Lørdag trykte The Economist en ny OECD-statistikk over deltidsarbeid i medlemslandene. Der kommer det frem at Norge fortsatt er på deltidstoppen blant de nordiske landene, og at kvinneandelen i denne gruppen er høyest hos oss. Mens Finland bare har 64 prosent kvinneandel blant deltidsarbeiderne, har Norge 75 prosent deltidskvinner.

- Dette er ikke akkurat gledelige nyheter, sier likestillingsansvarlig i LO-ledelsen, Rita Lekang. Hun forteller at problemet er høyt prioritert for LO.

- Vi kommer til å satse både politisk og gjennom utvalg for at vi får en lovfestet rett til heltid. Dette er absolutt et av de viktigste likestillingsspørsmålene vi står overfor i dag, sier Lekang.

På lørdag skrev Klassekampen at nye tall fra Helsedirektoratet viser at bare 32 prosent av helse- og sosialpersonalet i kommunen jobber full stilling, mens 37 prosent jobber under 19 timer, det vil si mindre enn 50 prosent.

- Dette er svært forstemmende, og viser en uholdbar situasjon i de kvinnedominerte yrkene, sier Lekang.

- Menn må jobbe mer deltid

Direktør i Likestillingsentret, Long Litt Woon, mener menn må bli flinkere til å dele omsorgen for barna. Derfor burde de oftere være villige til å ta deltidsjobber.

- Kvinner blir skjøvet ut deltidsyrkene fordi de må gjøre ubetalt omsorgsarbeid hjemme. Hvorfor er det ikke menn som tenker deltid for å få familiesituasjonen til å gå i hop? spør Long.

- Mange mener at høy deltidsandel blant norske kvinner er prisen vi må betale for at yrkesdeltakelsen er såpass stor blant kvinner med små barn og at fruktbarheten i Norge er såpass høy?

- Jeg kan godt gå med på at noen trenger å jobbe deltid for at man skal klare omsorgssituasjonen, men jeg forstår ikke hvorfor det må være kvinner, sier Long.

Kritisk til lovforslag

På fredag skrev Klassekampen at LO foreslår å lovfeste rett til heltid i det regjeringsoppnevnte deltidsutvalget. Utvalget har frist til 1.oktober i år med å komme med sin innstilling.

Seniorforsker ved Frisch-senteret ved Universitet i Oslo, Oddbjørn Raaum, er med på å skrive en rapport om deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid. Denne rapporten skal presentere for deltidsutvalget i midten av august. Raaum tror at LOs lovforslag vil være vanskelig å gjennomføre i praksis.

- Hvis den skal være absolutt, blir det vanskelig. Det vil bli en lov som vil bli svært vanskelig å håndheve, og det kan bli dyrt for arbeidsgiveren, sier Raaum. Han tror at OECD-tallene ikke nødvendigvis må tolkes negativt.

- En høy deltidsandel avspeiler at mange kvinner jobber, og det er på mange måter en fordel, sier Raaum.

- Hvilke yrkesgrupper er det som blir lengst i deltidsjobbene?

- Gruppene med flest undersysselsatte er også den gruppen der arbeidstakerne går lengst uten å få sitt ønske om lengre arbeidstid oppfylt. For eksempel omsorgsarbeidere inne helse- og sosialsektoren, sier Raaum.

Lørdag trykte The Economist en ny OECD-statistikk over deltidsarbeid i medlemslandene. Der kommer det frem at Norge fortsatt er på deltidstoppen blant de nordiske landene, og at kvinneandelen i denne gruppen er høyest hos oss. Mens Finland bare har 64 prosent kvinneandel blant deltidsarbeiderne, har Norge 75 prosent deltidskvinner.

- Dette er ikke akkurat gledelige nyheter, sier likestillingsansvarlig i LO-ledelsen, Rita Lekang. Hun forteller at problemet er høyt prioritert for LO.

- Vi kommer til å satse både politisk og gjennom utvalg for at vi får en lovfestet rett til heltid. Dette er absolutt et av de viktigste likestillingsspørsmålene vi står overfor i dag, sier Lekang.

På lørdag skrev Klassekampen at nye tall fra Helsedirektoratet viser at bare 32 prosent av helse- og sosialpersonalet i kommunen jobber full stilling, mens 37 prosent jobber under 19 timer, det vil si mindre enn 50 prosent.

- Dette er svært forstemmende, og viser en uholdbar situasjon i de kvinnedominerte yrkene, sier Lekang.

- Menn må jobbe mer deltid
Direktør i Likestillingsentret, Long Litt Woon, mener menn må bli flinkere til å dele omsorgen for barna. Derfor burde de oftere være villige til å ta deltidsjobber.

- Kvinner blir skjøvet ut deltidsyrkene fordi de må gjøre ubetalt omsorgsarbeid hjemme. Hvorfor er det ikke menn som tenker deltid for å få familiesituasjonen til å gå i hop? spør Long.

- Mange mener at høy deltidsandel blant norske kvinner er prisen vi må betale for at yrkesdeltakelsen er såpass stor blant kvinner med små barn og at fruktbarheten i Norge er såpass høy?

- Jeg kan godt gå med på at noen trenger å jobbe deltid for at man skal klare omsorgssituasjonen, men jeg forstår ikke hvorfor det må være kvinner, sier Long.

Kritisk til lovforslag
På fredag skrev Klassekampen at LO foreslår å lovfeste rett til heltid i det regjeringsoppnevnte deltidsutvalget. Utvalget har frist til 1.oktober i år med å komme med sin innstilling.

Seniorforsker ved Frisch-senteret ved Universitet i Oslo, Oddbjørn Raaum, er med på å skrive en rapport om deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid. Denne rapporten skal presentere for deltidsutvalget i midten av august. Raaum tror at LOs lovforslag vil være vanskelig å gjennomføre i praksis.

- Hvis den skal være absolutt, blir det vanskelig. Det vil bli en lov som vil bli svært vanskelig å håndheve, og det kan bli dyrt for arbeidsgiveren, sier Raaum. Han tror at OECD-tallene ikke nødvendigvis må tolkes negativt.

- En høy deltidsandel avspeiler at mange kvinner jobber, og det er på mange måter en fordel, sier Raaum.

- Hvilke yrkesgrupper er det som blir lengst i deltidsjobbene?

- Gruppene med flest undersysselsatte er også den gruppen der arbeidstakerne går lengst uten å få sitt ønske om lengre arbeidstid oppfylt. For eksempel omsorgsarbeidere inne helse- og sosialsektoren, sier Raaum.