Det er lite som fungerer mer samlende på Europas havnearbeidere enn EUs havnedirektiv. For halvannen uke siden kom EU-kommisjonen med et forslag til havnedirektiv som vil undergrave havnearbeidernes fortrinnsrett til å losse og laste skip.

Direktivet kommer rederiene i møte ved å åpne for egenhåndtering, nemlig at rederiene kan bruke egne ansatte til jobbene på havna.

Fordi rederiene benytter sjøfolk fra lavkostland til få kroner timen, betyr direktivet at europeiske havnearbeiderne langt på vei blir overflødige.

- Dette kommer vi til å bekjempe. Vi vil aldri frivillig gå med på sosial dumping. Aldri, understreker Transportarbeiderforbundets leder, Per Østvold overfor Klassekampen.

Omkamp

Østvold trodde i likhet med resten av Europas havne- og transportarbeidere at de hadde vunnet kampen mot havnedirektivet i november i fjor. Da hadde saken versert fram og tilbake i EU-systemet i to år.

20. november 2003 stemte EU-parlamentet med knapt flertall nei til direktivet, etter tredje gangs behandling. I forkant av dette hadde transportarbeiderne kontaktet hvert eneste parlamentsmedlem i et forsøk på å stoppe direktivet, og arbeiderne hadde flere ganger demonstrert og nærmest beleiret parlamentsbygningen i Strasbourg.

Bare 11 måneder etter at direktivet ble nedstemt, forsøker EU-kommisjonen seg med et nytt havnedirektiv, med bare små endringer. Også her legges det opp til at rederiene kan håndtere lasting og lossing sjøl i havnene.

«Arbeiderstyrt»?

I de fleste europeiske havner har organiserte havnearbeidere enerett på lasting og lossing av gods fra skip.

- Dette gir både rettigheter og plikter, påpeker Østvold.

Båter som skal i havn må henvende seg til et havnekontor, som sender ut organiserte havnearbeidere for å ta lasting og lossing. Eneretten for slikt arbeid er regulert enten i tariffavtaler eller lovverk i de fleste europeiske land.

Eneretten til å ta disse jobbene forplikter også havnearbeiderne til å stille på jobb til hvilken som helst dag og til hvilken som helst tid på døgnet.

- Det er dette NHO kaller «arbeiderstyrte havner». Det er klart arbeidsgiverne er glade for at EU rydder opp og en blir kvitt disse dyre tariffavtalene, uttaler Østvold syrlig.

En jobb på havna er relativt godt betalt sammenlignet med lignende arbeid. Med tillegg for ubekvem arbeidstid kan en havnearbeider tjene i overkant av 350.000 kroner i året.

Sikkerhet

Direktivet krever at rederiene må ha autorisasjon for å kunne utføre laste- og lossearbeid, men Østvold er ikke trygg på at sikkerheten blir godt nok ivaretatt.

- De ansatte på båtene har vært på jobb i mange timer før skipet anløper, og skipet kommer kanskje inn om natta. Husk at de skal losse gods over oss som jobber på landjorda. Vi krever at sikkerheten må ivaretas, sier Østvold.

Han mener EUs nye forslag til havnedirektiv er svært likt det gamle, men at innpakningen er ny. Et nytt hovedargument fra EU er at mer transport av miljøhensyn bør sendes sjøveien i stedet for over landjorda.

- Det kan være mye lurt i EUs arbeid for å sende mer gods sjøveien, men når de vil slippe til folk fra lavkostland til å håndtere lossing og lasting er vi ikke med lenger, understreker Østvold.

Lite populært direktiv

«Wilson Hook» har ligget i havn i Oslo fra torsdag morgen. Fredag ettermiddag dreiv fortsatt havnearbeiderne og losset av ferdighus-moduler fra Øst-Europa. Rune Winther og Elnar Henriksen tar imot lasta når krana setter den ned på land. Kolleger fra Oslo losse- og lastekontor jobber ombord på båten med å feste lasta før krana skal løfte den ut. Rederiet har ikke anledning til å la egne ansatte gjøre dette arbeidet om bord på skipet.

Rune Winther var med foreninga på tur til Rotterdam i september i fjor. Da demonstrerte havnearbeidere fra hele Europa mot havnedirektivet.

- Vi er redde for å miste arbeidsplassene hvis det blir selvlossing av båter. Det vil også gå utover arbeiderne på båtene, som har nok å gjøre, fastholder Winther.

Han forteller at direktivet er svært upopulært blant kollegene.

- Hvis det blir demonstrasjoner igjen, stiller jeg selvsagt opp.

