- Staten svek miljøet i etterkant av vinterlekene i 1994. Det som skulle være Norges miljøpolitiske utstillingsvindu er i dag heller det motsatte, sier Jon Teigeland til Klassekampen.

Han har på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdert mulige miljøeffekter av et eventuelt vinter-OL i Tromsø i 2014. I den anledning har han blant annet sett på hva som ble gjort i etterkant av OL på Lillehammer i 1994.

- Under vinterlekene ble Lillehammer lansert som et miljøpolitisk utstillingsvindu. Men da lekene var over ble miljømålsetningene raskt glemt. Staten mistet raskt sin interesse for vindusutstillingen, og når de statlige midlene ble borte, var det begrenset interesse lokalt for å videreføre og fornye utstillingen, sier Teigeland.

- Håper Tromsø tar lærdom

Jon Teigeland håper nå Tromsø vil være bedre forberedt og sørge for at miljøtiltakene faktisk blir gjennomført dersom byen får OL i 2014.

- Jeg håper Tromsø tar lærdom fra Lillehammer og planlegger miljøpolitikken sin bedre.

Et viktig, langsiktig miljøproblem man erfarte i Lillehammer er at de provisoriske OL-anleggene ofte ble permanente.

- Hvis Tromsø har ambisjoner om å bruke 2014-arrangementet til å revitalisere bærekraftbegrepet og bli et nytt miljømessig utstillingsvindu, må man være villig til å bruke vesentlig mer penger enn det som ble brukt under vinterlekene i 1994, sier Teigeland.

Teigeland har flere eksempler på miljøforfallet i Lillehammer etter OL. Et talende eksempel er at Lillehammer kommune var en av de første i landet som nedla den kommunale miljøvernstillingen straks statens støtte opphørte. Ellers kan det nevnes at tiltak som kommunen satte i gang på miljøfronten - som det å ta i bruk 25 gassdrevne biler i forvaltningen, og å etablere et større bysykkel-system - er avsluttet. Sykkelsystemet ble stanset ganske raskt etter OL, mens gassbilene var i drift fram til 2003 og er nå erstattet av bensinbiler.

- De fleste miljøtiltak har blitt glemt eller reversert, sier Teigeland.

Da vinduet ble lukket

Under lekene kunne Aftenposten melde at representanter for Nagano, Atlanta og Sidney «...ble kraftig imponert». USA Today var i følge den samme avisen «himmelfallen». Tre måneder senere kunne NTB melde at Lillehammer-OL hadde blitt tildelt en av FNs hovedpriser for miljøvern. NTB fortalte at «...hederen betyr ny norgesreklame». Det britiske fjernsynsselskapet BBC laget en dokumentarfilm om Lillehammer-OL og miljøarbeidet. NTB kunne melde at den etter hvert ville «...bli tilbudt til fjernsynsselskaper over hele verden».

Ti år senere har noen lukket utstillingsvinduet.

- I realiteten var heller ikke miljøsatsingen noe særlig. Statens direkte miljøsatsing ved OL-94 utgjorde bare rundt fem promille av statens totale økonomiske bidrag til arrangementet, sier Teigeland.

I enkelte tilfeller var profilen helt fraværende. Ved utbyggingen av utforanlegget i Ringebu kommune ga arrangørene av vinterlekene beskjed om at «...miljø- og etterbrukshensyn ikke skulle tas ved planlegging av anlegget».

- Gjorde ikke som lovet

- Det mest graverende er likevel at staten ikke fulgte opp det den lovte, sier Teigeland.

Blant annet ble OL-parken på tross av sterk motstand lokalisert i byens viktigste rekreasjonsområde. Dermed ble det vedtatt flere avbøtende tiltak. Blant annet skulle hovedveien (vip-veien) stenges, store deler av løypenettet til skøytenettet skulle være midlertidig og en skulle ha et strengt vern av kulturlandskapet ved OL-landsbyen.

- Ingen av disse avbøtende tiltakene er gjennomført, sier Teigeland.

Han tror mye av årsaken er mangler ved det norske styringssystemet i offentlig sektor.

