I «Rød hane», første bok i bestselgerserien om superagenten Carl Hamilton, kommer den svenske journalisten og Guillous eget alter ego Erik Ponti til Oslo. Han skal møte Jon Michelet. Sammen finner de ut at de blir skygget av spanere fra den norske etterretningstjenesten og foretar en avledningsmanøver på Glassmagasinet.

- Ja, det var den episoden der ja. Guillou humrer for seg selv.

- Den er basert på egne erfaringer. Det må vel ha vært rundt 1984, da var jeg programleder i Svensk Televisjon og min tid som folkefiende kjentes avleggs. Da jeg plutselig merker at jeg blir forfulgt er det nesten litt sentimentalt, nesten som i gamle dager. I hvert fall bestemmer jeg meg for å gjøre det hele til en lek. Jeg går inn på Glassmagasinet, inn i dameundertøysforretninger med store, klønete norske politimenn på slep. Ha ha. Når kommer tilbake til Hotell Nobel der jeg bor, setter jeg meg for å lese avisene. Plutselig forstår jeg hva det handler om. Det hadde kommet en israelsk delegasjon for å ha noen fredssamtaler. Da de så meg tenkte de vel at det var en potensiell mistenkt...

- Betyr det at det fantes et nært samarbeid og utveksling av informasjon mellom norsk og svensk etterretning?

- Jeg kan ikke tro noe annet enn at det hersket et helt problemfritt samarbeid.

En lang historie

Er dette en nøkkelepisode for å forstå etterretningstjenestens utstrakte overvåkning av Guillou? Den svenske stjernejournalisten og senere bestselgerforfatterens mappe går imidlertid adskillig lenger tilbake i tid. Påsken 1973 ringer den unge svenske journalisten og Palestina-aktivisten Jan Guillou trønderen Peder Martin Lysestøl. Han er medlem av AKP (m-l), aktiv Palestina-aktivist og har i lengre tid pleiet kontakt med en svensk Palestina-forkjemper ved navn Gunnar Ekberg. Det Lysestøl ikke vet er at Ekberg samtidig er agent og angiver med bånd til den israelske etterretningstjenesten Mossad. Ved hjelp av sin kontakt med det nordiske aktivistmiljøet kommer Ekberg i kontakt med ledende palestinere. Han driver våpentrening med palestinske unggutter. Basene har senere blitt bombet, forteller Guillou en forferdet Lysestøl.

Det var denne avsløringen av kontakten mellom svensk etterretning og Mossad som gjorde Guillou interessant for svensk overvåkning. IB-affæren påviste at Informationsbyrån (IB) arbeidet utenfor de vanlige kanalene for svensk etterretning og pleiet kontakt med andre lands etterretningstjenester. Var telefonsamtalen starten på den såkalte «IB-affæren» slik flere nordmenn har antydet?

- Nei, det er ikke riktig. Jeg ble pågrepet som Palestina-aktivist i Israel flere år før det. De sa ting om mitt arbeid som bare fem personer, deriblant min kone, visste. Dermed begynte arbeidet som ledet fram til Gunnar Ekberg og IB-affæren og jeg tror det må ha vært rundt 1970. Men ja; vi hadde mye med norske aktivistmiljøer, deriblant ml-erne, å gjøre.

Latterlige påstander

Den historiske bakgrunnen for Jan Guillous omfattende mappe er så spesiell at man ikke kommer unna den når man skal snakke om de siste dagers hendelser. Men hva inneholder egentlig mappene du endelig har fått tilgang til?

- Den inneholder et tjuetalls filer hvorav sju-åtte jeg kjenner til og 13-14 jeg ikke kjenner til. Det bare rubrikkene som gis ut, ikke den bakforliggende inforasjonen. Mange av påstandene er fullstendig latterlige. Det sies at jeg har hatt forbindelser til Russland fordi jeg har eiendeler i et filmselskap som har spilt inn en film om Hamilton. De har ellers arkivert anmeldelsen av boka «Den demokratiske terroristen» fordi de mener jeg var så velinformert! Grunnen til at jeg var det, var at jeg tilbrakte en dag med sjefen for vesttysk etterretning som fortalte villig om saken.

- Det er lett å le av dette i ettertid. Men hva mener du var det verste med synet av mappa?

- At den svenske overvåkningen anser litteratur og journalistikk som en farlig metode for rikets sikkerhet. Du blir ikke terrorist av å være journalist.

