I januar 2004 publiserte det velrenommerte tidsskriftet Science en undersøkelse som viste at det var et høyt nivå av dioksiner i nordatlantisk oppdrettslaks. Forskerne bak undersøkelsen anbefalte derfor at vi bare burde spise oppdrettslaks én gang i måneden. Forskeren fikk sterk motbør fra en samlet norsk institusjonssektor. Både Folkehelsa og Mattilsynet sa at vi ikke måtte redusere vårt inntak av oppdrettslaks, men tvert imot spise laks langt oftere enn vi gjør i dag. Fiskerminister Svein Ludvigsen bagatelliserte også undersøkelsen, og hevdet den var et bestillingsprodukt fra amerikansk kjøttindustri.

Nå har professor Henrik Huitfeldt ved Institutt for patologi ved Rikshospitalet sett nærmere på den ferskeste forskningslitteraturen på dioksin og oppdrettslaks. Hutifeldt er meget forbauset over norske myndigheters bagatellisering av funnene som ble presentert i Science. Han hevder at dagens nivå at dioksiner øker sjansen for nerveskader hos barn, og at mange nordmenn alt nå spiser så mye oppdrettslaks at det kan lede til kreft. Huitfeldt krever at norske oppdrettere må ta i bruk bedre teknologi for å rense bort dioksinene fra oppdrettslaks.

- Jeg stusset over at man så raskt frikjente laksen. Man har for eksempel sagt at det ligger innbakt en betydelig sikkerhetsmargin i EU's grense for disse miljøgiftene, slik at en overskridelse ikke nødvendigvis vil medføre helsefare. Men nyere undersøkelser har vist at dioksinnivåer på om lag tre ganger EU's grenseverdier kan gi økt kreftrisiko. Mange i befolkningen, og især de som spiser mye fet fisk får i seg mer enn dette.

Nevrologiske skader

Selv om nivåene er fallende, får fremdeles mange nordmenn i seg så mye dioksiner at de er oppe på det anbefalte grensenivået til EU, to picogram dioksinekvivalenter per dag per kilo kroppsvekt. Det er særlig sjømat som inneholder disse miljøgiftene, og oppdrettslaks er en viktig kilde, forteller Huitfeldt.

- Men vi trenger Omega 3?

- Det gjør vi, men man kan for eksempel ta tran, som er renset for dioksiner. Man kan få i seg Omega 3 på flere ulike måter som ikke inkluderer oppdrettslaks. Eller aller helst: oppdrettslaksen kan gis fôr uten dioksiner.

Huitfeldt er også forundret over at norske myndigheter nesten bare har snakket om kreftrisiko, og ikke har rettet særlig oppmerksomhet mot de nevrologiske skadene disse miljøgiftene kan forårsake.

- Norske barn er de som blir ammet mest i verden. Folkehelsa har regnet ut at norske barn som fullammes, per dag får i seg 41 ganger så mye dioksiner som det EU karakteriserer som tolererbart daglig gjennomsnittsinntak. Man har hevdet at barna bare blir eksponerte for disse nivåene i det første leveåret. Dermed kommer man under de gjennomsnittlige grensenivåene, dersom man ser hele livet under ett. De underkommuniserer at det nettopp er i foster- og ammefasen at mye av det nevrologiske systemet går gjennom det mest omfattende utviklingen og dermed er mest truet av dioksiner.

ADHD

Huitfeldt har sett på en rekke såkalte kohortundersøkelser. Det vil si at man følger et fødselskull gjennom mange år. Disse epidemiologiske undersøkelsen viser økt forekomst av nevrologiske skader allerede på dagens gjennomsnittsnivå.

- Nyere europeiske kohortundersøkelsene viser at man kan få nedsatt IQ, konsentrasjonsvansker og ADHD-lignende symptomer grunnet dagens gjennomsnittsinntak av dioksiner. Nyere studier viser også at oppdrettfisk innholder høye nivåer av brommerte flammehemmere. Nivåene på disse var ikke en del av undersøkelsen som ble publisert i Science. For flammehemmere opererer ikke EU med grenseverdier. Men mye tyder på at nivåene av slike flammehemmere er opp på et farlig nivå.

- Hva mener du bør gjøres?

- Jeg mener myndighetene ikke har tatt nok hensyn til publiserte og kjente data rundt helseeffekten av disse miljøgiftene. Mitt budskap er at vi alt i dag har nivåer i befolkningen av dioksiner, PCB-er og brommerte flammehemmere som kan gi negative helseeffekter. Det finnes i dag teknologi som kan fjerne dioksiner fra fôret som oppdrettslaksen får. Renset fiskefôr vil gi en signifikant nedgang i dioksinnivået i gjennomsnittsbefolkningen. Særlig hvis vi ønsker høyere forbruk av oppdrettslaks er det viktig å redusere nivået av disse miljøgiftene.

