Ikke siden 1997 har skolen brukt mindre ressurser per elev enn nå. Bare på de tre siste årene har ressursinnsatsen per elev i videregående opplæring i Norge blitt redusert med hele 15 prosent. Disse tallene kommer fram i rapporten «Kommunale utdanningsbudsjetter», laget av forskersenteret ECON.

- Det virker som det er liten politisk vilje til å satse på skolene, sier leder for videregåendeseksjonen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied til Klassekampen.

Rapporten konkluderer også med at skolene tvinges til å bruke færre krefter per elev på grunn av «en generell presset kommuneøkonomi».

- Dette er dramatiske tall, og det kan få store konsekvenser hvis ikke politikerne tar dette på alvor, sier Lied.

Skyldes budsjettkutt

Også på elevene i grunnskolen blir det brukt mindre ressurser enn før, ifølge rapporten. Samtidig har antall elever i grunnskolen økt jevnt og trutt. ECON har også snakket med et utvalg av rektorer. De fleste rektorene sier de finner en viss forverring i budsjettsituasjonen i forhold til utvikling i antall elever og i studietilbudet som gis. Videre skrive ECON:

«Det synes også å være tegn til at skolene har fått reduserte rammer etter 1. oktober 2003. Halvparten av rektorene sier at de har fått redusert budsjettet siden høsten 2003, mens knapt en femtedel av rektorene sier at rammene er økt i denne perioden».

Undersøkelsen viser videre at rundt to av tre rektorer mener kvaliteten på skolenes tilbud er mangelfullt.

Og nesten samtlige rektorer mente den mangelfull kvaliteten skyldes kutt i budsjettene.

- Færre valgmuligheter

- Resultatet er færre vikarer, færre valgmuligheter for elevene og større skoler, sier Ragnhild Lied fra Utdanningsforbundet.

Hun peker på fem hovedkonsekvenser av innstrammingene.

  Reduserte vikarutgifter. Flere fylkeskommuner har valgt ikke å sette inn vikarer når lærere er borte, før fraværet har fått en viss lengde.

  Reduserte valgtilbud for elevene. I de fleste studieretninger skal elevene kunne velge mellom ulike studieretningsfag og valgfag. Færre valgmuligheter betyr flere elever i fagene som tilbys. Dette går særlig ut over elever i allmennfaglig studieretning, hvor omfanget av timer til valg er størst.

  Sen oppstart av tilbud. Flere fylkeskommuner har strenge krav til utnyttelse av kapasitet før klasser blir opprettet.

  Redusert antall timer. Elevene får tilbud om å velge fag med redusert undervisningstilbud - altså færre timer - for at skolen skal kunne gi et visst valgtilbud på tross av lite ressurser og få elever. Dette er i strid med den bindende læreplanen for fagene, og fører i praksis til at lærerinnsatsen per fag blir redusert.

  Sentralisering av skoler. Mange fylkeskommuner reduserer antall skoleenheter, ved å legge ned utkantskoler eller slå sammen administrasjonen av skoler i bynære strøk. Stadig oftere gjøres dette kun for å redusere administrative utgifter.

- Staten har sviktet, sier spesialrådgiver for Utdanningsforbundet, Roar Grøttvik. Han håper tallene kan få Stortinget til å ta problemet på alvor.

- Antall elever kommer til å fortsette å stige. Derfor trenger vi en mer langsiktig skolesatsing, avslutter Grøttvik.

@sitat:«Det virker som det er liten politisk vilje til å satse på skolene»

Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet @

Ikke siden 1997 har skolen brukt mindre ressurser per elev enn nå. Bare på de tre siste årene har ressursinnsatsen per elev i videregående opplæring i Norge blitt redusert med hele 15 prosent. Disse tallene kommer fram i rapporten «Kommunale utdanningsbudsjetter», laget av forskersenteret ECON.

- Det virker som det er liten politisk vilje til å satse på skolene, sier leder for videregåendeseksjonen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied til Klassekampen.

Rapporten konkluderer også med at skolene tvinges til å bruke færre krefter per elev på grunn av «en generell presset kommuneøkonomi».

- Dette er dramatiske tall, og det kan få store konsekvenser hvis ikke politikerne tar dette på alvor, sier Lied.

Skyldes budsjettkutt
Også på elevene i grunnskolen blir det brukt mindre ressurser enn før, ifølge rapporten. Samtidig har antall elever i grunnskolen økt jevnt og trutt. ECON har også snakket med et utvalg av rektorer. De fleste rektorene sier de finner en viss forverring i budsjettsituasjonen i forhold til utvikling i antall elever og i studietilbudet som gis. Videre skrive ECON:

«Det synes også å være tegn til at skolene har fått reduserte rammer etter 1. oktober 2003. Halvparten av rektorene sier at de har fått redusert budsjettet siden høsten 2003, mens knapt en femtedel av rektorene sier at rammene er økt i denne perioden».

Undersøkelsen viser videre at rundt to av tre rektorer mener kvaliteten på skolenes tilbud er mangelfullt.

Og nesten samtlige rektorer mente den mangelfull kvaliteten skyldes kutt i budsjettene.

- Færre valgmuligheter
- Resultatet er færre vikarer, færre valgmuligheter for elevene og større skoler, sier Ragnhild Lied fra Utdanningsforbundet.

Hun peker på fem hovedkonsekvenser av innstrammingene.

  Reduserte vikarutgifter. Flere fylkeskommuner har valgt ikke å sette inn vikarer når lærere er borte, før fraværet har fått en viss lengde.

  Reduserte valgtilbud for elevene. I de fleste studieretninger skal elevene kunne velge mellom ulike studieretningsfag og valgfag. Færre valgmuligheter betyr flere elever i fagene som tilbys. Dette går særlig ut over elever i allmennfaglig studieretning, hvor omfanget av timer til valg er størst.

  Sen oppstart av tilbud. Flere fylkeskommuner har strenge krav til utnyttelse av kapasitet før klasser blir opprettet.

  Redusert antall timer. Elevene får tilbud om å velge fag med redusert undervisningstilbud - altså færre timer - for at skolen skal kunne gi et visst valgtilbud på tross av lite ressurser og få elever. Dette er i strid med den bindende læreplanen for fagene, og fører i praksis til at lærerinnsatsen per fag blir redusert.

  Sentralisering av skoler. Mange fylkeskommuner reduserer antall skoleenheter, ved å legge ned utkantskoler eller slå sammen administrasjonen av skoler i bynære strøk. Stadig oftere gjøres dette kun for å redusere administrative utgifter.

- Staten har sviktet, sier spesialrådgiver for Utdanningsforbundet, Roar Grøttvik. Han håper tallene kan få Stortinget til å ta problemet på alvor.

- Antall elever kommer til å fortsette å stige. Derfor trenger vi en mer langsiktig skolesatsing, avslutter Grøttvik.
@sitat:«Det virker som det er liten politisk vilje til å satse på skolene»
Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet @