klassekampen.

Tinnesand mener eiendomsskatten bør dobles i stedet for at det kuttes i kommunale tjenester.

- Men selv det vil ikke gi rom for noen utvidelse av det kommunale tilbudet, sies hun.

Færre frie inntekter
Kommunenes trange økonomi kan bli enda trangere. Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett øker kommunenes frie inntekter med 1 milliard kroner. Samtidig vil kommunene få merutgifter 1,4 milliarder i året som kommer på grunn av blant annet endringer i sykelønnsordningen, økt momssats, økt timetall i grunnskolen og bevilgninger til integreringstilskudd, ifølge Kommunenes Sentralforbund.

- Det mangler betydelige beløp. Dermed vil man se mer omstilling og effektivisering, og det kommunale tilbudet vil mange steder bli dårligere eller borte. Det kan bety at grendeskoler og fritidsklubber legges ned, dårligere kvalitet på hjemmehjelpen, flere elever i klassene og flere unger per voksen i barnehagene, sier KS-leder Halvdan Skard til Klassekampen.

Han mener kommunene blir sittende med vanskelige avgjørelser som staten ikke tar.

- For mange lokalpolitikere føles det ganske håpløst, sier Skard.

Han og KS krever at de frie inntektene må øke med minst 3,5 milliarder.

- Trange rammer gjør at kommunene må ta opp slike lån som i Stavanger for å dekke finansieringen. Men det betyr jo bare at man skyver utgiftene foran seg, mener KS-lederen.

Vil la folk bestemme selv
- Vi vil ikke bare la innbyggerne komme med innspill til politikerne. Vi vil at innbyggerne selv skal bestemme hva pengene skal brukes til, sier Sigve Haug til Klassekampen.

Han representerer Aksjon Deltakende Budsjettering i Oslo, en koalisjon av velforeninger, beboerforeninger og politiske organisasjoner som krever direkte demokratisk innflytelse over kommunebudsjettene. Et forslag om prøveprosjekt i enkelte skal nå til behandling i Oslo bystyre.

- Deltakelsen i kommunestyrevalgene i Oslo har sunket kraftig. Dette tyder på en reell svekkelse av lokaldemokratiet. Det er derfor en grunnleggende utfordring for byen å stimulere til økt politisk engasjement, mener Haug.

Deltakende Budsjettering (DB) er utviklet i Brasil de siste 15 årene, først og fremst i Porto Alegre. Gjennom lokale møter i bydelene, styrt nedenfra, deltar innbyggerne i avgjørelsene om hvordan deler av det offentlige budsjettet skal brukes.

Einar Braathen, forsker ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning, skriver i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Kontur at omkring 400 kommuner i Brasil praktiserer deltakende budsjettering. Braathen mener det er på tide å lære av Brasil og sette i gang liknende prøveprosjekter i Norge.

- Den viktigste betingelsen for deltakende budsjettering er politisk vilje til å utdype og vitalisere lokaldemokratiet. Slik vilje finnes i mange norske miljøer i dag, mener Braathen, som ser på det som «en utfordring» å få innbyggere til å være med å vedta trange budsjetter med tøffe kutt.

- Dersom dette skal fungere, må det være penger der. Samtidig tror jeg man gjennom deltakende budsjettering vil få større legitimitet. Dette vil legitimere kommunens behov for midler, mener Sigve Haug, og legger til:

- Dette begynte jo i Brasil, og kommunene der er ikke rikere enn i Norge.