Dei franske transportarbeidarstreikane i november 1997 fekk EU-kommisjonen til å sjå raudt. Blokadane av vegtransporten fekk kommisjonen til å ta direkte kontakt med partane, og Frankrike vart truga med rettsleg etterspel. Blokaden hindra den frie flyten av varer i EUs indre marknad. No får EU og EØS-landa på plass eit lovverk som kan tvinga medlemslanda til å ta meir resolutt affære mot slike aksjonar.

Justis- og politidepartementet sendte i går ut på høyring eit utkast til «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS». Denne innfører i Noreg den såkalla handhevingsforordninga, som EU-rådet vedtok i desember 1998, som ein respons på bråket i Frankrike.

«Håndhevingsforordningen skal sikre at det ikke oppstår alvorlige faktiske hindringer for det frie varebytte, for eksempel private blokader og ødeleggelser. Forordningen pålegger statene å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne slike hindringer», skriv departementet.

Kvart EØS-land pliktar å informera EU-kommisjonen om alle hinder som oppstår i den frie vareflyten. EU-kommisjonen får rett til å «anmode EØS-staten om å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen innen en frist den fastsetter». Deretter må EØS-landet svara innan fem dagar.

Dersom eit EU- eller EØS-land ikkje fylgjer prinsippet med å «treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen» av den frie vareflyten, kan landet bli erstatningspliktig: «Brudd på forpliktelsene etter forordningen kan resultere i traktatbruddssøksmål og erstatningsansvar etter alminnelige EU-rettslige regler», skriv departementet.

Trugar strekeretten?

Det er spesielt bønder og arbeidarar i Frankrike som har tradisjon for vegblokadar. Bakgrunnen for handhevingsforordninga er mellom anna ein dom i EU-domstolen mot Frankrike på bakgrunn av franske bondeaksjonar for å hindra hindre import av jordbruksvarer frå andre EU-statar. Frankrike vart dømt for brot på reglane om fritt varebytte og på lojalitetsplikta, fordi fransk politi ikkje hadde gjort nok for å hindra aksjonane.

Teksten i EU-forordninga understrekar at ho ikkje rører ved «grunnleggende rettigheter ... herunder retten eller friheten til å streike». Likevel kan arbeidskonfliktar koma i søkjeljoset til EU-kommisjonen, dersom dei streikande går til blokade mot transport fagorganisasjonen meiner er streikebrott.

Blokadar under streik har vore eit heitt stridstema i Noreg. Transportarbeidarane vart dømt for brot på Boikottlova etter streiken i 1998. «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS» kan gje gode kort på handa til dei som i ein blokadesituasjon vil ha politiet til å gripa inn mot dei streikande. Dette stiller forbundsleiar Per Østvold i Transportarbeidarforbundet seg sterkt kritisk til.

- Vi er i mot at EU kjem med reglar som styrer kva som skal skje i ein konfliktsituasjon her i landet. Om EU-regelverket køyrer over norsk lov, vil fagrørsla oppfatta det som dramatisk, seier Østvold til Klassekampen. Han understrekar at han uttaler seg på prinsipielt grunnlag, og at han har ikkje lese artiklane i EU-forordninga.

I grenselandet

Ulikt Frankrike, er ikkje vegblokaden ein vanleg politisk aksjonsform i Noreg, sjølv om vi for nokre år sidan hadde «dieselaksjonen» som blokkerte transporten i Oslo-området.

- Nei, vi har lite tradisjon for dette i Noreg. Men vi kan ikkje spå korleis dette utviklar seg i framtida. Og reglane for slike konfliktar bør springa ut av norsk lov, ikkje EUs forordningar, meiner Østvold.

Departementet vedgår at denne forordninga «ligger i grenseområdet for EØS-avtalens virkeområde, fordi den berører den alminnelige justispolitikken (utøvelse av tvangsmakt)». Justispolitikken ligg utanfor verkefeltet til EØS-avtala. Men i og med at blokadar vil påverka den frie

flyten av varer, meiner departementet likevel at dette EU-regelverket kan passera som EØS-relevant.

Handhevingsforordninga vart godkjent i den lukka og hemmelege EØS-komiteen på Stortinget 8. juni i år. Høyringsfristen for «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS» er 1. september.

