- Mesteparten av de sakene som diskuteres i den utvidede utenrikskomiteen burde vært behandlet i åpenhet i Stortinget, sier SVs forsvarspolitiske talsmann, Kjetil Bjørklund.

Selv er han vara for SV i den utvidede utenrikskomite (DUUK), og deltok på det etterhvert så beryktede møtet 20.august i år, som blant annet omhandlet hvorvidt Norge skulle bidra i opplæring av irakiske styrker.

Saken har senere, som Klassekampen har skrevet, skapt intern strid i SV.

- Jeg vil mest av alt beskrive det som ubehagelig å delta i DUUK. Innkallelsen skjer på kort varsel, sakslistene er mangelfulle og det er dermed svært vanskelig å forberede seg. Og dette på en arena som skal ta opp prinsipielle og kompliserte utfordringer. Jeg vil i mye større grad kvalitetssikre jobben jeg gjør på dette feltet, sier Bjørklund.

- Ville du helst sett at hele komiteen ble lagt ned?

- Organet er til hinder for offentlig debatt, men jeg vil ikke si at det ikke skal eksistere et eget organ mellom regjering og Storting, sier Bjørklund.

Medlemmene i DUUK har mulighet til å løfte sakene fram i offentlighet, det vil si fra DUUK til Stortinget, dersom seks medlemmer krever det. I denne stortingsperioden utgjør SV og Sp fem medlemmer, og de er derfor avhengige av Frp for å få saken ut av det lukkede rom.

Det skjer derfor ikke så ofte som SV hadde ønsket.

Begrenser åpenhet

- Jeg har vært kritisk til denne arenaen lenge, hovedsakelig på grunn av to ting: Den begrenser den offentlige debatten fordi en del politiske spørsmål unntas offentligheten. I tillegg får ikke de som skal delta mulighet til å forberede seg godt nok på forhånd fordi saksinformasjonen er begrenset. Dermed blir konsultasjonsgrunnlaget mangelfullt. Utenrikspolitikken er regjeringens ansvar, men de trenger backing fra Stortinget, og hensikten med møtene i DUUK er å søke denne backingen. Men debatten mellom de to blir for lite synlig. Helheten i utenrikspolitikken blir borte, mener Bjørklund.

Han har tidligere uttalt at utenriksdebatten bør ses i sammenheng med blant annet bistands-, miljø- og forsvarsspørsmål.

Bjørklund sier at møtet 20.august er en av mange opplevelser som styrker dette.

- Her så vi at mange spørsmål kom opp i etterkant når det gjaldt Irak, og at disse ikke var blitt tilfredsstillende besvart i selve møtet, sier Bjørklund.

Derfor har han i stedet sendt et brev til forsvarsminister Kristin Krohn Devold i ettertid, der han ber henne utdype formålet med den militære opplæringen av irakere som skal skje i Norge. Han venter svar i løpet av uka.

- En losje

Også Hallgeir Langeland er SV-vara til DUUK. Han var til stede 20. august, og sier at DUUK i dag er et uheldig konsept som ikke fungerer.

- Det er en arena der toppene diskuterer seg imellom om saker som bør være offentlige, sier Langeland.

Han sier som Bjørklund at det er umulig å forberede seg til møtene når det for eksempel bare står «situasjonen i Irak» på den korte innkallingen. Det er heller ingen votering, og de eneste som stort sett snakker er talspersonene for partiene.

- Har DUUK utspilt sin rolle?

- Ja, DUUK er absolutt passé. Det som i prinsippet skjer er at vi kun blir orientert om regjeringens strategi, sier Langeland.

Han mener DUUK ikke er noe annet enn en losje der ingen utenfor vet hva som skjer.

- DUUK er som triksing på bakrommet der ting kan gli gjennom selv om offentligheten har et annet syn. Hadde vi ikke hatt en offentlig debatt om norsk deltakelse i angrepet på Irak, hadde Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen vært med. Men her tok folk styringen 15. februar i fjor, og regjeringen måtte gi etter. Hemmeligholdet i DUUK gir ikke det norske folk denne muligheten, sier Langeland.

Han tror ikke at et flertall på Stortinget ønsker DUUK fjernet. Selv vil han jobbe for å legge ned komiteen.

Får delvis støtte

Klassekampen fikk i går ikke tak i SV-leder Kristin Halvorsens mening om Bjørklunds og Langelands utspill, men hun har tidligere vært kritisk til DUUK.

I sin tale til landsmøte i SV i 1999, midt under Kosovo-krigen, fortalte hun at man som medlem i DUUK «innkalles til møter på én dags varsel, eller gjerne samme dag, uten sakspapirer, og vi må gi et råd. Det rådet som blir gitt, er ugjenkallelig i den forstand at det er et råd som gis den regjering som skal gi et råd videre til Nato, til OSSE (...)».