- I dag har man ingen kontroll- og sanksjonsmuligheter som sikrer privat og offentlig gjennomføring av de løftene som er gitt. Staten har mulighet til å presse gjennom byggeprosjekter av nasjonal interesse. Da er det viktig at de også følger opp de kompromissene de inngår, sier Teigeland.

- Demokratisk problem

- Det er et stort demokratisk problem at man evaluerer så få store offentlige milliardprosjekter, sier Teigeland.

Han forteller at det ti år etter ikke fins en eneste analyse av langtidseffektene på miljøet i etterkant av Lillehammer-OL. Da hans undersøkelse var ferdig kunne NRK Troms melde at «OL-rapporter holdes hemmelig». Miljøverndepartementet hadde bestemt seg for å hemmeligholde to rapporter om Tromsø-OL - blant annet Teigelands.

- Da de ga meg munnkurv ble jeg svært overrasket. Jeg ønsket at rapporten min skulle bli offentliggjort slik at folk kunne lese den. Det er en viktig del av den demokratiske prosessen, og jeg har gitt departementet klar beskjed om hva jeg synes om en slik hemmeligholdelse, sier Teigeland. Tre uker senere, sist fredag, ble rapporten lagt ut på departementets hjemmeside.

Tor ikke på OL-effekter

«Vår vurdering er at å bruke inntil ti milliarder statlige kroner på OL ikke er et spesielt godt tiltak for langsiktig næringsutvikling, sammenlignet med andre tiltak som kunne vært gjennomført til samme pris». Slik konkluderer Transportøkonomisk institutt i rapporten «Regionale virkninger av OL i Tromsø», som de har laget på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.

«Vår hovedkonklusjon er at effektene av eventuelle vinterleker i Tromsø for næringsutvikling, verdiskapning, sysselsetting og befolkning på lang sikt er usikre. Det er mange forutsetninger som skal oppfylles for at Tromsø 2014s optimistiske anslag for langsiktig virkning kan slå til», skriver instituttet i rapporten. I likhet med Jon Teigeland viser de til erfaringen fra Lillehammer:

«Basert på erfaringer fra Lillehammer kan vi faktisk hevde at det ikke er sikkert at effektene var positive for sysselsettingsutviklingen og befolkningsutviklingen på sikt.»

- Staten svek miljøet i etterkant av vinterlekene i 1994. Det som skulle være Norges miljøpolitiske utstillingsvindu er i dag heller det motsatte, sier Jon Teigeland til Klassekampen.

Han har på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdert mulige miljøeffekter av et eventuelt vinter-OL i Tromsø i 2014. I den anledning har han blant annet sett på hva som ble gjort i etterkant av OL på Lillehammer i 1994.

- Under vinterlekene ble Lillehammer lansert som et miljøpolitisk utstillingsvindu. Men da lekene var over ble miljømålsetningene raskt glemt. Staten mistet raskt sin interesse for vindusutstillingen, og når de statlige midlene ble borte, var det begrenset interesse lokalt for å videreføre og fornye utstillingen, sier Teigeland.

- Håper Tromsø tar lærdom
Jon Teigeland håper nå Tromsø vil være bedre forberedt og sørge for at miljøtiltakene faktisk blir gjennomført dersom byen får OL i 2014.

- Jeg håper Tromsø tar lærdom fra Lillehammer og planlegger miljøpolitikken sin bedre.

Et viktig, langsiktig miljøproblem man erfarte i Lillehammer er at de provisoriske OL-anleggene ofte ble permanente.

- Hvis Tromsø har ambisjoner om å bruke 2014-arrangementet til å revitalisere bærekraftbegrepet og bli et nytt miljømessig utstillingsvindu, må man være villig til å bruke vesentlig mer penger enn det som ble brukt under vinterlekene i 1994, sier Teigeland.

Teigeland har flere eksempler på miljøforfallet i Lillehammer etter OL. Et talende eksempel er at Lillehammer kommune var en av de første i landet som nedla den kommunale miljøvernstillingen straks statens støtte opphørte. Ellers kan det nevnes at tiltak som kommunen satte i gang på miljøfronten - som det å ta i bruk 25 gassdrevne biler i forvaltningen, og å etablere et større bysykkel-system - er avsluttet. Sykkelsystemet ble stanset ganske raskt etter OL, mens gassbilene var i drift fram til 2003 og er nå erstattet av bensinbiler.

