I siste utgave av klimatidsskriftet Cicerone presenteres en studie utført av tre britiske forskere som konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer må ta mye av skylden for hetebølgen i Europa sommeren 2003.

Røde Kors har anslått overdødeligheten denne sommeren til mellom 22.000 og 35.000 mennesker, og de fleste dødsfallene skjedde i Frankrike, som ble hardest rammet av hetebølgen.

De britiske forskerne har benyttet seg av to sett med klimasimuleringer i sin studie, ett der bare naturlige variasjoner som sol- og vulkanaktivitet styrer modellen, og ett der også antropogene (menneskeskapte) klimapåvirkninger tas med. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature.

Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi ved Geofysisk Institutt i Bergen, og han konkluderer slik i sin omtale av forskningen i Cicerone:

«Selv om beregningene er kompliserte, er tolkningen av resultatene enkel: Antropogen drivhuseffekt flytter den statistiske fordelingen for sommertemperatur mot varmere klima. Arbeidet er det første som på en overbevisende måte knytter ekstremt vær i en region direkte til antropogene klimaendringer».

Spør om skiforhold

Klimaforsker ved Det Norske Meteorologiske institutt Inger Hanssen-Bauer sier til Klassekampen at de tre forskerne P. A. Stott, D. A. Stone og M. R. Allen nyter stor respekt i klimaforskningsmiljøene, og at studien deres nå er godt kjent i fagmiljøet.

- Hvis man mener å ha beviser for at drivhuseffekten tok flere tusen liv i Europa så sent som i 2003, hvorfor vekker ikke det mer oppmerksomhet enn det har gjort?

Inger Hanssen-Bauer sier saken har fått en del oppmerksomhet.

- Det er bare det at folk i Mellom-Europa opplevde dette sterkere enn oss, og også generelt opplever at klimaendringere slår sterkere inn i form av varmere somre. Her hjemme opplever vi mest at det er vintrene som blir varmere. Som oftest når norske journalister ringer for å spørre om klima, dreier det seg om skiforhold og andre nære ting, sier hun.

Dødsfall og avlingstap

Også sveitsiske Christoph Schär og tyske Gerd Jerdritzky har skrevet om hetebølgen i Nature og knytter de mange dødsfallene sommeren 2003 til menneskeskapte klimaendringer.

«Var hetebølgen et resultat av meteorologiske variasjoner eller menneskeskapte bidrag til klimaendringene? Antagelig begge deler, er svaret, og menneskenes bidrag kan kvantifiseres», skriver de.

De skriver videre at denne sommeren gikk det tapt avlinger for om lag 12,3 milliarder dollar (over 70 milliarder kroner) som følge av hetebølgen.

I siste utgave av klimatidsskriftet Cicerone presenteres en studie utført av tre britiske forskere som konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer må ta mye av skylden for hetebølgen i Europa sommeren 2003.

Røde Kors har anslått overdødeligheten denne sommeren til mellom 22.000 og 35.000 mennesker, og de fleste dødsfallene skjedde i Frankrike, som ble hardest rammet av hetebølgen.

De britiske forskerne har benyttet seg av to sett med klimasimuleringer i sin studie, ett der bare naturlige variasjoner som sol- og vulkanaktivitet styrer modellen, og ett der også antropogene (menneskeskapte) klimapåvirkninger tas med. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature.

Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi ved Geofysisk Institutt i Bergen, og han konkluderer slik i sin omtale av forskningen i Cicerone:

«Selv om beregningene er kompliserte, er tolkningen av resultatene enkel: Antropogen drivhuseffekt flytter den statistiske fordelingen for sommertemperatur mot varmere klima. Arbeidet er det første som på en overbevisende måte knytter ekstremt vær i en region direkte til antropogene klimaendringer».

Spør om skiforhold
Klimaforsker ved Det Norske Meteorologiske institutt Inger Hanssen-Bauer sier til Klassekampen at de tre forskerne P. A. Stott, D. A. Stone og M. R. Allen nyter stor respekt i klimaforskningsmiljøene, og at studien deres nå er godt kjent i fagmiljøet.

- Hvis man mener å ha beviser for at drivhuseffekten tok flere tusen liv i Europa så sent som i 2003, hvorfor vekker ikke det mer oppmerksomhet enn det har gjort?

Inger Hanssen-Bauer sier saken har fått en del oppmerksomhet.

- Det er bare det at folk i Mellom-Europa opplevde dette sterkere enn oss, og også generelt opplever at klimaendringere slår sterkere inn i form av varmere somre. Her hjemme opplever vi mest at det er vintrene som blir varmere. Som oftest når norske journalister ringer for å spørre om klima, dreier det seg om skiforhold og andre nære ting, sier hun.

Dødsfall og avlingstap
Også sveitsiske Christoph Schär og tyske Gerd Jerdritzky har skrevet om hetebølgen i Nature og knytter de mange dødsfallene sommeren 2003 til menneskeskapte klimaendringer.

«Var hetebølgen et resultat av meteorologiske variasjoner eller menneskeskapte bidrag til klimaendringene? Antagelig begge deler, er svaret, og menneskenes bidrag kan kvantifiseres», skriver de.

De skriver videre at denne sommeren gikk det tapt avlinger for om lag 12,3 milliarder dollar (over 70 milliarder kroner) som følge av hetebølgen.