Sp vil beholde

- Jeg vil ikke kalle DUUK er losje, sier Marit Arnstad, som sitter i komiteen for Sp.

Hun synes DUUK fungerer greit som et bindeledd mellom regjering og Storting, men ser også problemer med arenaen.

- Grensen mellom innenriks- og utenrikspolitikk er etterhvert visket ut, derfor hører ikke alle sakene nødvendigvis hjemme i DUUK. Jeg skulle også ønske meg en bedre mulighet for opposisjonen til å forberede seg på forhånd. Samtidig ser jeg DUUK som et forum der man kan ta opp saker på kort varsel, sier Arnstad.

Fungerer godt

Leder i Frp, Carl I. Hagen synes derimot DUUK stort sett fungerer godt.

- Det er uinteressant dersom denne kritikken er Bjørklunds og Langelands private. Men det er interessant om SVs stortingsgruppe går inn for å legge ned DUUK. Jeg ser ingen grunn til å legge komiteen ned. Den er et nyttig redskap for regjeringen, særlig når den er i mindretall, når den vil få avklart støtte fra Stortinget.

Som medlem av DUUK har Hagen heller ikke problemer med kort innkalling eller sakslister.

- Vi har ingen plikt til å gi synspunkter og kan la være å gi råd hvis vi ikke kjenner saken godt nok. Sammen med SV har vi to ganger krevd å flytte saker inn i åpent Storting, så vi har den ventilen.

Ingen hinder

Julie Christiansen fra Høyre sitter også i DUUK, og synes i likhet med Hagen arenaen er god å ha.- Generelt ønsker jeg mer offentlig debatt om utenrikspolitikk, men det er ikke DUUK som hindrer dette. En slik debatt er ikke bare avhengig av regjering og Storting, men også av riksmediene og deres interesse for utenrikssaker, sier Christiansen. Hun ser på DUUK som en arena regjeringen kan bruke hvis den vil, fordi regjeringen ifølge grunnloven har større fullmakt i utenrikssaker enn på andre områder.- I lys av dette synes jeg tilstrekkelige behov er ivaretatt når det gjelder innkalling og sakspapirer. DUUK er først og fremst et sted regjeringen kan orientere og konsultere, sier Christiansen.

Nordby:- Kan bli gissel

- Det blir lett mye hemmelighetskremmeri i DUUK, særlig rundt sikkerhet og forsvar. Spesielt er det et problem at viktige avgjørelser tas uten at alle politiske grupper nødvendigvis er med, sier professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, Trond Nordby.

Nordby forteller at DUUK først kom sammen under første verdenskrig, men ble permanent opprettet først i 1923. Tanken var at regjeringen skulle ha et forum der de kunne diskutere handel, sikkerhet og utenriks med de folkevalgte.

- Da, sier Nordby, var DUUK et demokratisk fremskritt fra den gangen utenriksspørsmål helt og holdent var kongens ansvarsområde. Nå fikk de folkevalgte si sin mening.

- Jeg aksepterer at det er nødvendig med et visst hemmelighold på enkelte områder, men spørsmålet er om det er nødvendig med så mye hemmelighold som i dag. Hemmeligholdet utgjør et demokratisk problem. Det største problemet er at det ikke er noen automatikk i innkallingen, sier Nordby:

- Den kalles sammen når lederen krever det, eller etter anmodning fra statsministeren, utenriksministeren eller en tredjedel av medlemmene. Forhandlingene er normalt hemmelige. Mindre, opposisjonelle grupper risikerer å bli satt utenfor, og det er ingen faste regler for hvordan medlemmene i DUUK kalles sammen.

Nordby sammenligner DUUK med Stortingets EØS-utvalg, fordi begge er mindre demokratiske enn de faste fagkomiteene.

- Begge fora har som formål å gi råd, og det fattes ingen bindende vedtak. Medlemmene blir lett gisler i disse komiteene, fordi komiteene kan uttale seg uten at rådene trenger å bli fulgt, uansett om medlemmene har ment noe annet, forklarer Nordby.

Han mener utfordringen i dag er å innføre mer automatikk i innkallingen, samt at alle partier må være representert.

For de som om 50 år skulle være nysgjerrige på hva DUUK diskuterer i dag, forteller Nordby at dokumenter offentliggjøres da.

Til sammenligning frigir EØS-utvalget sine møtereferater ett år etter at møtene holdes, noe som ikke er fullt så galt, mener Nordby.

