Norges Bondelag har laget et regnestykke som viser at den avtalte reduksjonen i subsidier utgjør inntekten til 20.000 bønder.

Sponheim motsetter seg regnestykket overfor NTB.

- Det er en stor misforståelse å si at 20 prosent av internstøtten til jordbruk forsvinner, og at det vil ramme 20.000 årsverk. Dette er helt ute av proporsjoner.

Sponheim viser til at bøndene kan få like mye støtte som før, fordi de samme pengene kan gis under merkelappen «miljø- og landskapsstøtte» (se faktaboks).

«Lekelandbruk»

Allerede i vårens jordbruksoppgjør ble tre milliarder av tilskuddet flyttet fra husdyrhold og areal til miljø- og landskapsstøtte (se faktaboks). Tidligere var potten til husdyrhold og areal på over sju milliarder. Med den nye avtalen forplikter Norge seg til å kutte denne potten ned til en milliard.

Dette vil landbruksministeren løse ved å overføre støtten til miljø- og landskapsstøtte. Kritikerne frykter vi får et «lekelandbruk»

- Det kan bli ulønnsomt for bønder å produsere noe i det hele tatt hvis de får støtte for å bevare jordbrukslandskapet i stedet for varene de produserer, sier tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) til VG.

Lars Sponheim tar kritikken med ro.

- Rammene for de videre forhandlingene er til å leve med og langt bedre enn vi kunne ha fryktet. Det viktigste er at vi fortsatt kan opprettholde budsjettstøtten til landbruket på dagens nivå. Likevel, den viktigste jobben gjenstår, nemlig å sikre importvernet og tollsatsene, sier han i en pressemelding.

Melk fra EU

Kampen norske bønder har ført mot tak på tollsatsene går tapt med den nye avtalen. Spørsmålet foran den neste forhandlingsrunden er hvor lavt taket vil bli. I dag er de norske tollsatsene blant de høyeste i verden, og vi må forberede oss på kraftige kutt. Lavere tollsatser vil åpne for import av landbruksprodukter til Norge.

Dette vil særlig EU-land nyte godt av, men også utviklingsland med etablerte handelsforbindelser, vil bedre vilkårene sine for eksport. Det gjelder blant annet land som Brasil og Argentina, som særlig satser på kjøtteksport. Lange avstander gjør det imidlertid vanskelig for andre enn EU-land å eksportere blant annet melkeprodukter.

Alle de rike landene, deriblant Norge, skal kutte all eksportstøtte. Dette har vært en viktig prinsippsak for u-landene, og blir sett på som en av deres seire i denne forhandlingsrunden. Det at Norge fjerner sine eksportsubsidier har likevel ingen praktisk betydning for u-landene, siden vår eksport i all hovedsak går til USA og Japan. Den norske eksportstøtten var i 2001 på 260 millioner, 200 av dem gikk til norske melkebønder for eksport av blant annet Jarlsberg-ost.

Dyster framtid?

Bondelaget frykter at konsekvensene av forslaget som nå er lagt fram vil bli de samme som konsekvensene av det såkalte Harbinsson-forslaget som ble lagt fram i Cancun. Hvis det blir en realitet går norske bønder en dyster framtid i møte.

- Det meste av norsk landbruksproduksjon vil bli ulønnsom. Antall bønder vil bli redusert fra 60.000 ned til kanskje 10.000. Gjenværende gårdsbruk vil måtte blir svært store, sier Per Harald Agerup, næringspolitisk sjef i Bondelaget.

- Økt import vil gi store utfordringer for næringsmiddelindustrien, og sette tusenvis av arbeidsplasser i distriktene i fare. Kulturlandskap vil gro igjen, fordi areal vil bli tatt ut av produksjon. Fraflytting fra distriktene vil øke. Matvaresikkerheten vil bli redusert, sier Agerup.

Klaus Mittenzwei, forsker ved Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) ser følgende muligheter for norske bønder:

- De kan satse på gårdsturisme og nisjeproduksjon. Miljø- og landskapsstøtte kan også brukes til å legge om til økologisk landbruk, sier Mittenzwei. Han sier det blir vanskelig å leve bare av tradisjonelt jordbruk.

- For å overleve med små bruk, må man satse på alternative inntektskilder på gården, sier Mittenzwei.