Svekket rettssikkerhet

I et flammende innlegg i svenske Aftonbladet, skriver Jan Guillou: «För att minska risken för att fler svenskar ska terroriststämplas, beläggas med försörjningsförbud eller hamna i amerikanska koncentrationsläger eller än värre gripas av fransk polis på semestern eller skjutas i italienska vägspärrar så borde regeringen se med större allvar på sitt gamla löfte att rensa upp i registren. Och den som tänker «detta gäller inte mig» bör erinras om att det kan det visst göra. Eftersom Säpo [svensk politietterretning] begår så många misstag eftersom de aldrig kontrolleras.»

Dette er sterke ord Guillou. Er det viktigere enn noen gang å få i stand større åpenhet rundt mappene i dagens verden?

- Selvsagt. Den såkalte «krigen mot terrorisme» innebærer et større samarbeid mellom alle etterretningtjenester i verden. Det betyr at informasjonen går fra Sverige til USA og videre til all verdens anti-demokratiske stater som Pakistan og Malaysia. Jeg har en allmenn antakelse om at nye lover i den vestlige verden, som patriot act og bestemmelser i EU leder til mindre rettssikkerhet. Når det innføres nye lover som under vignetten «kampen mot terrorisme» svekker borgernes rettssikkerhet, gjør det meg svært bekymret. Derfor er åpenhet rundt dette et svært viktig demokratisk spørsmål.

Nye fiender

Jan Guillou har forbud mot å fly over amerikansk territorium og har flere ganger blitt stoppet på flyplasser, blant annet i Frankrike. Men hans egen historie til tross; det er vel andre grupper enn gamle venstresideaktivister som lider mest under overvåkningen i disse dager?

- Nettopp. Fiendene i dag er hovedsakelig immigranter fra muslimske land. Der finnes det et enda større kildemateriale, i form av angiveri.

- Tror du utvekslingen av informasjon over landegrensene kan ha satt livet til dine kontakter i andre land i fare?

- Det er det grunn til å anta.

- Om vi skal oppsummere Jan Guillou: Hva slags følelse sitter du med nå?

- Jeg har levd et liv der dette har preget meg, som vi sier i Sverige: Jeg får betalt for gammel ost. Det finnes sannsynligvis ikke en eneste person i svensk etterretning som tror jeg er terrorist. Likevel sender de ut denne informasjonen. Dermed setter de meg i fare internasjonalt, avslutter Jan Guillou.

I «Rød hane», første bok i bestselgerserien om superagenten Carl Hamilton, kommer den svenske journalisten og Guillous eget alter ego Erik Ponti til Oslo. Han skal møte Jon Michelet. Sammen finner de ut at de blir skygget av spanere fra den norske etterretningstjenesten og foretar en avledningsmanøver på Glassmagasinet.

- Ja, det var den episoden der ja. Guillou humrer for seg selv.

- Den er basert på egne erfaringer. Det må vel ha vært rundt 1984, da var jeg programleder i Svensk Televisjon og min tid som folkefiende kjentes avleggs. Da jeg plutselig merker at jeg blir forfulgt er det nesten litt sentimentalt, nesten som i gamle dager. I hvert fall bestemmer jeg meg for å gjøre det hele til en lek. Jeg går inn på Glassmagasinet, inn i dameundertøysforretninger med store, klønete norske politimenn på slep. Ha ha. Når kommer tilbake til Hotell Nobel der jeg bor, setter jeg meg for å lese avisene. Plutselig forstår jeg hva det handler om. Det hadde kommet en israelsk delegasjon for å ha noen fredssamtaler. Da de så meg tenkte de vel at det var en potensiell mistenkt...

- Betyr det at det fantes et nært samarbeid og utveksling av informasjon mellom norsk og svensk etterretning?

- Jeg kan ikke tro noe annet enn at det hersket et helt problemfritt samarbeid.

En lang historie
Er dette en nøkkelepisode for å forstå etterretningstjenestens utstrakte overvåkning av Guillou? Den svenske stjernejournalisten og senere bestselgerforfatterens mappe går imidlertid adskillig lenger tilbake i tid. Påsken 1973 ringer den unge svenske journalisten og Palestina-aktivisten Jan Guillou trønderen Peder Martin Lysestøl. Han er medlem av AKP (m-l), aktiv Palestina-aktivist og har i lengre tid pleiet kontakt med en svensk Palestina-forkjemper ved navn Gunnar Ekberg. Det Lysestøl ikke vet er at Ekberg samtidig er agent og angiver med bånd til den israelske etterretningstjenesten Mossad. Ved hjelp av sin kontakt med det nordiske aktivistmiljøet kommer Ekberg i kontakt med ledende palestinere. Han driver våpentrening med palestinske unggutter. Basene har senere blitt bombet, forteller Guillou en forferdet Lysestøl.

