– Det er veldig mange søknader som blir handsama her no. Grunnskulane får svar i løpet av mars. Dei vidaregåande skulane rundt midten av mai, opplyser kommunikasjonsrådgjevar Kari Anne Kvarving i Utdanningsdirektoratet. Direktoratet er utøvande organ for Kristin Clemets Utdannings- og forskingsdepartement (UFD), og avgjer om søknadene får ja eller nei. Tempo er skrudd på maks. I september er det stortingsval, og både Ap, Sp og SV har signalisert vilje til å reversera dereguleringa høgresida har gjort gjennom Friskulelova. Men mange av skulane satsar no alt på å vera i sving til hausten, før nye kostar eventuelt tar over i utdanningsdepartementet. – Av dei 288 søknadene vi har inne, handsamar vi 270 skular for oppstart skuleåret 2005/2006, opplyser Kvarving. Det svenske selskapet John Bauer er Nordens største kjede innan privat vidaregåande opplæring. Etter innføringa av Friskulelova satsar selskapet no på den norske marknaden, i allianse med norske Skolekompaniet. Skuleentrepenørane er spente på utfallet av stortingsvalet til hausten. – Med dei signala som er sendt ut frå dei sosialistiske partia, er det klart at vi er spente på kva som skjer, uttaler dagleg leiar for John Bauer Norge AS, Rune Eikeland til Klassekampen. – Det blir ekstremt tøft, men vi ser for oss å klara fem byar til hausten. Med bygg, lærarar og elevar, opplyser Eikeland. – Det er viktig å få gjort så mykje som mogleg i år, legg han til. Dei fem byane blir Oslo, Bergen, Drammen, Porsgrunn og Stavanger eller Haugesund. Her er selskapet i kontakt med huseigarar som er parate til å signera kontrakt straks den etterlengta godkjenninga frå Utdanningdsdirektoratet kjem. – Vi kan få alt i gang frå hausten, opplyser administrerande direktør i Sonans privatgymnas, Leif Morten Midtlyng. Sonans har åtte søknader om private vidaregåande skular inne hos Utdanningsdirektoratet. Selskapet kan nytta eksisterande skulebygg det har i dei aktuelle byande til oppstart av skular til hausten, og så flytta inn i nye bygg hausten 2006, informerer Midtlyng. Slik får selskapet ein mjuk start investeringsmessig, samtidig som det får i gang drifta av nye privatskular før eit eventuelt privatiseringsskeptisk fleirtal blir installert på Stortinget. Rune Eikeland i John Bauer Norge AS seier han har oppfatta det slik at det ikkje er vanleg eller rimeleg å gjera lovendringar med tilbakeverkande kraft, mot verksemd som er etablert etter gjeldande lov i ein tidlegare periode. Han viser til etableringa av dei kristne og alternativ-pedagogiske skulane i si tid.– Den gongen lovverket opna for slike private tilbod, hadde dei den same politiske motstanden som vi opplever no. Likevel har dei fått driva med ganske stabile vilkår under skiftande regjeringar. Det håper vi blir tilfellet for oss også.Pedagogiske luftslott119 av dei 288 ubehandla søknadene om godkjenning av friskolar som no ventar på å bli behandla i Utdanningsdirektoratet, kjem frå ein og same søkjar. Torbjørn Glørstad, som sjølv er tilsett ved Tiller vidaregåande skole i Trondheim, har søkt om godkjenning for å starta Glørstad Private Skole, både grunnskolar og vidaregåande skolar, over heile landet.Avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet konstaterer at ein bunke med så mange søknader frå ein og same person er unikt.– Er det problematisk at ein person står som søkjar for så mange skolar?– Vi vurderer ikkje søkjaren. Krava blir stilt til skolane. Får han godkjenning, må kvar skole ha fagleg kompetente folk, både pedagogisk og i administrasjonen. Private skolar skal ha same faglege standard som offentlege skolar.Jarle Landro, leiar for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, er generelt skeptisk til ei aukande mengd søknader om private skolar i fylket, og spesielt til Glørstad sitt prosjekt.– Eg oppfattar Glørstad sine planar som useriøse luftslott. Skulle alt dette bli godkjent, vil over halvparten av dei vidaregåande skolane i Sør-Trøndelag komma på private hender.Før søknadene blir behandla i Utdanningsdirektoratet skal det hentast inn vurderingar frå lokalt hald, frå kommunen når der gjeld grunnskolen og fylkeskommunen når det gjeld vidaregåande skole. Det har ikkje lykkast Klassekampen å få kontakt med Torbjørn Glørstad.

