Det er en spennende dag for ordfører Erland Fagermoen i Balestrand kommune. Han håper på mer penger til kommunene når statsbudsjettet for 2005 legges fram i dag.

- Jeg regner jo med at vi skal få litt mer til kommunene - det er det jeg håper på, sier Fagermoen til Klassekampen, før han legger til:

- Vi sliter nå, vi gjør det.

Når Fagermoen sier vi mener han norske kommuner. Spenningen knytter seg til hvorvidt budsjettet kan bidra til å bedre på den økonomiske situasjonen for kommunene.

For Balestrand og resten av kommunesektoren har den økonomiske situasjonen blitt stadig verre de siste årene. Der kommunesektoren i perioden 1990 til 1996 ifølge det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien hadde et gjennomsnittlig underskudd på 0,2 milliarder kroner, har det gradvis blitt større siden 1997.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at kommunenes samlede underskudd i 2003 endte på i overkant av 14 milliarder kroner, mens fylkeskommunenes underskudd endte på i underkant av to milliarder kroner. Kommunesektoren endte dermed med et samlet underskudd på 16 milliarder kroner. Ifølge SSB måtte kommunene ha hatt en inntektsøkning på minst 7,6 prosent for å få balanse i regnskapene, mens fylkeskommunene måtte ha hatt en inntektsøkning på 5,2 prosent.

- For oss er smertegrensen for lengst nådd. Vi prøver å gjøre så godt vi kan, vi er satt til å yte tjenester for staten, da må de jo skjønne at vi trenger midler for å få det til, sier Fagermoen.

Sakket akterut

Siviløkonom og RV-leder Torstein Dahle karakteriserer underskuddstallene som «dramatiske». Han viser til tall fra det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien som viser at kommunesektoren i årevis har sakket akterut.

- Selv om vi holder oljeinntektene utenfor så har kommunesektoren hatt mindre vekst enn resten av den norske økonomien, sier Dahle til Klassekampen.

Tallene fra beregningsutvalget viser at der den reelle veksten i kommunesektorens inntekter var på 29 prosent i perioden 1990 til 2003 var den samlede veksten for Fastlands-Norge på 41 prosent i samme periode.

- Det er derfor helt feil når vi stadig får høre at kommunesektoren vokser over alle grenser. Sannheten er at den hvert eneste år har tapt terreng i forhold til resten av Norge. I statistikken er det umulig å se spor av regjeringsskiftene, tilsynelatende har de ulike regjeringene hatt gående en stafett, der hver ny regjering har fortsatt å skvise kommunene videre ned fra det nivået der den forrige regjeringen slapp, sier Dahle før han legger til:

- Bildet er helt entydig, kommunesektorens inntekter har ikke vokst i takt med behovene og de økte utgiftene som stortingsvedtak om reformer har medført.

Kutt i velferd

For svært mange kommuner blir resultatet av skrantende økonomi kutt i velferdsordninger og salg av kommunale selskaper. Dahle viser til at sysselsettingen i kommunesektroen gikk ned i takt med det voksende underskuddet i perioden 2000-2003.

- Selv på områder med store udekkede behov oppstår arbeidsløshet, sier siviløkonomen.

Etter hans mening vil det heller ikke være nok med de 16 milliardene som trengs før man får dekning for dagens aktivitetsnivå i kommunesektoren blant annet i sykehjemssektoren.

I går viste Klassekampen at statsbudsjettet skulle gi kommunene 5,5 milliarder kroner i inntektsvekst, men at disse pengene var blitt spist opp av skattesvikt og nye oppgaver. På tross av skattesvikten mener Dahle at hovedårsaken til dagens milliardunderskudd er en konsekvent prioritering av privat sektor.

- Kommunene blir skviset for å gi en større andel av samfunnets rikdom til private og til å fremme privatisering, hevder Dahle.

- Håpløst

Statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF opplever et hardt press fra egne ordførere i forbindelse med budsjettet. En undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport viste at kun seks av 27 spurte KrF-ordførere svarte klart «nei» på spørsmål om det bør få konsekvenser for regjeringssamarbeidet dersom ikke partiet får gjennomslag for større overføringer til kommunene i statsbudsjettet.

Ordfører Erland Fagermoen i Balestrand kommune er en av KrFs ordførere. Han ser helst at partiet fortsetter i regjering.

- Jeg håper vi fortsetter i regjeringen, men det blir vanskelig å forsvare regjeringsdeltakelsen, sier han.

Manglende overføringer til kommunene over statsbudsjettet vil få betydning for Fagermoen foran valgkampen til neste år.

- Det blir helt håpløst for oss å drive valgkamp, sier ordføreren i Balestrand i Sogn og Fjordane.

