Bondevik-regjeringen flesket til med store skattelettelser for landets rikeste i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet har regnet ut neste års skattelette for et utvalg direktører fra det absolutte toppsjiktet, inkludert statsminister Kjell Magne Bondevik.

Hvis regjeringen får flertall for sine skattelettelser vil generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro øke sin disponible inntekt neste år med nær 208.000 kroner. Konsernsjef Ole Enger i Elkem vil også kunne få betydelig mer å rutte med i 2005. Ifølge Aps beregninger vil Enger sitte igjen med nær 176.000 kroner mer etter skatt.

Hovedgrunnen er at regjeringen foreslår å senke det øverste trinnet på toppskatten. I dag må alle som tjener over 906.900 kroner betale 19,5 prosent toppskatt. Regjeringen mener dette er for mye, og senker satsen med fire prosentpoeng neste år, til 15,5. Innslagspunktet økes også - til 943.200 kroner.

Dette sparer lønnsadelen for 40.000 kroner per million de tjener over innslagspunktet.

Provosert

Regjeringens gavepakke til de høyest lønte provoserer sekretær i Oslo kommune, Taran Anne Sæther. Med en bruttoinntekt på 270.000 kroner vil hun ifølge Finansdepartementets anslag få en skattelette på om lag 1200 kroner neste år. Etter skatt sitter hun igjen med vel 190.000 kroner, godt under neste års skattelette for generaldirektør Reiten.

- Regjeringens råkjør går ikke spesielt mot lønnsmottakeres økonomi, men mot offentlig sektor. Store penger omfordeles fra offentlige institusjoner og trygdede til privat sektor, mener Sæther.

- Klasseprofilen på statsbudsjettet er så ille at til og med Arbeiderpartiet ser det, bemerker den tillitsvalgte i Fagforbundet.

Hun håper en eventuell ny regjering med Ap og SV vil skjerpe skattlegging av de rikeste, men er bekymret over signaler fra de to partiene om at de vil være tilbakeholdne med å øke skattetrykket.

Opprørt

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen er opprørt over regjeringens skatteopplegg.

- En person med 5,7 millioner kroner i inntekt får altså mer i skattelette enn den totale inntekta til et ektepar på trygd med en liten tilleggspensjon, uttaler han på Aps hjemmeside.

Hanssen viser til at økte egenandeler gir merutgifter på til sammen 1,1 milliarder kroner for syke mennesker. Han peker videre på at folk må betale nær tusen kroner mer for å nå egenandelstaket, som settes opp fra 1550 til 2500 kroner. Medisiner på blå resept blir dyrere, og egenandelen til lege, psykolog og fysioterapeut økes.

- De inntektene regjeringen drar inn fra momsen som alle betaler, deler de rundhåndet ut i skattelette til de rikeste, påpeker Hanssen.

Økt skatt

Bare én inntektsgruppe får økt skatt ifølge regjeringens forslag; de med aller lavest inntekt. En person som tjener 100.000 kroner vil få en skatteskjerpelse på 361 kroner.

I statsbudsjettet forsvarer regjeringen seg med at de med lavest inntekt er «en svært sammensatt gruppe» og at «mange av disse har bare forbigående lav inntekt, og vil ta del i skattelettelsene når inntekten øker».

Bondevik-regjeringen flesket til med store skattelettelser for landets rikeste i statsbudsjettet. Arbeiderpartiet har regnet ut neste års skattelette for et utvalg direktører fra det absolutte toppsjiktet, inkludert statsminister Kjell Magne Bondevik.

Hvis regjeringen får flertall for sine skattelettelser vil generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro øke sin disponible inntekt neste år med nær 208.000 kroner. Konsernsjef Ole Enger i Elkem vil også kunne få betydelig mer å rutte med i 2005. Ifølge Aps beregninger vil Enger sitte igjen med nær 176.000 kroner mer etter skatt.

Hovedgrunnen er at regjeringen foreslår å senke det øverste trinnet på toppskatten. I dag må alle som tjener over 906.900 kroner betale 19,5 prosent toppskatt. Regjeringen mener dette er for mye, og senker satsen med fire prosentpoeng neste år, til 15,5. Innslagspunktet økes også - til 943.200 kroner.

Dette sparer lønnsadelen for 40.000 kroner per million de tjener over innslagspunktet.

Provosert
Regjeringens gavepakke til de høyest lønte provoserer sekretær i Oslo kommune, Taran Anne Sæther. Med en bruttoinntekt på 270.000 kroner vil hun ifølge Finansdepartementets anslag få en skattelette på om lag 1200 kroner neste år. Etter skatt sitter hun igjen med vel 190.000 kroner, godt under neste års skattelette for generaldirektør Reiten.

- Regjeringens råkjør går ikke spesielt mot lønnsmottakeres økonomi, men mot offentlig sektor. Store penger omfordeles fra offentlige institusjoner og trygdede til privat sektor, mener Sæther.

- Klasseprofilen på statsbudsjettet er så ille at til og med Arbeiderpartiet ser det, bemerker den tillitsvalgte i Fagforbundet.

Hun håper en eventuell ny regjering med Ap og SV vil skjerpe skattlegging av de rikeste, men er bekymret over signaler fra de to partiene om at de vil være tilbakeholdne med å øke skattetrykket.

Opprørt
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen er opprørt over regjeringens skatteopplegg.

- En person med 5,7 millioner kroner i inntekt får altså mer i skattelette enn den totale inntekta til et ektepar på trygd med en liten tilleggspensjon, uttaler han på Aps hjemmeside.

Hanssen viser til at økte egenandeler gir merutgifter på til sammen 1,1 milliarder kroner for syke mennesker. Han peker videre på at folk må betale nær tusen kroner mer for å nå egenandelstaket, som settes opp fra 1550 til 2500 kroner. Medisiner på blå resept blir dyrere, og egenandelen til lege, psykolog og fysioterapeut økes.

- De inntektene regjeringen drar inn fra momsen som alle betaler, deler de rundhåndet ut i skattelette til de rikeste, påpeker Hanssen.

Økt skatt
Bare én inntektsgruppe får økt skatt ifølge regjeringens forslag; de med aller lavest inntekt. En person som tjener 100.000 kroner vil få en skatteskjerpelse på 361 kroner.

I statsbudsjettet forsvarer regjeringen seg med at de med lavest inntekt er «en svært sammensatt gruppe» og at «mange av disse har bare forbigående lav inntekt, og vil ta del i skattelettelsene når inntekten øker».