Økningen i registreringen av enkeltmannsforetak har vært kraftig de siste årene. I juli 2004 var det registrert 405.955 enkeltpersonsforetak i Enhetsregisteret i Brønnøysund. For seks år siden var tallet 280.948. Med andre ord har antallet registrerte enkeltmannsforetak økt med omkring 45 prosent siden 1998.

- Det er en trend i den nye økonomien at flere jobber i nettverk som selvstendig næringsdrivende. Dette er en form som blir mer og mer vanlig, og disse tallene viser at det skjer mye spennende på grasrota i norsk næringsliv, sier Rasmus Falck i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Antall registrerte foretak i Foretaksregisteret har økt jevnt og trutt. Men en det er i Enhetsregisteret den eksplosive økingen finner sted. Foretak som bare er registrert her, uten oppføring i Foretaksregisteret, er små foretak som tilbyr tjenester og sysselsetter færre enn fem personer.

Ifølge Brønnøysund-registrene kan enkelte administrative endringer, blant annet momsreformens bestemmelser om moms på tjenester, være med å forklare økningen. Det gir derimot ingen god forklaring på den stigende trenden over en årrekke. Selv med forbehold om at tallene skjuler mange inaktive papirforetak, er økningen kraftig.

Langt de fleste enkeltpersonsforetakene er enmannsprosjekter uten ansatte. I 2002 var 82 prosent av enkeltpersonsforetakene i Foretaksregisteret uten ansatte, det vil si at kun eieren selv var sysselsatt i foretaket, ifølge Handels- og Næringsdepartementet.

Strukturendringer

Flere arbeidslivsforskere peker på endringer i arbeidslivet for å forklare økningen.

- For mange har dette vært løsningen i forbindelse med nedbemanning og omstruktureringen som finner sted i arbeidslivet. Samtidig har det funnet sted endringer i yrkesstrukturen, med en framvekst særlig av kunnskapsbaserte tjenesteyrker, mener Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun understreker at utviklingen er sammensatt, men er mer kritisk til økningen.

- Dette henger helt klart sammen med strukturendringer i retning av løsere tilknytningsformer i arbeidslivet og mer individualisert ansvar, det som i EU-termer heter «employability». Til dels kan det være selvvalgt, til dels blir det oppfattet som eneste mulighet til å posisjonere seg eller lage seg en plattform når man ikke får fast ansettelse noe sted.

Paradoks

- Den ene siden av dette er den amerikanske drømmen om det nyliberale arbeidslivet - fornøyde og ressurssterke mennesker som svever rundt i sine nettverk fra den ene fete konsulentjobben til den andre.

Samtidig ser vi at arbeidslivet er i ferd med å endre seg. Mens man tidligere har vært vant til å ha jobb så lenge man vil, har man fått en ny situasjon i løpet av 1990-tallet, med økt fleksibilisering og mindre jobbtrygghet. Da er det naturlig at folk gjør ulike ting for å sikre seg og ha noe å falle tilbake på, mener Thoralf Qvale, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og professor II ved NTNU.

Qvale påpeker at trenden går i retning av at arbeidsgiveren i realiteten får mindre ansvar for de ansattes ve og vel. Samtidig ser han potensielle farer også fra et arbeidsgiversynspunkt.

- Paradokset er at bedriftene blir stadig mer avhengige av lojale, engasjerte medarbeidere som tar ansvar, samtidig som en del oppfører seg som om de var uavhengige av sine ansatte, med fleksibilisering og økt bruk av kortvarige ansettelsesforhold. Kanskje næringslivet må tenke annerledes. Dersom de ansatte føler at bedriftene tenker kortsiktig og skaper usikkerhet for dem, risikerer bedriftene å utvikle kyniske holdninger blant de ansatte der de distanserer seg motivasjonsmessig fra arbeidsplassen, mener han.

- Sikkerhet i ordentlig ansettelsesforhold

- Jeg registrerte meg som selvstendig næringsdrivende fordi firmaet jeg skulle jobbe for syntes det var enklere slik, forteller Kornelia Lund (29), som jobber med film- og tv-produksjon. Lund registrerte seg som selvstendig næringsdrivende i 1998. Hun har lenge foretrukket denne måten å knytte seg til arbeidslivet på, men har i det siste falt tilbake til mer tradisjonelle ansettelsesforhold.

- Som selvstendig var det enklere å gå inn og gjøre kortvarige oppdrag. Samtidig er det enklere for arbeidsgiveren, som slipper unna en del avgifter og det ansvaret som en ansettelse innebærer.

Nå jobber Lund som produksjonsplanlegger for TV2-serien «Seks som oss». Selv om det er et kortvarig engasjement, er hun denne gangen ansatt på vanlig måte.

- Etter momsreformen ble det så mye å holde styr på at jeg valgte å gi det opp. Samtidig ligger det en sikkerhet i å ha et mer ordentlig ansettelsesforhold. Som selvstendig har du mer ansvar for å sikre deg selv i forhold til blant annet sykdom, og da ender man lett med å ikke sikre seg i det hele tatt, sier hun.