Det er en spennende dag for ordfører Erland Fagermoen i Balestrand kommune. Han håper på mer penger til kommunene når statsbudsjettet for 2005 legges fram i dag.

- Jeg regner jo med at vi skal få litt mer til kommunene - det er det jeg håper på, sier Fagermoen til Klassekampen, før han legger til:

- Vi sliter nå, vi gjør det.

Når Fagermoen sier vi mener han norske kommuner. Spenningen knytter seg til hvorvidt budsjettet kan bidra til å bedre på den økonomiske situasjonen for kommunene.

For Balestrand og resten av kommunesektoren har den økonomiske situasjonen blitt stadig verre de siste årene. Der kommunesektoren i perioden 1990 til 1996 ifølge det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien hadde et gjennomsnittlig underskudd på 0,2 milliarder kroner, har det gradvis blitt større siden 1997.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at kommunenes samlede underskudd i 2003 endte på i overkant av 14 milliarder kroner, mens fylkeskommunenes underskudd endte på i underkant av to milliarder kroner. Kommunesektoren endte dermed med et samlet underskudd på 16 milliarder kroner. Ifølge SSB måtte kommunene ha hatt en inntektsøkning på minst 7,6 prosent for å få balanse i regnskapene, mens fylkeskommunene måtte ha hatt en inntektsøkning på 5,2 prosent.

- For oss er smertegrensen for lengst nådd. Vi prøver å gjøre så godt vi kan, vi er satt til å yte tjenester for staten, da må de jo skjønne at vi trenger midler for å få det til, sier Fagermoen.

Sakket akterut
Siviløkonom og RV-leder Torstein Dahle karakteriserer underskuddstallene som «dramatiske». Han viser til tall fra det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien som viser at kommunesektoren i årevis har sakket akterut.

- Selv om vi holder oljeinntektene utenfor så har kommunesektoren hatt mindre vekst enn resten av den norske økonomien, sier Dahle til Klassekampen.

Tallene fra beregningsutvalget viser at der den reelle veksten i kommunesektorens inntekter var på 29 prosent i perioden 1990 til 2003 var den samlede veksten for Fastlands-Norge på 41 prosent i samme periode.

- Det er derfor helt feil når vi stadig får høre at kommunesektoren vokser over alle grenser. Sannheten er at den hvert eneste år har tapt terreng i forhold til resten av Norge. I statistikken er det umulig å se spor av regjeringsskiftene, tilsynelatende har de ulike regjeringene hatt gående en stafett, der hver ny regjering har fortsatt å skvise kommunene videre ned fra det nivået der den forrige regjeringen slapp, sier Dahle før han legger til:

- Bildet er helt entydig, kommunesektorens inntekter har ikke vokst i takt med behovene og de økte utgiftene som stortingsvedtak om reformer har medført.

Kutt i velferd
For svært mange kommuner blir resultatet av skrantende økonomi kutt i velferdsordninger og salg av kommunale selskaper. Dahle viser til at sysselsettingen i kommunesektroen gikk ned i takt med det voksende underskuddet i perioden 2000-2003.

- Selv på områder med store udekkede behov oppstår arbeidsløshet, sier siviløkonomen.

Etter hans mening vil det heller ikke være nok med de 16 milliardene som trengs før man får dekning for dagens aktivitetsnivå i kommunesektoren blant annet i sykehjemssektoren.

I går viste Klassekampen at statsbudsjettet skulle gi kommunene 5,5 milliarder kroner i inntektsvekst, men at disse pengene var blitt spist opp av skattesvikt og nye oppgaver. På tross av skattesvikten mener Dahle at hovedårsaken til dagens milliardunderskudd er en konsekvent prioritering av privat sektor.

- Kommunene blir skviset for å gi en større andel av samfunnets rikdom til private og til å fremme privatisering, hevder Dahle.

- Håpløst
Statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF opplever et hardt press fra egne ordførere i forbindelse med budsjettet. En undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport viste at kun seks av 27 spurte KrF-ordførere svarte klart «nei» på spørsmål om det bør få konsekvenser for regjeringssamarbeidet dersom ikke partiet får gjennomslag for større overføringer til kommunene i statsbudsjettet.

Ordfører Erland Fagermoen i Balestrand kommune er en av KrFs ordførere. Han ser helst at partiet fortsetter i regjering.

- Jeg håper vi fortsetter i regjeringen, men det blir vanskelig å forsvare regjeringsdeltakelsen, sier han.

Manglende overføringer til kommunene over statsbudsjettet vil få betydning for Fagermoen foran valgkampen til neste år.

- Det blir helt håpløst for oss å drive valgkamp, sier ordføreren i Balestrand i Sogn og Fjordane.