- Den norske muslimen må hele tiden forholde seg til enkelte norske verdier som for eksempel likestilling. Likestilling er jo en hellig ku i Skandinavia, og det muslimske miljøet må hele tiden tilpasse seg dette.

Det sier Anne Sofie Roald til Klassekampen. Hun er den første norske muslimen som har skrevet en faktabok om islam på norsk, og mener muslimer i Norge har en helt annen hverdag enn andre land i Europa.

Fordi de må forholde seg til norske verdier.

Pragmatikere

- Dette er særlig vanskelig for første generasjon, mens andre generasjon har gått gjennom det norske skolesystemet, og ser i større grad på likestilling og demokrati som en del av islam. Noen tar avstand fra norske verdier og opponerer mot dem, men det påvirker dem, sier Roald.

Og det er den åpne versjonen av islam som vil overleve i Norge i framtida, mener historikeren.

- Det vil si den islam som er en miks av storsamfunnets verdier, og muslimske verdier. Den som tar opp i seg kvinners rettigheter, menneskerettigheter og demokrati, understreker Roald.

- Praktiserende muslimer er som oss alle pragmatikere, og tar til seg det som de har bruk for, påpeker Roald.

- Du har selv konvertert til islam. Hva er konvertittens rolle ?

- Vi skal være brubyggere mellom storsamfunnet og andre muslimer. Som konvertitt er du i stand til å forklare ting på en måte etnisk norske kan forstå. Samtidig kan vi formidle norsk tradisjon i et islamsk perspektiv, sier Roald.

Lettere i Sverige

Roald mener det er stor forskjell på svenske og norske holdninger til muslimer og islam. Sverige hadde kontakt med arabiske handelsmenn allerede i vikingtida, mens det ikke finnes noen liknende forhistorie mellom Norge og islam. Da de første muslimene kom til Norge på slutten av 1960-tallet, visste få i Norge hva islam var.

- Hva slags følger har dette fått for Norge i dag?

- I Sverige er man mer forsiktige når det gjelder muslimer, og da det finnes det større muligheter for å skape en romsligere forståelse av islam. I Norge har det vært flere konfrontasjoner mellom media og muslimer, og da blir lett større motsetninger mellom muslimer og ikke-muslimer. Det kan skape opposisjon, sier Roald.

- Det som er viktig når det gjelder innvandrere er å få de til å føle seg lojale overfor samfunnet og velferdsstaten. Da kan resultatet bli en reform av islam, tror Roald, og viser til World Islamic Mission, som nå har en kvinnelig talsperson.

- At Amber Khan er talsperson er et resultat av at saken om kvinnelig talspersoner er drevet, og at muslimer som gruppe er blitt gjort bevisst på saken, sier Roald.

Politisk symbol

Uenigheten rundt det muslimske hodeplagget hijab har fått mye oppmerksomhet i Norge; Roald mener debatten fikk syke proposisjoner.

- Hijab er et symbol, og jeg kan ikke forstå hvorfor det skal forbys. Jeg hadde forstått det om det var noe som dekket hele ansiktet, og gjorde kommunikasjon vanskelig. Sett gjerne fokus på hijab, men på en annen måte. For eksempel gjennom en intellektuell debatt om hva som står i Koranen om hijab, om hvorvidt man må ha det og mannlige tolkninger av Koranen, sier Roald.

Roald, som konverterte til islam i 1982, gikk selv med hijab i 22 år. Hun tror plagget har blitt et symbol på alt det norske samfunnet ikke liker.

- Hijab innebærer religiøs trygghet, og er en handling for Gud. Slik var det for meg, og det å bruke hijab er et personlig valg, ikke tvang, sier hun videre.

Men like før sommeren i år sluttet Roald å gå med hijab.

- Det var en lang og ubevisst prosess for meg å ta den av. Jeg undersøkte skriftene, og så mangfoldet i islam. Jeg oppdaget at det finnes ulike måter å forholde seg til hijab på, og at det står om at kvinnen skal dekke seg til i Koranen, men ikke hvordan, sier Roald.