Kan renses

Oppdrettslaksen får det meste av dioksiner, PCB og brommerte flammehemmere gjennom fiskefôr. Det finnes i dag teknologi som kan rense bort det meste av miljøgiftene fra fôret. Kilder Klassekampen har snakket med, hevder at dette ikke vil øke kostnaden per kilo produsert laks med mer enn 50 øre. Minsteprisen for et kilo laks er i dag 26 kroner innen EU. Det norske firmaet Pronova Biocare har den beste renseteknologien, sier flere kilder innen næringen. Kjetil Olsen er produksjonsdirektør i Pronova.

- Vi har lenge hatt en teknologi som kan få dioksininnholdet i fiskefôr godt under EUs minstegrense. Alle de produktene vi selger er renset for dioksiner og PCB. Teknologien er i dag så god at vi nå har levert inn en patentsøknad, sier Olsen.

Pronova har tilbydd denne teknologien til stort sett alle norske fôrprodusenter, forteller Olsen.

- De har visst interesse for konseptet og de skjønner det. Men de har vært avventende.

- Mener de det blir for dyrt?

- Jeg vil ikke spekulere i hvorfor de er avventende. Men kostnadsøkningen per kilo produsert laks vil ikke bli dramatisk.

Olsen vil ikke oppgi hva slags kostnadsnivå Pronova ligger på.

- Det er et forhandlingsspørsmål. Men prisen er avhengig av forhandlinger og hvor mange som vil ta den i bruk. Men jeg kan ikke oppgi kostnadsnivå siden dette selvsagt er en bedriftshemmelighet.

- Kan denne teknologien taes i bruk i raskt?

- Dette er teknolog som tilgjengelig fra i dag. Vi har brukt den i årevis.

Lisbeth Berg Hansen er styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Hun ville i går ikke svare på spørsmål fra Klassekampen om dioksin og laksefôr før hun hadde fått satt seg nærmere inn problemstillingen.

Firmaet Skretting er en av de største fiskefôrprodusentene i Norge. Kommunikasjonsdirektør Lillian Høyvik viser til at fiskefôret Skretting produserer har dioksinverdier som ligger under det nivået norske myndighetene har satt.

- Dette bekrefter både våre målinger og uavhengige målinger foretatt av norske myndigheter.

- Men firmaet Pronova kan tilby teknologi som kan få nivået langt lenger ned og dermed gjøre det langt mindre farlig å spise laks?

- Jeg vil poengterer at vi alt i dag kjøper inn fiskeolje med lave nivåer av dioksiner, vi bruker også renseteknologi for å få ned nivåene. Norske myndigheter har satt grenser. De ligger vi langt under.

I januar 2004 publiserte det velrenommerte tidsskriftet Science en undersøkelse som viste at det var et høyt nivå av dioksiner i nordatlantisk oppdrettslaks. Forskerne bak undersøkelsen anbefalte derfor at vi bare burde spise oppdrettslaks én gang i måneden. Forskeren fikk sterk motbør fra en samlet norsk institusjonssektor. Både Folkehelsa og Mattilsynet sa at vi ikke måtte redusere vårt inntak av oppdrettslaks, men tvert imot spise laks langt oftere enn vi gjør i dag. Fiskerminister Svein Ludvigsen bagatelliserte også undersøkelsen, og hevdet den var et bestillingsprodukt fra amerikansk kjøttindustri.

Nå har professor Henrik Huitfeldt ved Institutt for patologi ved Rikshospitalet sett nærmere på den ferskeste forskningslitteraturen på dioksin og oppdrettslaks. Hutifeldt er meget forbauset over norske myndigheters bagatellisering av funnene som ble presentert i Science. Han hevder at dagens nivå at dioksiner øker sjansen for nerveskader hos barn, og at mange nordmenn alt nå spiser så mye oppdrettslaks at det kan lede til kreft. Huitfeldt krever at norske oppdrettere må ta i bruk bedre teknologi for å rense bort dioksinene fra oppdrettslaks.

- Jeg stusset over at man så raskt frikjente laksen. Man har for eksempel sagt at det ligger innbakt en betydelig sikkerhetsmargin i EU's grense for disse miljøgiftene, slik at en overskridelse ikke nødvendigvis vil medføre helsefare. Men nyere undersøkelser har vist at dioksinnivåer på om lag tre ganger EU's grenseverdier kan gi økt kreftrisiko. Mange i befolkningen, og især de som spiser mye fet fisk får i seg mer enn dette.

Nevrologiske skader
Selv om nivåene er fallende, får fremdeles mange nordmenn i seg så mye dioksiner at de er oppe på det anbefalte grensenivået til EU, to picogram dioksinekvivalenter per dag per kilo kroppsvekt. Det er særlig sjømat som inneholder disse miljøgiftene, og oppdrettslaks er en viktig kilde, forteller Huitfeldt.

- Men vi trenger Omega 3?

- Det gjør vi, men man kan for eksempel ta tran, som er renset for dioksiner. Man kan få i seg Omega 3 på flere ulike måter som ikke inkluderer oppdrettslaks. Eller aller helst: oppdrettslaksen kan gis fôr uten dioksiner.

