Det står stor politisk strid om ny lov for arbeidslivet. Utvalget som i februar la fram lovforslaget ønsker mer bruk av midlertidige ansatte, adgang til å jobbe svært lange arbeidsdager i perioder og svekket stillingsvern.

Statens egne voktere av arbeidsmiljøet roper varsku og mener helsekonsekvensene av en ny arbeidslivslov ikke ble undersøkt.

- Mitt klare inntrykk er at arbeidslivslovutvalget ikke har sett på internasjonal forskning om arbeid og helsekonsekvenser, uttaler forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidslivsforskerne ved Stami mener arbeidet fra arbeidslivslovutvalget er så svakt på helseområdet at instituttet har gjennomgått internasjonal forskning på blant annet overtid, skiftarbeid og midlertidige ansettelser. Tirsdag la Stami fram sine resultater i en rapport.

Svak forskning

Knardahl mener Arbeidslivslovutvalget bare har sett på norske undersøkelser, og at disse mangler vitenskapelig tyngde.

- Utvalget har basert seg på enkelte norske undersøkelser om hva folk mener om arbeidssituasjonen sin. Disse undersøkelsene er med respekt å melde ganske dårlige, og de er ikke publisert internasjonalt. Utvalget har ikke skjønt hva internasjonal forskning sier om helsekonsekvenser, påpeker Knardahl.

For å rette opp dette har åtte Stami-forskere gått gjennom flere hundre internasjonale rapporter om arbeidsmiljø og helse. Rapporten er nå oversendt Arbeidsdepartementet.

- Når en skal lage en lov som skal forebygge skader og ulykker i arbeidslivet må en ha en skikkelig omtale av forskningen på feltet, mener Knardahl.

Følte seg oversett

Stein Knardahl satt som arbeidsmiljøekspert i kontaktutvalget til arbeidslivslovutvalget, men følte ikke at han ble hørt.

- Jeg utarbeidet et notat til utvalget en gang, men fant bare fragmenter av det i den endelige utredningen, og ikke noe av det jeg synes er viktig, forteller Knardahl.

Ingen av medlemmene i Arbeidslivslovutvalget hadde medisinsk bakgrunn eller vitenskapelig kompetanse på området arbeid og helse.

Likevel ble Knardahls kompetanse på området ikke benyttet i særlig grad.

- Aldri har vel et kontaktutvalg blitt så lite brukt, mener Knardahl.

Valgkamp-tema

Regjeringen har fått inn en mengde høringsuttalelser til utkastet til ny arbeidslivslov, og arbeider nå med å sy sammen disse til en stortingsmelding som vil inneholde utkast til ny lov.

Kampen om ny lov for arbeidslivet vil bli et av de store stridstemaene framover, og Landsorganisasjonen vil at arbeidslivsloven skal bli en kampsak i «den lange valgkampen» fram mot stortingsvalget i september neste år.

Helsekonsekvensene av det nye arbeidslivet:

Arbeidslivslovutvalget har brukt liten plass på å dokumentere følger av det nye arbeidslivet for ansattes helse. Her er et utdrag fra internasjonal forskning, framskaffet av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

SKIFTARBEID OG HELSE

? Reaksjoner på skiftarbeid er først og fremst søvnforstyrrelser og problemer med fordøyelsen.

? Et flertall av studiene på feltet viste økt risiko for hjerte-/karsykdommer.

? Skiftarbeid øker faren for ulykker og skader.

MIDLERTIDIG ANSETTELSE, NEDBEMANNING OG HELSE

? Belastningen ved å være midlertidig ansatt kan doble risikoen for død.

? Midlertidig ansatte i byggebransjen blir tildelt oppgaver med høyere fysiske krav en fast ansatte.

? En undersøkelse fra helsesektoren viser at midlertidige ansatte får dårligere opplæring enn fast ansatte.

ARBEIDSTID OG HELSE

? En undersøkelse fra 2002 viser at ansatte som jobber 41-60 timer i uka har 70 prosent større risiko for hjerteinfarkt enn ansatte som jobber mindre enn 35 timer i uka.

? En finsk undersøkelse viser at arbeidstider over 60 timer per uke ga 175 prosent økt risiko for uførepensjonering.

PSYKOSOSIALE FAKTORER OG HELSE

? Den enkeltes mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og prestasjonspress innvirker på ansattes helse.

? Det er dokumentert større risiko for hjerte-/karsykdommer, muskel-/skjelettplager, diabetes og psykiske lidelser der det psykososiale arbeidsmiljøet er dårlig.

