Rovdrift i lufta
Onsdag 18. august, 2004
Det irske lavprisflyselskapet Ryanair er kjent for å føre an i priskonkurransen i lufta, men møter sterk kritikk for sine lønns- og arbeidsforhold. Tjänestemannaförbundet HTF, som organiserer kabinansatte i Sverige forteller om brutale arbeidsvilkår:
Arbeidsuker opp mot 64 timer, til en bruttolønn på 13.500 svenske kroner i måneden.
Tolv timers arbeidsdag uten pauser.
Strengt forbud mot fagorganisering.
De ansatte får ikke sykepenger det første året de er ansatt. Senere får de halv sykelønn, som regnes av en grunnlønn på seks tusen svenske kroner i måneden.
8100 kroner i straffavgift for ansatte som sier opp det første året.
- Burde skamme seg
- Personalpolitikken deres er opprørende. De burde skamme seg. I andre flyselskap organiserer vi opp mot 90 prosent av de kabinansatte. Hvorfor er det bare i Ryanair man ikke kan organisere seg? sier Ulf Solhall i Tjänestemannaförbundet HTF til Klassekampen.Solhall forteller at det nesten ikke er svensker igjen blant de kabinansatte hos Ryanair. De fleste har sluttet og blitt erstattet av irlendere, englendere og tyskere.
- Det er ingen pauser i løpet av arbeidsdagen på tolv timer. Selskapet har blant de korteste landingsoppholdene av alle, 20-25 minutter. På den tiden skal flyvertinnene slippe av passasjereene, rydde, tanke, foreta sikkerhetskontroll og slippe inn nye passasjerer, sier en tidligere purser i Ryanair, Stefan Hansson-Böe, til Svenska Dagbladet.
Tross lave billettpriser soper selskapet inn penger. Andre kvartal i år omsatte Ryanair for 2,55 milliarder kroner og fikk et nettooverskud på 443 millioner.
Tør ikke snakke
I Norge flyr Ryanair ruter til til London, Glasgow og Frankfurt. Norske fagforeningsaktivister forteller at det er svært vanskelig å få informasjon om arbeidsforholdene i selskapet.- Det er ingen fagorganisering, og de ansatte tør ikke snakke med oss fordi det kan få konsekvenser for dem. De har jo arbeidsforhold fra mellomkrigstiden. De ansatte er nærmest rettsløse, sier Terje Nielsen, leder i kabinforeningen i Braathens.
SAS-konsernet og andre flyselskaper har gått flere runder med innstramminger og oppsigelser. Konkurransen fra de ekstreme lavprisselskapene presser lønns- og arbeidsforholdene.
Kjempepress
- Mange er fortvilte over situasjonen. Folk ringer hit daglig og forteller at de ikke orker mer. Den siste fortalte om en arbeidsdag fra halv tolv på formiddagen til halv elleve på kvelden. I løpet av den dagen hadde han i praksis ingen spisepause, forteller Elisabeth Goffeng, hovedverneombud hos de kabinansatte i SAS.I tarifforhandlingene i vår gikk de kabinansatte med på lønnskutt på 10 prosent, samtidig som arbeidsbelastningen økte med 30 prosent. Arbeidsuken har økt fra 40 til 45 timer, med arbeidsdager opp til 14 timer.
Kabinansatte i Braathens gikk i april med på ti ekstra arbeidsdager i året og lønnsfrys i ett år.
- Ledelsen bruker argumenter om at luftfarten har forandret seg totalt og at de nye rovdyrene i lavprisbransjen vil bli våre konkurrenter i fremtiden. Men for Braathens del er vi stort sett fornøyd. Det viktigste er å berge arbeidsplasser og ha en inntekt, og det er langt verre andre steder, sier Nielsen.
- Men de som kjøper billetter hos Easyjet og Ryanair kan godt tenke over hva de støtter av uverdige arbeidsforhold, legger han til.
Det har ikke lykkes Klassekampen å få en kommentar fra Ryanair.