- Samtidig har betydningen av hijab forandret seg. Da begynte å bruke hodeplagg i 1982, var det et spørsmål om religion. Etter Berlinmurens fall, hvor islam på mange måter erstattet kommunismen i den vestlige verdens fiendebilde, har ting blitt annerledes. Nå blir hijab sett på som et symbol på politisk islam, og mener dem som bruker plagget er antivestlige og tilhengere av en islamsk stat. Men saken er mer sammensatt enn som så, og jeg går ikke inn for en islamsk stat, utdyper Roald.

Akademiker

Hun har også opplevd at plagget hindret henne i å bli oppfattet som en objektiv akademiker.

- Jeg synes det er synd om min forskning ikke skal bli hørt på grunn av at hijaben oppfattes som subjektiv. Jeg har jo en annen forståelse av islam etter mer enn tjue år som muslim, og denne vil jeg få ut til andre, sier Roald.

- Du solgte Klassekampen på gata i Oslo på 1970-tallet, var med på å få nazistene ut av Oslo Sporveier i 1976-1977, og var kvinnefronter. Hvordan kombinerer du det radikale tankegodset med islam ?

- I den første tida etter at jeg konverterte valgte jeg ubevisst å legge likestillingen til side. Senere har jeg sett nærmere på likestilling i islam, og selv blitt mer interessert i hva Koranen sier om kvinner, sier Roald.

Som har følgende å si om påstanden om islam som kvinnefiendtlig religion:

- I islam, som i alle religioner, finnes det tekster som kan tolkes som kvinnefiendtlige. Se på debatten om kvinnelige prester i kristendommen: Før 1950 var det umulig å ha kvinner som prester på grunnlag av en tolkning av Paulus' tekster, men så kom en ny tolkning og dermed var det annerledes, sier Roald.

- Det hele dreier seg tolkning.

- Den norske muslimen må hele tiden forholde seg til enkelte norske verdier som for eksempel likestilling. Likestilling er jo en hellig ku i Skandinavia, og det muslimske miljøet må hele tiden tilpasse seg dette.

Det sier Anne Sofie Roald til Klassekampen. Hun er den første norske muslimen som har skrevet en faktabok om islam på norsk, og mener muslimer i Norge har en helt annen hverdag enn andre land i Europa.

Fordi de må forholde seg til norske verdier.

Pragmatikere
- Dette er særlig vanskelig for første generasjon, mens andre generasjon har gått gjennom det norske skolesystemet, og ser i større grad på likestilling og demokrati som en del av islam. Noen tar avstand fra norske verdier og opponerer mot dem, men det påvirker dem, sier Roald.

Og det er den åpne versjonen av islam som vil overleve i Norge i framtida, mener historikeren.

- Det vil si den islam som er en miks av storsamfunnets verdier, og muslimske verdier. Den som tar opp i seg kvinners rettigheter, menneskerettigheter og demokrati, understreker Roald.

- Praktiserende muslimer er som oss alle pragmatikere, og tar til seg det som de har bruk for, påpeker Roald.

- Du har selv konvertert til islam. Hva er konvertittens rolle ?

- Vi skal være brubyggere mellom storsamfunnet og andre muslimer. Som konvertitt er du i stand til å forklare ting på en måte etnisk norske kan forstå. Samtidig kan vi formidle norsk tradisjon i et islamsk perspektiv, sier Roald.

Lettere i Sverige
Roald mener det er stor forskjell på svenske og norske holdninger til muslimer og islam. Sverige hadde kontakt med arabiske handelsmenn allerede i vikingtida, mens det ikke finnes noen liknende forhistorie mellom Norge og islam. Da de første muslimene kom til Norge på slutten av 1960-tallet, visste få i Norge hva islam var.

- Hva slags følger har dette fått for Norge i dag?

