Finnes det et tyntflytende serum i det norske politiske systemet som bidrar til å undergrave ethvert forsøk på å bygge opp en konsekvent opposisjon til den 60 år gamle logrende utenrikspolitiske tradisjonen i Norge? Det er grunn til å stille spørsmålet etter at SV og Senterpartiet, to partier som på det skarpeste har kritisert regjeringens støtte til Irak-okkupasjonen, i den utvidete utenrikskomiteen før helga aksepterte at Norge skal utdanne irakiske politioffiserer.

Det skjer i en situasjon der landet er okkupert av USA og en relativt bred motstandsfront betrakter styret i landet som et illegitimt marionetteregime, eller quislingregime, som det heter på godt norsk. Motstandsbevegelsens enkle poeng er at USA må kapitulere og starte tilbaketrekkingen før det er mulig å danne en legitim regjering i Irak, og dermed skape grunnlaget for stabilitet og varig fred.