Det irske lavprisflyselskapet Ryanair er kjent for å føre an i priskonkurransen i lufta, men møter sterk kritikk for sine lønns- og arbeidsforhold. Tjänestemannaförbundet HTF, som organiserer kabinansatte i Sverige forteller om brutale arbeidsvilkår:
Arbeidsuker opp mot 64 timer, til en bruttolønn på 13.500 svenske kroner i måneden.
Tolv timers arbeidsdag uten pauser.
Strengt forbud mot fagorganisering.
De ansatte får ikke sykepenger det første året de er ansatt. Senere får de halv sykelønn, som regnes av en grunnlønn på seks tusen svenske kroner i måneden.
8100 kroner i straffavgift for ansatte som sier opp det første året.
- Burde skamme seg
- Personalpolitikken deres er opprørende. De burde skamme seg. I andre flyselskap organiserer vi opp mot 90 prosent av de kabinansatte. Hvorfor er det bare i Ryanair man ikke kan organisere seg? sier Ulf Solhall i Tjänestemannaförbundet HTF til Klassekampen.
Solhall forteller at det nesten ikke er svensker igjen blant de kabinansatte hos Ryanair. De fleste har sluttet og blitt erstattet av irlendere, englendere og tyskere.
- Det er ingen pauser i løpet av arbeidsdagen på tolv timer. Selskapet har blant de korteste landingsoppholdene av alle, 20-25 minutter. På den tiden skal flyvertinnene slippe av passasjereene, rydde, tanke, foreta sikkerhetskontroll og slippe inn nye passasjerer, sier en tidligere purser i Ryanair, Stefan Hansson-Böe, til Svenska Dagbladet.
Tross lave billettpriser soper selskapet inn penger. Andre kvartal i år omsatte Ryanair for 2,55 milliarder kroner og fikk et nettooverskud på 443 millioner.
Tør ikke snakke
I Norge flyr Ryanair ruter til til London, Glasgow og Frankfurt. Norske fagforeningsaktivister forteller at det er svært vanskelig å få informasjon om arbeidsforholdene i selskapet.
- Det er ingen fagorganisering, og de ansatte tør ikke snakke med oss fordi det kan få konsekvenser for dem. De har jo arbeidsforhold fra mellomkrigstiden. De ansatte er nærmest rettsløse, sier Terje Nielsen, leder i kabinforeningen i Braathens.
SAS-konsernet og andre flyselskaper har gått flere runder med innstramminger og oppsigelser. Konkurransen fra de ekstreme lavprisselskapene presser lønns- og arbeidsforholdene.
Kjempepress
- Mange er fortvilte over situasjonen. Folk ringer hit daglig og forteller at de ikke orker mer. Den siste fortalte om en arbeidsdag fra halv tolv på formiddagen til halv elleve på kvelden. I løpet av den dagen hadde han i praksis ingen spisepause, forteller Elisabeth Goffeng, hovedverneombud hos de kabinansatte i SAS.
I tarifforhandlingene i vår gikk de kabinansatte med på lønnskutt på 10 prosent, samtidig som arbeidsbelastningen økte med 30 prosent. Arbeidsuken har økt fra 40 til 45 timer, med arbeidsdager opp til 14 timer.
Kabinansatte i Braathens gikk i april med på ti ekstra arbeidsdager i året og lønnsfrys i ett år.
- Ledelsen bruker argumenter om at luftfarten har forandret seg totalt og at de nye rovdyrene i lavprisbransjen vil bli våre konkurrenter i fremtiden. Men for Braathens del er vi stort sett fornøyd. Det viktigste er å berge arbeidsplasser og ha en inntekt, og det er langt verre andre steder, sier Nielsen.
- Men de som kjøper billetter hos Easyjet og Ryanair kan godt tenke over hva de støtter av uverdige arbeidsforhold, legger han til.
Det har ikke lykkes Klassekampen å få en kommentar fra Ryanair.










