Jobber deltid, ønsker heltid
- Det har vært en stor økning i løpet av de siste årene, sier seksjonssjef på arbeidsmarkedsavdelingen ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), Helge Nome Næsheim til Klassekampen. Han forteller at 97.000 deltidsarbeidere har søkt om å få mer arbeid. Det er 30.000 mer enn 2001.
- Hvis man regner annerledes og tar med dem som ikke har søkt, men likevel ønsker mer arbeid, vil tallet bli 138.000, sier Næsheim.
1. nestleder i Fagforbundet, Tove Stangnes, som sitter i det regjeringsoppnevnte deltidsutvalget, sier at hun vil forsøke å få utvalget til å gå inn for en lov som sikrer deltidsarbeidere rett til heltid. Om det er flertall i utvalget for dette er ikke klart - utvalget vil komme med sin innstilling tidlig på høsten.
- De fleste deltidsansatte er kvinner, og hvis man skal få til likelønnsprinsippet i Norge må man gjøre det gjennom lov, sier Stangnes.
Vil ha ny lov@tekst AP, SV, KrF og Sp er positive til det nye lovforslaget, og alle partiene utenom Sp sier at de ønsker en ny lov. - Rett til heltid, mulighet for deltid, har lenge vært en del av vårt faglige politiske manifest, sier stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (AP) til Klassekampen. Han forteller at de kommer til å gå inn for en lov som sikrer deltidsarbeiderne slike rettigheter. KrFs stortingsrepresentanter i kommunalkomiteen, Ivar Østberg, sier også at de støtter en slik lov. - Det er spesielt viktig å støtte de som tjener under deltid slik at de ikke opptjener pensjonspoeng, og det er regjeringens politikk, sier Østberg.
- Veldig bra forslag
SVs nestleder, Henriette Westhrin, mener en slik lov er spesielt viktig på grunn av likelønnsprinsippet.- Min umiddelbare reaksjon er at dette er et veldig bra forslag. I dag er det stor skjevhet mellom kvinner og menn når det gjelder lønn, og et slikt forslag kunne vært med på å fjerne forskjellene, sier Westhrin. Hun gir regjeringen skylden for den økende arbeidsledigheten.
- En dårlig sosialpolitikk og fattigere kommuner gir slike resultater, sier Westhrin.
Tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er også positiv til forslaget.
- Vi er veldig positiv til forslaget, men vi må vurdere om det er den beste løsningen, sier Kleppa.
Hun tror også at regjeringen må ta en del av skylden for den økte gruppen med ufrivillige deltidsansatte.- Veldig mange av kommunene har kommet i en vanskelig situasjon, og dette har resultert i en uholdbar situasjon for flere av de kommunalt ansatte, avslutter Kleppa.
- Det har vært en stor økning i løpet av de siste årene, sier seksjonssjef på arbeidsmarkedsavdelingen ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), Helge Nome Næsheim til Klassekampen. Han forteller at 97.000 deltidsarbeidere har søkt om å få mer arbeid. Det er 30.000 mer enn 2001.
- Hvis man regner annerledes og tar med dem som ikke har søkt, men likevel ønsker mer arbeid, vil tallet bli 138.000, sier Næsheim.
1. nestleder i Fagforbundet, Tove Stangnes, som sitter i det regjeringsoppnevnte deltidsutvalget, sier at hun vil forsøke å få utvalget til å gå inn for en lov som sikrer deltidsarbeidere rett til heltid. Om det er flertall i utvalget for dette er ikke klart - utvalget vil komme med sin innstilling tidlig på høsten.
- De fleste deltidsansatte er kvinner, og hvis man skal få til likelønnsprinsippet i Norge må man gjøre det gjennom lov, sier Stangnes.
Vil ha ny lov@tekst AP, SV, KrF og Sp er positive til det nye lovforslaget, og alle partiene utenom Sp sier at de ønsker en ny lov. - Rett til heltid, mulighet for deltid, har lenge vært en del av vårt faglige politiske manifest, sier stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (AP) til Klassekampen. Han forteller at de kommer til å gå inn for en lov som sikrer deltidsarbeiderne slike rettigheter. KrFs stortingsrepresentanter i kommunalkomiteen, Ivar Østberg, sier også at de støtter en slik lov. - Det er spesielt viktig å støtte de som tjener under deltid slik at de ikke opptjener pensjonspoeng, og det er regjeringens politikk, sier Østberg.
- Veldig bra forslag
SVs nestleder, Henriette Westhrin, mener en slik lov er spesielt viktig på grunn av likelønnsprinsippet.
- Min umiddelbare reaksjon er at dette er et veldig bra forslag. I dag er det stor skjevhet mellom kvinner og menn når det gjelder lønn, og et slikt forslag kunne vært med på å fjerne forskjellene, sier Westhrin. Hun gir regjeringen skylden for den økende arbeidsledigheten.
- En dårlig sosialpolitikk og fattigere kommuner gir slike resultater, sier Westhrin.
Tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er også positiv til forslaget.
- Vi er veldig positiv til forslaget, men vi må vurdere om det er den beste løsningen, sier Kleppa.
Hun tror også at regjeringen må ta en del av skylden for den økte gruppen med ufrivillige deltidsansatte.
- Veldig mange av kommunene har kommet i en vanskelig situasjon, og dette har resultert i en uholdbar situasjon for flere av de kommunalt ansatte, avslutter Kleppa.
