Ops!
Mandag 23. august, 2004
Motstanden mot privatisering øker i det norske folket. Derfor må tilhengerne av privatisering finne nye måter å gjøre det på. Offentlig privat samarbeid (OPS) er blant de siste framstøtene for å «avlaste» offentlig sektor for oppgaver.
Ideen er genial - sett fra det private næringslivet: Mens en offentlig vei, sjukehjem eller en skole ikke gir noen direkte profitt, kan OPS sikre privat avkastning også fra velferdsstatens kjerneområder. Et eksempel på OPS er at et privat selskap bygger og drifter en vei. Så kan staten betale leie i mange tiår. Forslaget er blant de mest idiotiske fra dagens regjering, men fram til nå har allmennheten i hovedsak vært uvitende om denne snikprivatiseringen.
Det er en kjent sak at den norske staten langt fra mangler penger. Så hvorfor skal staten overlate til private å ta opp lån for å bygge veier? Ingen har tilgang til så billig kapital i Norge, og kanskje i hele Europa, som den norske staten. Hva er da tanken bak at private skal ta opp dyrere lån, og at staten skal betale for dette? I tillegg skal private selskaper har profitt i hele perioden de skal drifte veien.
Offentlig privat samarbeid blir framstilt som økonomisk fornuftig, men det er bare tull. Til og med den privatiseringskåte Trygve Hegnar, redaktør i Kapital og Finansavisen, ser at dette er å kaste penger ut av vinduet. Det er heller en ideologisk besettelse hos regjeringen om å svekke offentlig sektor som ligger bak. Et eksempel fra Oslo belyser dette. Kommunen ønsker at Røa skal bygges og driftes av et privat selskap, slik at kommunen bare leier. Tidligere har Kommunekreditt regnet ut at dette blir over 100 millioner kroner dyrere over 25 år enn om kommunen eier skolen. Det er grunn til å minne om Høyres valgkampslagord: «Mer for pengene». Det er på tide å bytte ut «mer» med «mindre» i slagordet.
Klassekampen skrev lørdag at revisjonsselskapet KPMG er den viktigste eksterne rådgiveren for regjeringen når den skal fremme OPS i Norge. KPMG har utsikter til å tjene store penger på OPS, og her har regjeringen med viten og vilje leid bukken fram til havresekkene. Er det dette som kalles kleptokrati?
Motstanden mot privatisering øker i det norske folket. Derfor må tilhengerne av privatisering finne nye måter å gjøre det på. Offentlig privat samarbeid (OPS) er blant de siste framstøtene for å «avlaste» offentlig sektor for oppgaver.
Ideen er genial - sett fra det private næringslivet: Mens en offentlig vei, sjukehjem eller en skole ikke gir noen direkte profitt, kan OPS sikre privat avkastning også fra velferdsstatens kjerneområder. Et eksempel på OPS er at et privat selskap bygger og drifter en vei. Så kan staten betale leie i mange tiår. Forslaget er blant de mest idiotiske fra dagens regjering, men fram til nå har allmennheten i hovedsak vært uvitende om denne snikprivatiseringen.
Det er en kjent sak at den norske staten langt fra mangler penger. Så hvorfor skal staten overlate til private å ta opp lån for å bygge veier? Ingen har tilgang til så billig kapital i Norge, og kanskje i hele Europa, som den norske staten. Hva er da tanken bak at private skal ta opp dyrere lån, og at staten skal betale for dette? I tillegg skal private selskaper har profitt i hele perioden de skal drifte veien.
Offentlig privat samarbeid blir framstilt som økonomisk fornuftig, men det er bare tull. Til og med den privatiseringskåte Trygve Hegnar, redaktør i Kapital og Finansavisen, ser at dette er å kaste penger ut av vinduet. Det er heller en ideologisk besettelse hos regjeringen om å svekke offentlig sektor som ligger bak. Et eksempel fra Oslo belyser dette. Kommunen ønsker at Røa skal bygges og driftes av et privat selskap, slik at kommunen bare leier. Tidligere har Kommunekreditt regnet ut at dette blir over 100 millioner kroner dyrere over 25 år enn om kommunen eier skolen. Det er grunn til å minne om Høyres valgkampslagord: «Mer for pengene». Det er på tide å bytte ut «mer» med «mindre» i slagordet.
Klassekampen skrev lørdag at revisjonsselskapet KPMG er den viktigste eksterne rådgiveren for regjeringen når den skal fremme OPS i Norge. KPMG har utsikter til å tjene store penger på OPS, og her har regjeringen med viten og vilje leid bukken fram til havresekkene. Er det dette som kalles kleptokrati?