- Mesteparten av de sakene som diskuteres i den utvidede utenrikskomiteen burde vært behandlet i åpenhet i Stortinget, sier SVs forsvarspolitiske talsmann, Kjetil Bjørklund.

Selv er han vara for SV i den utvidede utenrikskomite (DUUK), og deltok på det etterhvert så beryktede møtet 20.august i år, som blant annet omhandlet hvorvidt Norge skulle bidra i opplæring av irakiske styrker.

Saken har senere, som Klassekampen har skrevet, skapt intern strid i SV.

- Jeg vil mest av alt beskrive det som ubehagelig å delta i DUUK. Innkallelsen skjer på kort varsel, sakslistene er mangelfulle og det er dermed svært vanskelig å forberede seg. Og dette på en arena som skal ta opp prinsipielle og kompliserte utfordringer. Jeg vil i mye større grad kvalitetssikre jobben jeg gjør på dette feltet, sier Bjørklund.

- Ville du helst sett at hele komiteen ble lagt ned?

- Organet er til hinder for offentlig debatt, men jeg vil ikke si at det ikke skal eksistere et eget organ mellom regjering og Storting, sier Bjørklund.

Medlemmene i DUUK har mulighet til å løfte sakene fram i offentlighet, det vil si fra DUUK til Stortinget, dersom seks medlemmer krever det. I denne stortingsperioden utgjør SV og Sp fem medlemmer, og de er derfor avhengige av Frp for å få saken ut av det lukkede rom.

Det skjer derfor ikke så ofte som SV hadde ønsket.

Begrenser åpenhet
- Jeg har vært kritisk til denne arenaen lenge, hovedsakelig på grunn av to ting: Den begrenser den offentlige debatten fordi en del politiske spørsmål unntas offentligheten. I tillegg får ikke de som skal delta mulighet til å forberede seg godt nok på forhånd fordi saksinformasjonen er begrenset. Dermed blir konsultasjonsgrunnlaget mangelfullt. Utenrikspolitikken er regjeringens ansvar, men de trenger backing fra Stortinget, og hensikten med møtene i DUUK er å søke denne backingen. Men debatten mellom de to blir for lite synlig. Helheten i utenrikspolitikken blir borte, mener Bjørklund.

Han har tidligere uttalt at utenriksdebatten bør ses i sammenheng med blant annet bistands-, miljø- og forsvarsspørsmål.

Bjørklund sier at møtet 20.august er en av mange opplevelser som styrker dette.

- Her så vi at mange spørsmål kom opp i etterkant når det gjaldt Irak, og at disse ikke var blitt tilfredsstillende besvart i selve møtet, sier Bjørklund.

Derfor har han i stedet sendt et brev til forsvarsminister Kristin Krohn Devold i ettertid, der han ber henne utdype formålet med den militære opplæringen av irakere som skal skje i Norge. Han venter svar i løpet av uka.

- En losje
Også Hallgeir Langeland er SV-vara til DUUK. Han var til stede 20. august, og sier at DUUK i dag er et uheldig konsept som ikke fungerer.

- Det er en arena der toppene diskuterer seg imellom om saker som bør være offentlige, sier Langeland.

Han sier som Bjørklund at det er umulig å forberede seg til møtene når det for eksempel bare står «situasjonen i Irak» på den korte innkallingen. Det er heller ingen votering, og de eneste som stort sett snakker er talspersonene for partiene.

- Har DUUK utspilt sin rolle?

- Ja, DUUK er absolutt passé. Det som i prinsippet skjer er at vi kun blir orientert om regjeringens strategi, sier Langeland.

Han mener DUUK ikke er noe annet enn en losje der ingen utenfor vet hva som skjer.

- DUUK er som triksing på bakrommet der ting kan gli gjennom selv om offentligheten har et annet syn. Hadde vi ikke hatt en offentlig debatt om norsk deltakelse i angrepet på Irak, hadde Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen vært med. Men her tok folk styringen 15. februar i fjor, og regjeringen måtte gi etter. Hemmeligholdet i DUUK gir ikke det norske folk denne muligheten, sier Langeland.

Han tror ikke at et flertall på Stortinget ønsker DUUK fjernet. Selv vil han jobbe for å legge ned komiteen.

Får delvis støtte
Klassekampen fikk i går ikke tak i SV-leder Kristin Halvorsens mening om Bjørklunds og Langelands utspill, men hun har tidligere vært kritisk til DUUK.

I sin tale til landsmøte i SV i 1999, midt under Kosovo-krigen, fortalte hun at man som medlem i DUUK «innkalles til møter på én dags varsel, eller gjerne samme dag, uten sakspapirer, og vi må gi et råd. Det rådet som blir gitt, er ugjenkallelig i den forstand at det er et råd som gis den regjering som skal gi et råd videre til Nato, til OSSE (...)».