Huitfeldt er også forundret over at norske myndigheter nesten bare har snakket om kreftrisiko, og ikke har rettet særlig oppmerksomhet mot de nevrologiske skadene disse miljøgiftene kan forårsake.

- Norske barn er de som blir ammet mest i verden. Folkehelsa har regnet ut at norske barn som fullammes, per dag får i seg 41 ganger så mye dioksiner som det EU karakteriserer som tolererbart daglig gjennomsnittsinntak. Man har hevdet at barna bare blir eksponerte for disse nivåene i det første leveåret. Dermed kommer man under de gjennomsnittlige grensenivåene, dersom man ser hele livet under ett. De underkommuniserer at det nettopp er i foster- og ammefasen at mye av det nevrologiske systemet går gjennom det mest omfattende utviklingen og dermed er mest truet av dioksiner.

ADHD
Huitfeldt har sett på en rekke såkalte kohortundersøkelser. Det vil si at man følger et fødselskull gjennom mange år. Disse epidemiologiske undersøkelsen viser økt forekomst av nevrologiske skader allerede på dagens gjennomsnittsnivå.

- Nyere europeiske kohortundersøkelsene viser at man kan få nedsatt IQ, konsentrasjonsvansker og ADHD-lignende symptomer grunnet dagens gjennomsnittsinntak av dioksiner. Nyere studier viser også at oppdrettfisk innholder høye nivåer av brommerte flammehemmere. Nivåene på disse var ikke en del av undersøkelsen som ble publisert i Science. For flammehemmere opererer ikke EU med grenseverdier. Men mye tyder på at nivåene av slike flammehemmere er opp på et farlig nivå.

- Hva mener du bør gjøres?

- Jeg mener myndighetene ikke har tatt nok hensyn til publiserte og kjente data rundt helseeffekten av disse miljøgiftene. Mitt budskap er at vi alt i dag har nivåer i befolkningen av dioksiner, PCB-er og brommerte flammehemmere som kan gi negative helseeffekter. Det finnes i dag teknologi som kan fjerne dioksiner fra fôret som oppdrettslaksen får. Renset fiskefôr vil gi en signifikant nedgang i dioksinnivået i gjennomsnittsbefolkningen. Særlig hvis vi ønsker høyere forbruk av oppdrettslaks er det viktig å redusere nivået av disse miljøgiftene.

Kan renses
Oppdrettslaksen får det meste av dioksiner, PCB og brommerte flammehemmere gjennom fiskefôr. Det finnes i dag teknologi som kan rense bort det meste av miljøgiftene fra fôret. Kilder Klassekampen har snakket med, hevder at dette ikke vil øke kostnaden per kilo produsert laks med mer enn 50 øre. Minsteprisen for et kilo laks er i dag 26 kroner innen EU. Det norske firmaet Pronova Biocare har den beste renseteknologien, sier flere kilder innen næringen. Kjetil Olsen er produksjonsdirektør i Pronova.

- Vi har lenge hatt en teknologi som kan få dioksininnholdet i fiskefôr godt under EUs minstegrense. Alle de produktene vi selger er renset for dioksiner og PCB. Teknologien er i dag så god at vi nå har levert inn en patentsøknad, sier Olsen.

Pronova har tilbydd denne teknologien til stort sett alle norske fôrprodusenter, forteller Olsen.

- De har visst interesse for konseptet og de skjønner det. Men de har vært avventende.

- Mener de det blir for dyrt?

- Jeg vil ikke spekulere i hvorfor de er avventende. Men kostnadsøkningen per kilo produsert laks vil ikke bli dramatisk.

Olsen vil ikke oppgi hva slags kostnadsnivå Pronova ligger på.

- Det er et forhandlingsspørsmål. Men prisen er avhengig av forhandlinger og hvor mange som vil ta den i bruk. Men jeg kan ikke oppgi kostnadsnivå siden dette selvsagt er en bedriftshemmelighet.

- Kan denne teknologien taes i bruk i raskt?

- Dette er teknolog som tilgjengelig fra i dag. Vi har brukt den i årevis.

Lisbeth Berg Hansen er styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Hun ville i går ikke svare på spørsmål fra Klassekampen om dioksin og laksefôr før hun hadde fått satt seg nærmere inn problemstillingen.

Firmaet Skretting er en av de største fiskefôrprodusentene i Norge. Kommunikasjonsdirektør Lillian Høyvik viser til at fiskefôret Skretting produserer har dioksinverdier som ligger under det nivået norske myndighetene har satt.

- Dette bekrefter både våre målinger og uavhengige målinger foretatt av norske myndigheter.

- Men firmaet Pronova kan tilby teknologi som kan få nivået langt lenger ned og dermed gjøre det langt mindre farlig å spise laks?

- Jeg vil poengterer at vi alt i dag kjøper inn fiskeolje med lave nivåer av dioksiner, vi bruker også renseteknologi for å få ned nivåene. Norske myndigheter har satt grenser. De ligger vi langt under.