Økningen i registreringen av enkeltmannsforetak har vært kraftig de siste årene. I juli 2004 var det registrert 405.955 enkeltpersonsforetak i Enhetsregisteret i Brønnøysund. For seks år siden var tallet 280.948. Med andre ord har antallet registrerte enkeltmannsforetak økt med omkring 45 prosent siden 1998.

- Det er en trend i den nye økonomien at flere jobber i nettverk som selvstendig næringsdrivende. Dette er en form som blir mer og mer vanlig, og disse tallene viser at det skjer mye spennende på grasrota i norsk næringsliv, sier Rasmus Falck i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Antall registrerte foretak i Foretaksregisteret har økt jevnt og trutt. Men en det er i Enhetsregisteret den eksplosive økingen finner sted. Foretak som bare er registrert her, uten oppføring i Foretaksregisteret, er små foretak som tilbyr tjenester og sysselsetter færre enn fem personer.

Ifølge Brønnøysund-registrene kan enkelte administrative endringer, blant annet momsreformens bestemmelser om moms på tjenester, være med å forklare økningen. Det gir derimot ingen god forklaring på den stigende trenden over en årrekke. Selv med forbehold om at tallene skjuler mange inaktive papirforetak, er økningen kraftig.

Langt de fleste enkeltpersonsforetakene er enmannsprosjekter uten ansatte. I 2002 var 82 prosent av enkeltpersonsforetakene i Foretaksregisteret uten ansatte, det vil si at kun eieren selv var sysselsatt i foretaket, ifølge Handels- og Næringsdepartementet.

Strukturendringer
Flere arbeidslivsforskere peker på endringer i arbeidslivet for å forklare økningen.

- For mange har dette vært løsningen i forbindelse med nedbemanning og omstruktureringen som finner sted i arbeidslivet. Samtidig har det funnet sted endringer i yrkesstrukturen, med en framvekst særlig av kunnskapsbaserte tjenesteyrker, mener Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun understreker at utviklingen er sammensatt, men er mer kritisk til økningen.

- Dette henger helt klart sammen med strukturendringer i retning av løsere tilknytningsformer i arbeidslivet og mer individualisert ansvar, det som i EU-termer heter «employability». Til dels kan det være selvvalgt, til dels blir det oppfattet som eneste mulighet til å posisjonere seg eller lage seg en plattform når man ikke får fast ansettelse noe sted.

Paradoks
- Den ene siden av dette er den amerikanske drømmen om det nyliberale arbeidslivet - fornøyde og ressurssterke mennesker som svever rundt i sine nettverk fra den ene fete konsulentjobben til den andre.
Samtidig ser vi at arbeidslivet er i ferd med å endre seg. Mens man tidligere har vært vant til å ha jobb så lenge man vil, har man fått en ny situasjon i løpet av 1990-tallet, med økt fleksibilisering og mindre jobbtrygghet. Da er det naturlig at folk gjør ulike ting for å sikre seg og ha noe å falle tilbake på, mener Thoralf Qvale, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og professor II ved NTNU.

Qvale påpeker at trenden går i retning av at arbeidsgiveren i realiteten får mindre ansvar for de ansattes ve og vel. Samtidig ser han potensielle farer også fra et arbeidsgiversynspunkt.

- Paradokset er at bedriftene blir stadig mer avhengige av lojale, engasjerte medarbeidere som tar ansvar, samtidig som en del oppfører seg som om de var uavhengige av sine ansatte, med fleksibilisering og økt bruk av kortvarige ansettelsesforhold. Kanskje næringslivet må tenke annerledes. Dersom de ansatte føler at bedriftene tenker kortsiktig og skaper usikkerhet for dem, risikerer bedriftene å utvikle kyniske holdninger blant de ansatte der de distanserer seg motivasjonsmessig fra arbeidsplassen, mener han.

- Sikkerhet i ordentlig ansettelsesforhold
- Jeg registrerte meg som selvstendig næringsdrivende fordi firmaet jeg skulle jobbe for syntes det var enklere slik, forteller Kornelia Lund (29), som jobber med film- og tv-produksjon. Lund registrerte seg som selvstendig næringsdrivende i 1998. Hun har lenge foretrukket denne måten å knytte seg til arbeidslivet på, men har i det siste falt tilbake til mer tradisjonelle ansettelsesforhold.

- Som selvstendig var det enklere å gå inn og gjøre kortvarige oppdrag. Samtidig er det enklere for arbeidsgiveren, som slipper unna en del avgifter og det ansvaret som en ansettelse innebærer.

Nå jobber Lund som produksjonsplanlegger for TV2-serien «Seks som oss». Selv om det er et kortvarig engasjement, er hun denne gangen ansatt på vanlig måte.

- Etter momsreformen ble det så mye å holde styr på at jeg valgte å gi det opp. Samtidig ligger det en sikkerhet i å ha et mer ordentlig ansettelsesforhold. Som selvstendig har du mer ansvar for å sikre deg selv i forhold til blant annet sykdom, og da ender man lett med å ikke sikre seg i det hele tatt, sier hun.