Sp vil beholde
- Jeg vil ikke kalle DUUK er losje, sier Marit Arnstad, som sitter i komiteen for Sp.

Hun synes DUUK fungerer greit som et bindeledd mellom regjering og Storting, men ser også problemer med arenaen.

- Grensen mellom innenriks- og utenrikspolitikk er etterhvert visket ut, derfor hører ikke alle sakene nødvendigvis hjemme i DUUK. Jeg skulle også ønske meg en bedre mulighet for opposisjonen til å forberede seg på forhånd. Samtidig ser jeg DUUK som et forum der man kan ta opp saker på kort varsel, sier Arnstad.

Fungerer godt
Leder i Frp, Carl I. Hagen synes derimot DUUK stort sett fungerer godt.

- Det er uinteressant dersom denne kritikken er Bjørklunds og Langelands private. Men det er interessant om SVs stortingsgruppe går inn for å legge ned DUUK. Jeg ser ingen grunn til å legge komiteen ned. Den er et nyttig redskap for regjeringen, særlig når den er i mindretall, når den vil få avklart støtte fra Stortinget.

Som medlem av DUUK har Hagen heller ikke problemer med kort innkalling eller sakslister.

- Vi har ingen plikt til å gi synspunkter og kan la være å gi råd hvis vi ikke kjenner saken godt nok. Sammen med SV har vi to ganger krevd å flytte saker inn i åpent Storting, så vi har den ventilen.

Ingen hinder
Julie Christiansen fra Høyre sitter også i DUUK, og synes i likhet med Hagen arenaen er god å ha.- Generelt ønsker jeg mer offentlig debatt om utenrikspolitikk, men det er ikke DUUK som hindrer dette. En slik debatt er ikke bare avhengig av regjering og Storting, men også av riksmediene og deres interesse for utenrikssaker, sier Christiansen. Hun ser på DUUK som en arena regjeringen kan bruke hvis den vil, fordi regjeringen ifølge grunnloven har større fullmakt i utenrikssaker enn på andre områder.- I lys av dette synes jeg tilstrekkelige behov er ivaretatt når det gjelder innkalling og sakspapirer. DUUK er først og fremst et sted regjeringen kan orientere og konsultere, sier Christiansen.

Nordby:- Kan bli gissel
- Det blir lett mye hemmelighetskremmeri i DUUK, særlig rundt sikkerhet og forsvar. Spesielt er det et problem at viktige avgjørelser tas uten at alle politiske grupper nødvendigvis er med, sier professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, Trond Nordby.

Nordby forteller at DUUK først kom sammen under første verdenskrig, men ble permanent opprettet først i 1923. Tanken var at regjeringen skulle ha et forum der de kunne diskutere handel, sikkerhet og utenriks med de folkevalgte.

- Da, sier Nordby, var DUUK et demokratisk fremskritt fra den gangen utenriksspørsmål helt og holdent var kongens ansvarsområde. Nå fikk de folkevalgte si sin mening.

- Jeg aksepterer at det er nødvendig med et visst hemmelighold på enkelte områder, men spørsmålet er om det er nødvendig med så mye hemmelighold som i dag. Hemmeligholdet utgjør et demokratisk problem. Det største problemet er at det ikke er noen automatikk i innkallingen, sier Nordby:

- Den kalles sammen når lederen krever det, eller etter anmodning fra statsministeren, utenriksministeren eller en tredjedel av medlemmene. Forhandlingene er normalt hemmelige. Mindre, opposisjonelle grupper risikerer å bli satt utenfor, og det er ingen faste regler for hvordan medlemmene i DUUK kalles sammen.

Nordby sammenligner DUUK med Stortingets EØS-utvalg, fordi begge er mindre demokratiske enn de faste fagkomiteene.

- Begge fora har som formål å gi råd, og det fattes ingen bindende vedtak. Medlemmene blir lett gisler i disse komiteene, fordi komiteene kan uttale seg uten at rådene trenger å bli fulgt, uansett om medlemmene har ment noe annet, forklarer Nordby.

Han mener utfordringen i dag er å innføre mer automatikk i innkallingen, samt at alle partier må være representert.

For de som om 50 år skulle være nysgjerrige på hva DUUK diskuterer i dag, forteller Nordby at dokumenter offentliggjøres da.

Til sammenligning frigir EØS-utvalget sine møtereferater ett år etter at møtene holdes, noe som ikke er fullt så galt, mener Nordby.