Det var denne avsløringen av kontakten mellom svensk etterretning og Mossad som gjorde Guillou interessant for svensk overvåkning. IB-affæren påviste at Informationsbyrån (IB) arbeidet utenfor de vanlige kanalene for svensk etterretning og pleiet kontakt med andre lands etterretningstjenester. Var telefonsamtalen starten på den såkalte «IB-affæren» slik flere nordmenn har antydet?

- Nei, det er ikke riktig. Jeg ble pågrepet som Palestina-aktivist i Israel flere år før det. De sa ting om mitt arbeid som bare fem personer, deriblant min kone, visste. Dermed begynte arbeidet som ledet fram til Gunnar Ekberg og IB-affæren og jeg tror det må ha vært rundt 1970. Men ja; vi hadde mye med norske aktivistmiljøer, deriblant ml-erne, å gjøre.

Latterlige påstander
Den historiske bakgrunnen for Jan Guillous omfattende mappe er så spesiell at man ikke kommer unna den når man skal snakke om de siste dagers hendelser. Men hva inneholder egentlig mappene du endelig har fått tilgang til?

- Den inneholder et tjuetalls filer hvorav sju-åtte jeg kjenner til og 13-14 jeg ikke kjenner til. Det bare rubrikkene som gis ut, ikke den bakforliggende inforasjonen. Mange av påstandene er fullstendig latterlige. Det sies at jeg har hatt forbindelser til Russland fordi jeg har eiendeler i et filmselskap som har spilt inn en film om Hamilton. De har ellers arkivert anmeldelsen av boka «Den demokratiske terroristen» fordi de mener jeg var så velinformert! Grunnen til at jeg var det, var at jeg tilbrakte en dag med sjefen for vesttysk etterretning som fortalte villig om saken.

- Det er lett å le av dette i ettertid. Men hva mener du var det verste med synet av mappa?

- At den svenske overvåkningen anser litteratur og journalistikk som en farlig metode for rikets sikkerhet. Du blir ikke terrorist av å være journalist.

Svekket rettssikkerhet
I et flammende innlegg i svenske Aftonbladet, skriver Jan Guillou: «För att minska risken för att fler svenskar ska terroriststämplas, beläggas med försörjningsförbud eller hamna i amerikanska koncentrationsläger eller än värre gripas av fransk polis på semestern eller skjutas i italienska vägspärrar så borde regeringen se med större allvar på sitt gamla löfte att rensa upp i registren. Och den som tänker «detta gäller inte mig» bör erinras om att det kan det visst göra. Eftersom Säpo [svensk politietterretning] begår så många misstag eftersom de aldrig kontrolleras.»

Dette er sterke ord Guillou. Er det viktigere enn noen gang å få i stand større åpenhet rundt mappene i dagens verden?

- Selvsagt. Den såkalte «krigen mot terrorisme» innebærer et større samarbeid mellom alle etterretningtjenester i verden. Det betyr at informasjonen går fra Sverige til USA og videre til all verdens anti-demokratiske stater som Pakistan og Malaysia. Jeg har en allmenn antakelse om at nye lover i den vestlige verden, som patriot act og bestemmelser i EU leder til mindre rettssikkerhet. Når det innføres nye lover som under vignetten «kampen mot terrorisme» svekker borgernes rettssikkerhet, gjør det meg svært bekymret. Derfor er åpenhet rundt dette et svært viktig demokratisk spørsmål.

Nye fiender
Jan Guillou har forbud mot å fly over amerikansk territorium og har flere ganger blitt stoppet på flyplasser, blant annet i Frankrike. Men hans egen historie til tross; det er vel andre grupper enn gamle venstresideaktivister som lider mest under overvåkningen i disse dager?

- Nettopp. Fiendene i dag er hovedsakelig immigranter fra muslimske land. Der finnes det et enda større kildemateriale, i form av angiveri.

- Tror du utvekslingen av informasjon over landegrensene kan ha satt livet til dine kontakter i andre land i fare?

- Det er det grunn til å anta.

- Om vi skal oppsummere Jan Guillou: Hva slags følelse sitter du med nå?

- Jeg har levd et liv der dette har preget meg, som vi sier i Sverige: Jeg får betalt for gammel ost. Det finnes sannsynligvis ikke en eneste person i svensk etterretning som tror jeg er terrorist. Likevel sender de ut denne informasjonen. Dermed setter de meg i fare internasjonalt, avslutter Jan Guillou.