- I Sverige er man mer forsiktige når det gjelder muslimer, og da det finnes det større muligheter for å skape en romsligere forståelse av islam. I Norge har det vært flere konfrontasjoner mellom media og muslimer, og da blir lett større motsetninger mellom muslimer og ikke-muslimer. Det kan skape opposisjon, sier Roald.

- Det som er viktig når det gjelder innvandrere er å få de til å føle seg lojale overfor samfunnet og velferdsstaten. Da kan resultatet bli en reform av islam, tror Roald, og viser til World Islamic Mission, som nå har en kvinnelig talsperson.

- At Amber Khan er talsperson er et resultat av at saken om kvinnelig talspersoner er drevet, og at muslimer som gruppe er blitt gjort bevisst på saken, sier Roald.

Politisk symbol
Uenigheten rundt det muslimske hodeplagget hijab har fått mye oppmerksomhet i Norge; Roald mener debatten fikk syke proposisjoner.

- Hijab er et symbol, og jeg kan ikke forstå hvorfor det skal forbys. Jeg hadde forstått det om det var noe som dekket hele ansiktet, og gjorde kommunikasjon vanskelig. Sett gjerne fokus på hijab, men på en annen måte. For eksempel gjennom en intellektuell debatt om hva som står i Koranen om hijab, om hvorvidt man må ha det og mannlige tolkninger av Koranen, sier Roald.

Roald, som konverterte til islam i 1982, gikk selv med hijab i 22 år. Hun tror plagget har blitt et symbol på alt det norske samfunnet ikke liker.

- Hijab innebærer religiøs trygghet, og er en handling for Gud. Slik var det for meg, og det å bruke hijab er et personlig valg, ikke tvang, sier hun videre.

Men like før sommeren i år sluttet Roald å gå med hijab.

- Det var en lang og ubevisst prosess for meg å ta den av. Jeg undersøkte skriftene, og så mangfoldet i islam. Jeg oppdaget at det finnes ulike måter å forholde seg til hijab på, og at det står om at kvinnen skal dekke seg til i Koranen, men ikke hvordan, sier Roald.

- Samtidig har betydningen av hijab forandret seg. Da begynte å bruke hodeplagg i 1982, var det et spørsmål om religion. Etter Berlinmurens fall, hvor islam på mange måter erstattet kommunismen i den vestlige verdens fiendebilde, har ting blitt annerledes. Nå blir hijab sett på som et symbol på politisk islam, og mener dem som bruker plagget er antivestlige og tilhengere av en islamsk stat. Men saken er mer sammensatt enn som så, og jeg går ikke inn for en islamsk stat, utdyper Roald.

Akademiker
Hun har også opplevd at plagget hindret henne i å bli oppfattet som en objektiv akademiker.

- Jeg synes det er synd om min forskning ikke skal bli hørt på grunn av at hijaben oppfattes som subjektiv. Jeg har jo en annen forståelse av islam etter mer enn tjue år som muslim, og denne vil jeg få ut til andre, sier Roald.

- Du solgte Klassekampen på gata i Oslo på 1970-tallet, var med på å få nazistene ut av Oslo Sporveier i 1976-1977, og var kvinnefronter. Hvordan kombinerer du det radikale tankegodset med islam ?

- I den første tida etter at jeg konverterte valgte jeg ubevisst å legge likestillingen til side. Senere har jeg sett nærmere på likestilling i islam, og selv blitt mer interessert i hva Koranen sier om kvinner, sier Roald.

Som har følgende å si om påstanden om islam som kvinnefiendtlig religion:

- I islam, som i alle religioner, finnes det tekster som kan tolkes som kvinnefiendtlige. Se på debatten om kvinnelige prester i kristendommen: Før 1950 var det umulig å ha kvinner som prester på grunnlag av en tolkning av Paulus' tekster, men så kom en ny tolkning og dermed var det annerledes, sier Roald.

- Det hele dreier seg tolkning.