Fråtser i glitter og stas
I 2008 vil produsentene av luksussegmentene innen moteklær, smykker og kosmetikk omsette for 100 milliarder dollar, anslår det britiske analytikerfirmaet Mintel. Det tilsvarer omtrent verdens samlede utgifter til internasjonal bistand.
- Markedet har tatt fint igjen tilbakeslaget etter 11. september 2001. Så lenge verdensøkonomien fortsetter å vokse og det ikke kommer nye tilbakeslag for turistindustrien, ser markedet for luksusvarer ut til å vokse vesentlig de neste par årene, sier analytiker Caroline Taylor i Mintel. Hun understreker at anslaget er konservativt.
Motepreget
Gullsmedene i Norge forteller om gode tider. I fjor ble det solgt smykker og sølvtøy for 2,8 milliarder kroner i Norge.- Det året stagnerte salget litt, men i år har det gått veldig bra, sier administrende direktør Ingebjørg Alfsen i Norges gullsmedforbund.
- Smykkemarkedet har blitt mer motepreget. Det betyr at man kjøper smykker oftere, ikke bare til spesielle anledninger. Det har blitt vanligere å kjøpe smykker til seg selv, forteller hun.
- Vi har sett en veldig stor forandring de siste to-tre årene. Smykkemarkedet har blitt mer preget av den skiftende moten. Dette har blitt sesongvare. Samtidig får vi stadig yngre kunder - ned til 13 år, forteller Suzy Hellmann hos gullsmed Frank Hellmann i Asker.
Arte-kjeden, som hennes butikk tilhører, forteller om en omsetningsøkning på mellom ti og 30 prosent hittil i år.
Det britiske markedsanalytikerfirmaet Mintel anslår at det globale markedet for luksussegmenter innen klær, smykker og kosmetikk vil øke med over 35 prosent de neste fire årene. Produsenter av luksusvarer promoterer i økende grad også billigere utgaver av sine produkter, som fungerer som en inngangsport til for yngre forbrukere.
Intet forfall
Suzy Hellmann kjenner seg igjen i beskrivelsen.- De begynner gjerne med bijouterier til mellom hundre og tusen kroner. Så kommer de igjen når de skal konfirmeres og vil ha dette, sier Hellmann og peker på et par diamantøreringer priset til 12.000 kroner.
- Det gjelder å få tak i dem så tidlig som mulig, legger hun til.
Reklamemannen Karl-Fredrik Tangen i Bates reklamebyrå vil ikke gå med på at det økte luksusforbruket vitner om et samfunn i forfall.
- Vi driver alle med både sparing og luksusforbruk, men ulike ting oppfattes som luksus til ulike tider. Forfallsrapporter om forbruket har vi hørt siden 1700-tallet, sier Tangen.
- På den ene siden luksus, på den andre siden har «priskrig» blitt en del av det norske språket med blant annet Lidl og Norwegian. Uttrykker dette klasseforskjeller blant forbrukerne?
- Det er store sosiale forskjeller i Norge, men jeg vil ikke nødvendigvis tolke dette som en manifestasjon av forskjeller. Det kan like gjerne være en manifestasjon av kompleksiteten i folks forbruksmønstre, mener Tangen.
I 2008 vil produsentene av luksussegmentene innen moteklær, smykker og kosmetikk omsette for 100 milliarder dollar, anslår det britiske analytikerfirmaet Mintel. Det tilsvarer omtrent verdens samlede utgifter til internasjonal bistand.
- Markedet har tatt fint igjen tilbakeslaget etter 11. september 2001. Så lenge verdensøkonomien fortsetter å vokse og det ikke kommer nye tilbakeslag for turistindustrien, ser markedet for luksusvarer ut til å vokse vesentlig de neste par årene, sier analytiker Caroline Taylor i Mintel. Hun understreker at anslaget er konservativt.
Motepreget
Gullsmedene i Norge forteller om gode tider. I fjor ble det solgt smykker og sølvtøy for 2,8 milliarder kroner i Norge.
- Det året stagnerte salget litt, men i år har det gått veldig bra, sier administrende direktør Ingebjørg Alfsen i Norges gullsmedforbund.
- Smykkemarkedet har blitt mer motepreget. Det betyr at man kjøper smykker oftere, ikke bare til spesielle anledninger. Det har blitt vanligere å kjøpe smykker til seg selv, forteller hun.
- Vi har sett en veldig stor forandring de siste to-tre årene. Smykkemarkedet har blitt mer preget av den skiftende moten. Dette har blitt sesongvare. Samtidig får vi stadig yngre kunder - ned til 13 år, forteller Suzy Hellmann hos gullsmed Frank Hellmann i Asker.
Arte-kjeden, som hennes butikk tilhører, forteller om en omsetningsøkning på mellom ti og 30 prosent hittil i år.
Det britiske markedsanalytikerfirmaet Mintel anslår at det globale markedet for luksussegmenter innen klær, smykker og kosmetikk vil øke med over 35 prosent de neste fire årene. Produsenter av luksusvarer promoterer i økende grad også billigere utgaver av sine produkter, som fungerer som en inngangsport til for yngre forbrukere.
Intet forfall
Suzy Hellmann kjenner seg igjen i beskrivelsen.
- De begynner gjerne med bijouterier til mellom hundre og tusen kroner. Så kommer de igjen når de skal konfirmeres og vil ha dette, sier Hellmann og peker på et par diamantøreringer priset til 12.000 kroner.
- Det gjelder å få tak i dem så tidlig som mulig, legger hun til.
Reklamemannen Karl-Fredrik Tangen i Bates reklamebyrå vil ikke gå med på at det økte luksusforbruket vitner om et samfunn i forfall.
- Vi driver alle med både sparing og luksusforbruk, men ulike ting oppfattes som luksus til ulike tider. Forfallsrapporter om forbruket har vi hørt siden 1700-tallet, sier Tangen.
- På den ene siden luksus, på den andre siden har «priskrig» blitt en del av det norske språket med blant annet Lidl og Norwegian. Uttrykker dette klasseforskjeller blant forbrukerne?
- Det er store sosiale forskjeller i Norge, men jeg vil ikke nødvendigvis tolke dette som en manifestasjon av forskjeller. Det kan like gjerne være en manifestasjon av kompleksiteten i folks forbruksmønstre, mener Tangen.