– Det er veldig mange søknader som blir handsama her no. Grunnskulane får svar i løpet av mars. Dei vidaregåande skulane rundt midten av mai, opplyser kommunikasjonsrådgjevar Kari Anne Kvarving i Utdanningsdirektoratet. Direktoratet er utøvande organ for Kristin Clemets Utdannings- og forskingsdepartement (UFD), og avgjer om søknadene får ja eller nei. Tempo er skrudd på maks. I september er det stortingsval, og både Ap, Sp og SV har signalisert vilje til å reversera dereguleringa høgresida har gjort gjennom Friskulelova. Men mange av skulane satsar no alt på å vera i sving til hausten, før nye kostar eventuelt tar over i utdanningsdepartementet. – Av dei 288 søknadene vi har inne, handsamar vi 270 skular for oppstart skuleåret 2005/2006, opplyser Kvarving. Det svenske selskapet John Bauer er Nordens største kjede innan privat vidaregåande opplæring. Etter innføringa av Friskulelova satsar selskapet no på den norske marknaden, i allianse med norske Skolekompaniet. Skuleentrepenørane er spente på utfallet av stortingsvalet til hausten. – Med dei signala som er sendt ut frå dei sosialistiske partia, er det klart at vi er spente på kva som skjer, uttaler dagleg leiar for John Bauer Norge AS, Rune Eikeland til Klassekampen. – Det blir ekstremt tøft, men vi ser for oss å klara fem byar til hausten. Med bygg, lærarar og elevar, opplyser Eikeland. – Det er viktig å få gjort så mykje som mogleg i år, legg han til. Dei fem byane blir Oslo, Bergen, Drammen, Porsgrunn og Stavanger eller Haugesund. Her er selskapet i kontakt med huseigarar som er parate til å signera kontrakt straks den etterlengta godkjenninga frå Utdanningdsdirektoratet kjem. – Vi kan få alt i gang frå hausten, opplyser administrerande direktør i Sonans privatgymnas, Leif Morten Midtlyng. Sonans har åtte søknader om private vidaregåande skular inne hos Utdanningsdirektoratet. Selskapet kan nytta eksisterande skulebygg det har i dei aktuelle byande til oppstart av skular til hausten, og så flytta inn i nye bygg hausten 2006, informerer Midtlyng. Slik får selskapet ein mjuk start investeringsmessig, samtidig som det får i gang drifta av nye privatskular før eit eventuelt privatiseringsskeptisk fleirtal blir installert på Stortinget. Rune Eikeland i John Bauer Norge AS seier han har oppfatta det slik at det ikkje er vanleg eller rimeleg å gjera lovendringar med tilbakeverkande kraft, mot verksemd som er etablert etter gjeldande lov i ein tidlegare periode. Han viser til etableringa av dei kristne og alternativ-pedagogiske skulane i si tid.– Den gongen lovverket opna for slike private tilbod, hadde dei den same politiske motstanden som vi opplever no. Likevel har dei fått driva med ganske stabile vilkår under skiftande regjeringar. Det håper vi blir tilfellet for oss også. Pedagogiske luftslott119 av dei 288 ubehandla søknadene om godkjenning av friskolar som no ventar på å bli behandla i Utdanningsdirektoratet, kjem frå ein og same søkjar. Torbjørn Glørstad, som sjølv er tilsett ved Tiller vidaregåande skole i Trondheim, har søkt om godkjenning for å starta Glørstad Private Skole, både grunnskolar og vidaregåande skolar, over heile landet.Avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet konstaterer at ein bunke med så mange søknader frå ein og same person er unikt. – Er det problematisk at ein person står som søkjar for så mange skolar?– Vi vurderer ikkje søkjaren. Krava blir stilt til skolane. Får han godkjenning, må kvar skole ha fagleg kompetente folk, både pedagogisk og i administrasjonen. Private skolar skal ha same faglege standard som offentlege skolar.Jarle Landro, leiar for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, er generelt skeptisk til ei aukande mengd søknader om private skolar i fylket, og spesielt til Glørstad sitt prosjekt.– Eg oppfattar Glørstad sine planar som useriøse luftslott. Skulle alt dette bli godkjent, vil over halvparten av dei vidaregåande skolane i Sør-Trøndelag komma på private hender.Før søknadene blir behandla i Utdanningsdirektoratet skal det hentast inn vurderingar frå lokalt hald, frå kommunen når der gjeld grunnskolen og fylkeskommunen når det gjeld vidaregåande skole. Det har ikkje lykkast Klassekampen å få kontakt med Torbjørn Glørstad.