Det står stor politisk strid om ny lov for arbeidslivet. Utvalget som i februar la fram lovforslaget ønsker mer bruk av midlertidige ansatte, adgang til å jobbe svært lange arbeidsdager i perioder og svekket stillingsvern.

Statens egne voktere av arbeidsmiljøet roper varsku og mener helsekonsekvensene av en ny arbeidslivslov ikke ble undersøkt.

- Mitt klare inntrykk er at arbeidslivslovutvalget ikke har sett på internasjonal forskning om arbeid og helsekonsekvenser, uttaler forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidslivsforskerne ved Stami mener arbeidet fra arbeidslivslovutvalget er så svakt på helseområdet at instituttet har gjennomgått internasjonal forskning på blant annet overtid, skiftarbeid og midlertidige ansettelser. Tirsdag la Stami fram sine resultater i en rapport.

Svak forskning
Knardahl mener Arbeidslivslovutvalget bare har sett på norske undersøkelser, og at disse mangler vitenskapelig tyngde.

- Utvalget har basert seg på enkelte norske undersøkelser om hva folk mener om arbeidssituasjonen sin. Disse undersøkelsene er med respekt å melde ganske dårlige, og de er ikke publisert internasjonalt. Utvalget har ikke skjønt hva internasjonal forskning sier om helsekonsekvenser, påpeker Knardahl.

For å rette opp dette har åtte Stami-forskere gått gjennom flere hundre internasjonale rapporter om arbeidsmiljø og helse. Rapporten er nå oversendt Arbeidsdepartementet.

- Når en skal lage en lov som skal forebygge skader og ulykker i arbeidslivet må en ha en skikkelig omtale av forskningen på feltet, mener Knardahl.

Følte seg oversett
Stein Knardahl satt som arbeidsmiljøekspert i kontaktutvalget til arbeidslivslovutvalget, men følte ikke at han ble hørt.

- Jeg utarbeidet et notat til utvalget en gang, men fant bare fragmenter av det i den endelige utredningen, og ikke noe av det jeg synes er viktig, forteller Knardahl.

Ingen av medlemmene i Arbeidslivslovutvalget hadde medisinsk bakgrunn eller vitenskapelig kompetanse på området arbeid og helse.

Likevel ble Knardahls kompetanse på området ikke benyttet i særlig grad.

- Aldri har vel et kontaktutvalg blitt så lite brukt, mener Knardahl.

Valgkamp-tema
Regjeringen har fått inn en mengde høringsuttalelser til utkastet til ny arbeidslivslov, og arbeider nå med å sy sammen disse til en stortingsmelding som vil inneholde utkast til ny lov.

Kampen om ny lov for arbeidslivet vil bli et av de store stridstemaene framover, og Landsorganisasjonen vil at arbeidslivsloven skal bli en kampsak i «den lange valgkampen» fram mot stortingsvalget i september neste år.

Helsekonsekvensene av det nye arbeidslivet:
Arbeidslivslovutvalget har brukt liten plass på å dokumentere følger av det nye arbeidslivet for ansattes helse. Her er et utdrag fra internasjonal forskning, framskaffet av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

SKIFTARBEID OG HELSE
? Reaksjoner på skiftarbeid er først og fremst søvnforstyrrelser og problemer med fordøyelsen.
? Et flertall av studiene på feltet viste økt risiko for hjerte-/karsykdommer.
? Skiftarbeid øker faren for ulykker og skader.

MIDLERTIDIG ANSETTELSE, NEDBEMANNING OG HELSE
? Belastningen ved å være midlertidig ansatt kan doble risikoen for død.
? Midlertidig ansatte i byggebransjen blir tildelt oppgaver med høyere fysiske krav en fast ansatte.
? En undersøkelse fra helsesektoren viser at midlertidige ansatte får dårligere opplæring enn fast ansatte.

ARBEIDSTID OG HELSE
? En undersøkelse fra 2002 viser at ansatte som jobber 41-60 timer i uka har 70 prosent større risiko for hjerteinfarkt enn ansatte som jobber mindre enn 35 timer i uka.
? En finsk undersøkelse viser at arbeidstider over 60 timer per uke ga 175 prosent økt risiko for uførepensjonering.

PSYKOSOSIALE FAKTORER OG HELSE
? Den enkeltes mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og prestasjonspress innvirker på ansattes helse.
? Det er dokumentert større risiko for hjerte-/karsykdommer, muskel-/skjelettplager, diabetes og psykiske lidelser der det psykososiale arbeidsmiljøet er dårlig.