Det er lite som fungerer mer samlende på Europas havnearbeidere enn EUs havnedirektiv. For halvannen uke siden kom EU-kommisjonen med et forslag til havnedirektiv som vil undergrave havnearbeidernes fortrinnsrett til å losse og laste skip.

Direktivet kommer rederiene i møte ved å åpne for egenhåndtering, nemlig at rederiene kan bruke egne ansatte til jobbene på havna.

Fordi rederiene benytter sjøfolk fra lavkostland til få kroner timen, betyr direktivet at europeiske havnearbeiderne langt på vei blir overflødige.

- Dette kommer vi til å bekjempe. Vi vil aldri frivillig gå med på sosial dumping. Aldri, understreker Transportarbeiderforbundets leder, Per Østvold overfor Klassekampen.

Omkamp
Østvold trodde i likhet med resten av Europas havne- og transportarbeidere at de hadde vunnet kampen mot havnedirektivet i november i fjor. Da hadde saken versert fram og tilbake i EU-systemet i to år.

20. november 2003 stemte EU-parlamentet med knapt flertall nei til direktivet, etter tredje gangs behandling. I forkant av dette hadde transportarbeiderne kontaktet hvert eneste parlamentsmedlem i et forsøk på å stoppe direktivet, og arbeiderne hadde flere ganger demonstrert og nærmest beleiret parlamentsbygningen i Strasbourg.

Bare 11 måneder etter at direktivet ble nedstemt, forsøker EU-kommisjonen seg med et nytt havnedirektiv, med bare små endringer. Også her legges det opp til at rederiene kan håndtere lasting og lossing sjøl i havnene.

«Arbeiderstyrt»?
I de fleste europeiske havner har organiserte havnearbeidere enerett på lasting og lossing av gods fra skip.

- Dette gir både rettigheter og plikter, påpeker Østvold.

Båter som skal i havn må henvende seg til et havnekontor, som sender ut organiserte havnearbeidere for å ta lasting og lossing. Eneretten for slikt arbeid er regulert enten i tariffavtaler eller lovverk i de fleste europeiske land.

Eneretten til å ta disse jobbene forplikter også havnearbeiderne til å stille på jobb til hvilken som helst dag og til hvilken som helst tid på døgnet.

- Det er dette NHO kaller «arbeiderstyrte havner». Det er klart arbeidsgiverne er glade for at EU rydder opp og en blir kvitt disse dyre tariffavtalene, uttaler Østvold syrlig.

En jobb på havna er relativt godt betalt sammenlignet med lignende arbeid. Med tillegg for ubekvem arbeidstid kan en havnearbeider tjene i overkant av 350.000 kroner i året.

Sikkerhet
Direktivet krever at rederiene må ha autorisasjon for å kunne utføre laste- og lossearbeid, men Østvold er ikke trygg på at sikkerheten blir godt nok ivaretatt.

- De ansatte på båtene har vært på jobb i mange timer før skipet anløper, og skipet kommer kanskje inn om natta. Husk at de skal losse gods over oss som jobber på landjorda. Vi krever at sikkerheten må ivaretas, sier Østvold.

Han mener EUs nye forslag til havnedirektiv er svært likt det gamle, men at innpakningen er ny. Et nytt hovedargument fra EU er at mer transport av miljøhensyn bør sendes sjøveien i stedet for over landjorda.

- Det kan være mye lurt i EUs arbeid for å sende mer gods sjøveien, men når de vil slippe til folk fra lavkostland til å håndtere lossing og lasting er vi ikke med lenger, understreker Østvold.

Lite populært direktiv
«Wilson Hook» har ligget i havn i Oslo fra torsdag morgen. Fredag ettermiddag dreiv fortsatt havnearbeiderne og losset av ferdighus-moduler fra Øst-Europa. Rune Winther og Elnar Henriksen tar imot lasta når krana setter den ned på land. Kolleger fra Oslo losse- og lastekontor jobber ombord på båten med å feste lasta før krana skal løfte den ut. Rederiet har ikke anledning til å la egne ansatte gjøre dette arbeidet om bord på skipet.

Rune Winther var med foreninga på tur til Rotterdam i september i fjor. Da demonstrerte havnearbeidere fra hele Europa mot havnedirektivet.

- Vi er redde for å miste arbeidsplassene hvis det blir selvlossing av båter. Det vil også gå utover arbeiderne på båtene, som har nok å gjøre, fastholder Winther.

Han forteller at direktivet er svært upopulært blant kollegene.

- Hvis det blir demonstrasjoner igjen, stiller jeg selvsagt opp.