- De fleste miljøtiltak har blitt glemt eller reversert, sier Teigeland.

Da vinduet ble lukket
Under lekene kunne Aftenposten melde at representanter for Nagano, Atlanta og Sidney «...ble kraftig imponert». USA Today var i følge den samme avisen «himmelfallen». Tre måneder senere kunne NTB melde at Lillehammer-OL hadde blitt tildelt en av FNs hovedpriser for miljøvern. NTB fortalte at «...hederen betyr ny norgesreklame». Det britiske fjernsynsselskapet BBC laget en dokumentarfilm om Lillehammer-OL og miljøarbeidet. NTB kunne melde at den etter hvert ville «...bli tilbudt til fjernsynsselskaper over hele verden».

Ti år senere har noen lukket utstillingsvinduet.

- I realiteten var heller ikke miljøsatsingen noe særlig. Statens direkte miljøsatsing ved OL-94 utgjorde bare rundt fem promille av statens totale økonomiske bidrag til arrangementet, sier Teigeland.

I enkelte tilfeller var profilen helt fraværende. Ved utbyggingen av utforanlegget i Ringebu kommune ga arrangørene av vinterlekene beskjed om at «...miljø- og etterbrukshensyn ikke skulle tas ved planlegging av anlegget».

- Gjorde ikke som lovet
- Det mest graverende er likevel at staten ikke fulgte opp det den lovte, sier Teigeland.

Blant annet ble OL-parken på tross av sterk motstand lokalisert i byens viktigste rekreasjonsområde. Dermed ble det vedtatt flere avbøtende tiltak. Blant annet skulle hovedveien (vip-veien) stenges, store deler av løypenettet til skøytenettet skulle være midlertidig og en skulle ha et strengt vern av kulturlandskapet ved OL-landsbyen.

- Ingen av disse avbøtende tiltakene er gjennomført, sier Teigeland.

Han tror mye av årsaken er mangler ved det norske styringssystemet i offentlig sektor.

- I dag har man ingen kontroll- og sanksjonsmuligheter som sikrer privat og offentlig gjennomføring av de løftene som er gitt. Staten har mulighet til å presse gjennom byggeprosjekter av nasjonal interesse. Da er det viktig at de også følger opp de kompromissene de inngår, sier Teigeland.

- Demokratisk problem
- Det er et stort demokratisk problem at man evaluerer så få store offentlige milliardprosjekter, sier Teigeland.

Han forteller at det ti år etter ikke fins en eneste analyse av langtidseffektene på miljøet i etterkant av Lillehammer-OL. Da hans undersøkelse var ferdig kunne NRK Troms melde at «OL-rapporter holdes hemmelig». Miljøverndepartementet hadde bestemt seg for å hemmeligholde to rapporter om Tromsø-OL - blant annet Teigelands.

- Da de ga meg munnkurv ble jeg svært overrasket. Jeg ønsket at rapporten min skulle bli offentliggjort slik at folk kunne lese den. Det er en viktig del av den demokratiske prosessen, og jeg har gitt departementet klar beskjed om hva jeg synes om en slik hemmeligholdelse, sier Teigeland. Tre uker senere, sist fredag, ble rapporten lagt ut på departementets hjemmeside.

Tor ikke på OL-effekter
«Vår vurdering er at å bruke inntil ti milliarder statlige kroner på OL ikke er et spesielt godt tiltak for langsiktig næringsutvikling, sammenlignet med andre tiltak som kunne vært gjennomført til samme pris». Slik konkluderer Transportøkonomisk institutt i rapporten «Regionale virkninger av OL i Tromsø», som de har laget på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.

«Vår hovedkonklusjon er at effektene av eventuelle vinterleker i Tromsø for næringsutvikling, verdiskapning, sysselsetting og befolkning på lang sikt er usikre. Det er mange forutsetninger som skal oppfylles for at Tromsø 2014s optimistiske anslag for langsiktig virkning kan slå til», skriver instituttet i rapporten. I likhet med Jon Teigeland viser de til erfaringen fra Lillehammer:

«Basert på erfaringer fra Lillehammer kan vi faktisk hevde at det ikke er sikkert at effektene var positive for sysselsettingsutviklingen og befolkningsutviklingen på sikt.»