Flere statlige instanser kritiserer Hege Storhaug og Rita Karlsen i organisasjonen Human Rights Services (HRS) for rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn». Rapporten, som ble utgitt i juni, tar for seg enkelte innvandreres praksis med å sende barna til oppvekst og skolegang i opprinnelseslandet.

HRS bygger på et tynt faktagrunnlag og overdrevne generaliseringer, mener flere departementer og direktorater som har vurdert rapporten på forespørsel fra Kommunal- og regionaldepartementet.

- Vi har bedt om innspill og vil vurdere dem i tiden framover, sier statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og Regionaldepartementet.

Kritikk

HRS anslår at minst 5000 barn med fast bosettingstillatelse i Norge lever i foreldrenes opprinnelsesland til enhver tid. Foreldre sender barna ut av Norge blant annet for å forebygge at de integrerer seg i demokratiets grunnleggende verdier, for å beholde kontrollen over barnas levevis, hindre at jentene tilegner seg prinsipper om likestilling, samt av økonomiske årsaker, mener organisasjonen.

HRS ønsker et kontrollsystem som fanger opp hvor de med lovlig opphold i Norge faktisk oppholder seg, og som kan avklare om opplæringsplikten og omsorgsplikten for barna blir ivaretatt.

Dokumentasjon

«Rapporten setter fokus på et viktig problemområde, men blander en rekke forskjellige problemstillinger som uten å nyansere og skille mellom ulike kategorier barn som krever ulike løsninger», mener Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) i et brev til Kommunal og regionaldepartementet.

Departementet synes det er problematisk at «synspunktene som kommer fram i rapporten i stor grad er basert på enkelttilfeller, og svært ofte frie tolkninger av disse», og understreker behovet for mer informasjon.

«Departementet stiller seg kritiske til datagrunnlaget og påstandene som fremkommer i de skisserte punktene i avsnittet om bakgrunn. (...) I punkt to påstås det at barna får dårlig eller ingen skolegang mens de oppholder seg i utlandet. Dette er en generalisering som ikke er basert på vitenskapelig dokumentasjon», skriver departementet er annet sted.

Menneskerettigheter

HRS opererer med et uklart skille mellom lovlige og ulovlige handlinger, mener Justis- og politidepartementet, også i et brev til Kommunal og regionaldepartementet.

«Man [kan] ikke på generelt grunnlag si at praksisen med hjemsending/utsending av barn fra Norge til skolegang i utlandet er i strid med barnas menneskerettigheter. Tvert imot kan menneskerettighetene tale for at dette er en praksis som norske myndigheter i nokså stor grad må respektere», konkluderer departementet, og henviser til barnekonvensjonens artikkel om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Daglig leder Rita Karlsen i HRS har lite til overs for kritikken.

- Vi registrerer en ensidig tro på dialog med innvandrermiljøene for å forebygge at barn sendes ut av Norge. Dialog bør ikke være det eneste. UFDs vurdering lukter av ansvarsfraskrivelse, sier hun til Klassekampen.

Karlsen påpeker at det etter HRS' rapport har blitt tatt initiativer for å få grundigere informasjon på bordet.

- Det er bra at det innrømmes at det finnes lite dokumentasjon og statistikk på feltet. Det var faktisk en av grunnene til at HRS satte problemområdet på agendaen. En hovedutfordring for oss har vært det nærmest totale fraværet av data, mener hun.

Flere statlige instanser kritiserer Hege Storhaug og Rita Karlsen i organisasjonen Human Rights Services (HRS) for rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn». Rapporten, som ble utgitt i juni, tar for seg enkelte innvandreres praksis med å sende barna til oppvekst og skolegang i opprinnelseslandet.

HRS bygger på et tynt faktagrunnlag og overdrevne generaliseringer, mener flere departementer og direktorater som har vurdert rapporten på forespørsel fra Kommunal- og regionaldepartementet.

- Vi har bedt om innspill og vil vurdere dem i tiden framover, sier statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og Regionaldepartementet.

Kritikk
HRS anslår at minst 5000 barn med fast bosettingstillatelse i Norge lever i foreldrenes opprinnelsesland til enhver tid. Foreldre sender barna ut av Norge blant annet for å forebygge at de integrerer seg i demokratiets grunnleggende verdier, for å beholde kontrollen over barnas levevis, hindre at jentene tilegner seg prinsipper om likestilling, samt av økonomiske årsaker, mener organisasjonen.

HRS ønsker et kontrollsystem som fanger opp hvor de med lovlig opphold i Norge faktisk oppholder seg, og som kan avklare om opplæringsplikten og omsorgsplikten for barna blir ivaretatt.

Dokumentasjon
«Rapporten setter fokus på et viktig problemområde, men blander en rekke forskjellige problemstillinger som uten å nyansere og skille mellom ulike kategorier barn som krever ulike løsninger», mener Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) i et brev til Kommunal og regionaldepartementet.

Departementet synes det er problematisk at «synspunktene som kommer fram i rapporten i stor grad er basert på enkelttilfeller, og svært ofte frie tolkninger av disse», og understreker behovet for mer informasjon.

«Departementet stiller seg kritiske til datagrunnlaget og påstandene som fremkommer i de skisserte punktene i avsnittet om bakgrunn. (...) I punkt to påstås det at barna får dårlig eller ingen skolegang mens de oppholder seg i utlandet. Dette er en generalisering som ikke er basert på vitenskapelig dokumentasjon», skriver departementet er annet sted.

Menneskerettigheter
HRS opererer med et uklart skille mellom lovlige og ulovlige handlinger, mener Justis- og politidepartementet, også i et brev til Kommunal og regionaldepartementet.

«Man [kan] ikke på generelt grunnlag si at praksisen med hjemsending/utsending av barn fra Norge til skolegang i utlandet er i strid med barnas menneskerettigheter. Tvert imot kan menneskerettighetene tale for at dette er en praksis som norske myndigheter i nokså stor grad må respektere», konkluderer departementet, og henviser til barnekonvensjonens artikkel om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Daglig leder Rita Karlsen i HRS har lite til overs for kritikken.

- Vi registrerer en ensidig tro på dialog med innvandrermiljøene for å forebygge at barn sendes ut av Norge. Dialog bør ikke være det eneste. UFDs vurdering lukter av ansvarsfraskrivelse, sier hun til Klassekampen.

Karlsen påpeker at det etter HRS' rapport har blitt tatt initiativer for å få grundigere informasjon på bordet.

- Det er bra at det innrømmes at det finnes lite dokumentasjon og statistikk på feltet. Det var faktisk en av grunnene til at HRS satte problemområdet på agendaen. En hovedutfordring for oss har vært det nærmest totale fraværet av data, mener hun.