@sitat:«Rammene for de videre forhandlingene er til å leve med»

Landbruksminister Lars Sponheim

@

Norges Bondelag har laget et regnestykke som viser at den avtalte reduksjonen i subsidier utgjør inntekten til 20.000 bønder.

Sponheim motsetter seg regnestykket overfor NTB.

- Det er en stor misforståelse å si at 20 prosent av internstøtten til jordbruk forsvinner, og at det vil ramme 20.000 årsverk. Dette er helt ute av proporsjoner.

Sponheim viser til at bøndene kan få like mye støtte som før, fordi de samme pengene kan gis under merkelappen «miljø- og landskapsstøtte» (se faktaboks).

«Lekelandbruk»
Allerede i vårens jordbruksoppgjør ble tre milliarder av tilskuddet flyttet fra husdyrhold og areal til miljø- og landskapsstøtte (se faktaboks). Tidligere var potten til husdyrhold og areal på over sju milliarder. Med den nye avtalen forplikter Norge seg til å kutte denne potten ned til en milliard.

Dette vil landbruksministeren løse ved å overføre støtten til miljø- og landskapsstøtte. Kritikerne frykter vi får et «lekelandbruk»

- Det kan bli ulønnsomt for bønder å produsere noe i det hele tatt hvis de får støtte for å bevare jordbrukslandskapet i stedet for varene de produserer, sier tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) til VG.

Lars Sponheim tar kritikken med ro.

- Rammene for de videre forhandlingene er til å leve med og langt bedre enn vi kunne ha fryktet. Det viktigste er at vi fortsatt kan opprettholde budsjettstøtten til landbruket på dagens nivå. Likevel, den viktigste jobben gjenstår, nemlig å sikre importvernet og tollsatsene, sier han i en pressemelding.

Melk fra EU
Kampen norske bønder har ført mot tak på tollsatsene går tapt med den nye avtalen. Spørsmålet foran den neste forhandlingsrunden er hvor lavt taket vil bli. I dag er de norske tollsatsene blant de høyeste i verden, og vi må forberede oss på kraftige kutt. Lavere tollsatser vil åpne for import av landbruksprodukter til Norge.

Dette vil særlig EU-land nyte godt av, men også utviklingsland med etablerte handelsforbindelser, vil bedre vilkårene sine for eksport. Det gjelder blant annet land som Brasil og Argentina, som særlig satser på kjøtteksport. Lange avstander gjør det imidlertid vanskelig for andre enn EU-land å eksportere blant annet melkeprodukter.

Alle de rike landene, deriblant Norge, skal kutte all eksportstøtte. Dette har vært en viktig prinsippsak for u-landene, og blir sett på som en av deres seire i denne forhandlingsrunden. Det at Norge fjerner sine eksportsubsidier har likevel ingen praktisk betydning for u-landene, siden vår eksport i all hovedsak går til USA og Japan. Den norske eksportstøtten var i 2001 på 260 millioner, 200 av dem gikk til norske melkebønder for eksport av blant annet Jarlsberg-ost.

Dyster framtid?
Bondelaget frykter at konsekvensene av forslaget som nå er lagt fram vil bli de samme som konsekvensene av det såkalte Harbinsson-forslaget som ble lagt fram i Cancun. Hvis det blir en realitet går norske bønder en dyster framtid i møte.

- Det meste av norsk landbruksproduksjon vil bli ulønnsom. Antall bønder vil bli redusert fra 60.000 ned til kanskje 10.000. Gjenværende gårdsbruk vil måtte blir svært store, sier Per Harald Agerup, næringspolitisk sjef i Bondelaget.

- Økt import vil gi store utfordringer for næringsmiddelindustrien, og sette tusenvis av arbeidsplasser i distriktene i fare. Kulturlandskap vil gro igjen, fordi areal vil bli tatt ut av produksjon. Fraflytting fra distriktene vil øke. Matvaresikkerheten vil bli redusert, sier Agerup.

Klaus Mittenzwei, forsker ved Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) ser følgende muligheter for norske bønder:

- De kan satse på gårdsturisme og nisjeproduksjon. Miljø- og landskapsstøtte kan også brukes til å legge om til økologisk landbruk, sier Mittenzwei. Han sier det blir vanskelig å leve bare av tradisjonelt jordbruk.

- For å overleve med små bruk, må man satse på alternative inntektskilder på gården, sier Mittenzwei.
@sitat:«Rammene for de videre forhandlingene er til å leve med»
Landbruksminister Lars Sponheim
@