@sitat: Kvart EØS-land pliktar å informera EU-kommisjonen om alle hinder i den frie vareflyten

@

Dei franske transportarbeidarstreikane i november 1997 fekk EU-kommisjonen til å sjå raudt. Blokadane av vegtransporten fekk kommisjonen til å ta direkte kontakt med partane, og Frankrike vart truga med rettsleg etterspel. Blokaden hindra den frie flyten av varer i EUs indre marknad. No får EU og EØS-landa på plass eit lovverk som kan tvinga medlemslanda til å ta meir resolutt affære mot slike aksjonar.

Justis- og politidepartementet sendte i går ut på høyring eit utkast til «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS». Denne innfører i Noreg den såkalla handhevingsforordninga, som EU-rådet vedtok i desember 1998, som ein respons på bråket i Frankrike.

«Håndhevingsforordningen skal sikre at det ikke oppstår alvorlige faktiske hindringer for det frie varebytte, for eksempel private blokader og ødeleggelser. Forordningen pålegger statene å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne slike hindringer», skriv departementet.

Kvart EØS-land pliktar å informera EU-kommisjonen om alle hinder som oppstår i den frie vareflyten. EU-kommisjonen får rett til å «anmode EØS-staten om å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen innen en frist den fastsetter». Deretter må EØS-landet svara innan fem dagar.

Dersom eit EU- eller EØS-land ikkje fylgjer prinsippet med å «treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen» av den frie vareflyten, kan landet bli erstatningspliktig: «Brudd på forpliktelsene etter forordningen kan resultere i traktatbruddssøksmål og erstatningsansvar etter alminnelige EU-rettslige regler», skriv departementet.

Trugar strekeretten?
Det er spesielt bønder og arbeidarar i Frankrike som har tradisjon for vegblokadar. Bakgrunnen for handhevingsforordninga er mellom anna ein dom i EU-domstolen mot Frankrike på bakgrunn av franske bondeaksjonar for å hindra hindre import av jordbruksvarer frå andre EU-statar. Frankrike vart dømt for brot på reglane om fritt varebytte og på lojalitetsplikta, fordi fransk politi ikkje hadde gjort nok for å hindra aksjonane.

Teksten i EU-forordninga understrekar at ho ikkje rører ved «grunnleggende rettigheter ... herunder retten eller friheten til å streike». Likevel kan arbeidskonfliktar koma i søkjeljoset til EU-kommisjonen, dersom dei streikande går til blokade mot transport fagorganisasjonen meiner er streikebrott.

Blokadar under streik har vore eit heitt stridstema i Noreg. Transportarbeidarane vart dømt for brot på Boikottlova etter streiken i 1998. «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS» kan gje gode kort på handa til dei som i ein blokadesituasjon vil ha politiet til å gripa inn mot dei streikande. Dette stiller forbundsleiar Per Østvold i Transportarbeidarforbundet seg sterkt kritisk til.

- Vi er i mot at EU kjem med reglar som styrer kva som skal skje i ein konfliktsituasjon her i landet. Om EU-regelverket køyrer over norsk lov, vil fagrørsla oppfatta det som dramatisk, seier Østvold til Klassekampen. Han understrekar at han uttaler seg på prinsipielt grunnlag, og at han har ikkje lese artiklane i EU-forordninga.

I grenselandet
Ulikt Frankrike, er ikkje vegblokaden ein vanleg politisk aksjonsform i Noreg, sjølv om vi for nokre år sidan hadde «dieselaksjonen» som blokkerte transporten i Oslo-området.

- Nei, vi har lite tradisjon for dette i Noreg. Men vi kan ikkje spå korleis dette utviklar seg i framtida. Og reglane for slike konfliktar bør springa ut av norsk lov, ikkje EUs forordningar, meiner Østvold.

Departementet vedgår at denne forordninga «ligger i grenseområdet for EØS-avtalens virkeområde, fordi den berører den alminnelige justispolitikken (utøvelse av tvangsmakt)». Justispolitikken ligg utanfor verkefeltet til EØS-avtala. Men i og med at blokadar vil påverka den frie
flyten av varer, meiner departementet likevel at dette EU-regelverket kan passera som EØS-relevant.

Handhevingsforordninga vart godkjent i den lukka og hemmelege EØS-komiteen på Stortinget 8. juni i år. Høyringsfristen for «Lov om håndheving av det frie varebytte innen EØS» er 1. september.
@sitat: Kvart EØS-land pliktar å informera EU-kommisjonen om alle hinder i den frie vareflyten
@