Utdannings- direktoratet varsler at det kan komme enda flere privatskoler enn de ti nye som NRK meldte om på søndag. Disse skolene har plass til 800 elever, men tallet på privatskoleelever kan bli høyere.

- Vi har ingen oversikt over hvor mange privatskoler som vil starte til høsten, men vi har godkjent mer enn 20 søknader, sier Mare Erdis i Utdanningsdirektoratet til Klassekampen. SV, Sp og Ap står sammen for å reversere privatskoleloven.

Venstrealliansen enige

Ifølge NRK er antall elever som går på private skoler, eller friskoler, nesten tredoblet siden midten av 1980-tallet. 13.000 elever på barne- eller ungdomstrinnet får nå undervisning ved private skoler. Etter at den nye privatskoleloven ble vedtatt i fjor kan man søke om å få bli friskole, også dersom man ikke har en spesiell alternativ pedagogikk, eller et religiøst formål. Arbeiderpartiet kalte loven for «frislipp av friskoler». Medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Vidar Bjørnstad, er redd vi får et slikt frislipp allerede fra høsten av.

- Dette går i retning av en kommersialisering av skoleverket. Vi ser allerede at privatskoler på det videregående trinnet går med store overskudd. Straks vi ser en mulighet for å få flertall for å reversere privatskoleloven, som høyresida kjørte igjennom i hastefart, vil vi forsøke det, sier Bjørnstad.

Han får støtte av utdanningspolitiker i SV Rolf Reikvam.

- Utdanning og skole blir viktige valgkampsaker for SV. En del av det blir å gå inn for å stramme inn privatskoleloven. I utgangspunktet er SV negative til privatskoler. Ap og Sp går ikke så langt som oss, så da får det bli et kompromiss; enten gå tilbake til den gamle loven med pedagogisk alternativ, eller i hvert fall se på tilskuddssatsene for privatskolene. Dagens ordning med 85 prosent av det den offentlige skolen får, er altfor mye. Vi bruker 2 milliarder i året på private skoler over statsbudsjett. Dette er penger som kunne ha styrket den offentlige skolen, sier Reikvam.

Stat mot kommune

Senterpartiet er enig med SV og Ap.

- Vi vil følge utviklingen som nå skjer på privatskolefronten. Hvis det blir aktuelt å danne en regjering med Arbeiderpartiet og SV, så vil vi prøve å få til en lovendring, dersom vi mener det blir behov for det, sier Senterpartiets medlem i utdanningskomiteen, Rune J .Sjælaaen.

- En av grunnene til at Senterpartiet engasjerer seg i denne saken er at en del grendeskoler blir lagt ned og startet opp igjen som alternative, private skoler. Det meget betenkelig at skolen skal være avhengig av et sterkt foreldreengasjement. Privatskoler får også støtte direkte fra staten, mens offentlige skoler går over kommunens budsjetter.

- Motarbeider regjeringen den offentlige skolen?

- Ja, det er regjeringens politikk. De ønsker flere friskoler og de ønsker ikke å forbedre kommuneøkonomien. Jeg mener at friskoleloven er med på å motarbeide den offentlige skolen, sier Sjælaaen.

@sitat:Vi har godkjent mer enn 20 søknader

Mare Erdis, Utdanningsdirektoratet

@

Utdannings- direktoratet varsler at det kan komme enda flere privatskoler enn de ti nye som NRK meldte om på søndag. Disse skolene har plass til 800 elever, men tallet på privatskoleelever kan bli høyere.

- Vi har ingen oversikt over hvor mange privatskoler som vil starte til høsten, men vi har godkjent mer enn 20 søknader, sier Mare Erdis i Utdanningsdirektoratet til Klassekampen. SV, Sp og Ap står sammen for å reversere privatskoleloven.

Venstrealliansen enige
Ifølge NRK er antall elever som går på private skoler, eller friskoler, nesten tredoblet siden midten av 1980-tallet. 13.000 elever på barne- eller ungdomstrinnet får nå undervisning ved private skoler. Etter at den nye privatskoleloven ble vedtatt i fjor kan man søke om å få bli friskole, også dersom man ikke har en spesiell alternativ pedagogikk, eller et religiøst formål. Arbeiderpartiet kalte loven for «frislipp av friskoler». Medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Vidar Bjørnstad, er redd vi får et slikt frislipp allerede fra høsten av.

- Dette går i retning av en kommersialisering av skoleverket. Vi ser allerede at privatskoler på det videregående trinnet går med store overskudd. Straks vi ser en mulighet for å få flertall for å reversere privatskoleloven, som høyresida kjørte igjennom i hastefart, vil vi forsøke det, sier Bjørnstad.

Han får støtte av utdanningspolitiker i SV Rolf Reikvam.

- Utdanning og skole blir viktige valgkampsaker for SV. En del av det blir å gå inn for å stramme inn privatskoleloven. I utgangspunktet er SV negative til privatskoler. Ap og Sp går ikke så langt som oss, så da får det bli et kompromiss; enten gå tilbake til den gamle loven med pedagogisk alternativ, eller i hvert fall se på tilskuddssatsene for privatskolene. Dagens ordning med 85 prosent av det den offentlige skolen får, er altfor mye. Vi bruker 2 milliarder i året på private skoler over statsbudsjett. Dette er penger som kunne ha styrket den offentlige skolen, sier Reikvam.

Stat mot kommune
Senterpartiet er enig med SV og Ap.

- Vi vil følge utviklingen som nå skjer på privatskolefronten. Hvis det blir aktuelt å danne en regjering med Arbeiderpartiet og SV, så vil vi prøve å få til en lovendring, dersom vi mener det blir behov for det, sier Senterpartiets medlem i utdanningskomiteen, Rune J .Sjælaaen.

- En av grunnene til at Senterpartiet engasjerer seg i denne saken er at en del grendeskoler blir lagt ned og startet opp igjen som alternative, private skoler. Det meget betenkelig at skolen skal være avhengig av et sterkt foreldreengasjement. Privatskoler får også støtte direkte fra staten, mens offentlige skoler går over kommunens budsjetter.

- Motarbeider regjeringen den offentlige skolen?

- Ja, det er regjeringens politikk. De ønsker flere friskoler og de ønsker ikke å forbedre kommuneøkonomien. Jeg mener at friskoleloven er med på å motarbeide den offentlige skolen, sier Sjælaaen.
@sitat:Vi har godkjent mer enn 20 søknader
Mare Erdis, Utdanningsdirektoratet
@