? Sommerdebatter i avisene ja...Vidar Kvalshaug humrer gjennom telefonrøret fra Møre der han befinner seg på ferie:? Rykker det ikke litt ekstra i debattfoten når det nærmer seg juli og jordbærene er røde og fine? Klør det ikke litt ekstra i skrivearmen hos oss halvmenere da? Jeg synes årets debatt om Alf Prøysen er bra. Det er en fin kombinasjon av et folkelig tema som mange har et forhold til og der det er lett å gjøre seg opp en mening om og et prinsipielt spørsmål om biografisjangeren. Når biografen Røsbak snakker mot sine kilder og Ingvar Sletten Kolloen sier at vi må vurdere Prøysens tekster på nytt, står vi med en spennende problemstilling i biografisjangeren. Og det er ekstra moro at saken nådde forsiden av Se & Hør.DyneløftingNettopp Kvalshaug burde vite hva han snakker om. Nationens kulturansvarlige har tidligere jobbet i nettopp Se & Hør og var den unge rebellen som skjøt med hofta mot etablerte forfattere i 1997, som provoserte Dag Solstad til å skrive det omdiskuterte essayet «Om meddelelsens problem». Det ble den store debatten det året. Men hva bør en god sommerdebatt inneholde?? Det må være et stort navn, en kanon, som kritiseres. Uten en kanon involvert har den ikke sjangs. Samtidig bør kritikken komme fra en ung meningsbærer, slik at fadermordaspektet er sikret. Saken må både være prinsipiell og må fenge journalistisk, gjerne med personfokusering og litt dyneløfting. For debattens del bør den unge fadermorderen få støtte fra en som er veldig mye større. Snakker Kvalshaug om debatten han selv startet i 1997? Saken var i allefall at hans angrep på Solstad fikk markant støtte fra en annen kanon, Jan Kjærstad. Et lite sveip over debatter i den norske offentligheten de siste sommerene kan tyde på at dramatugien Kvalshaug skisserer har noe for seg. I 1999 gikk den unge Ari Behn til angrep på så vel unge som gamle og etablerte forfattere, under vignetten «De unge dør, skriv for livet!». Nyansert Dagbladets vikarierende debattredaktør Knut Olav Åmås er en mann som gjerne trekkes fram når det snakkes om den fornyede interessen for offentlig, kunnskapsbasert debatt. Han er imidlertid svært kritisk til å snakke om Sommerdebatter med stor S: ? Den tidligere høyt gasjerte og engasjerte Se og Hør-reporteren Vidar Kvalshaugs klovnerier ønsker jeg ikke å kommentere fordi jeg mener selve problemstillingen om den «store» sommerdebatten er konstruert. Som debattredaktør er det viktige å ha gode innlegg i spaltene hver eneste dag. Det er svært sjelden det finnes debatter som fortjener oppslag i uke etter uke. Fokuset på de store debattene er overvurdert. Han trekker fram Marianne Gullestads innlegg i Dagbladet nylig som eksempel:? Ja, jeg synes for eksempel at debatten som Marianne Gullestad startet om det flerkulturelle Norge nå nylig er bedre og mer nyansert enn det sterkt mediefokuserte «Rehman ? Gullestad-debatten» for to år siden. De debattene som setter spor etter seg er kanskje de mindre voldsomme og mer subtile ytringene. ? Sommerdebatt eller ei: Er du enig at det satses mer på debattstoff i norske medier nå enn tidligere?? Akkurat det varierer veldig. VG og Aftenposten gjør det ikke, av de store avisene er det bare Dagbladet som gjør det. Jeg er likevel enig med Francis Sejersted i at det er gode kår for den kritiske offentlighet og meningsbrytning i Norge i dag. For bare et par år siden kan jeg huske at folk som Jon Hustad og Rune Slagstad stilte store spørsmålstegn til om det fantes mange nok gode skribenter til å fylle tre debattsider i Dagbladet. Den bekymringen er gjort grundig til skamme, sier debattredaktør i Dagbladet i sommer, Knut Olav Åmås.Luftige spalter? Åmås har gjort debattledelse til et fag, skryter Kvalshaug, og han skal ha mye av æren for den økte interessen. Men som Åmås selv var inne på: Det er alle de mindre debattene som er viktigst. Av de store sommerdebattene på 00-tallet trekkes ofte Shabana Rehmans angrep på det «politisk korrekte» Norge i Dagbladet juli 2002 og den påfølgende mediestormen fram som en klassisk sommerdebatt, i likhet med Bernt Hagtvets tirader mot AKP (m-l) fra fjoråret. Kvalshaug blir ettertenksom:? Kanskje burde man hatt like luftige debattspalter resten av året også. Sommeren er tiden for de litt uortodokse, når alle de kjedelige statssekretærene og universitetsstipendiatene er på ferie. Jeg kan kan bare gjette at det er mer luft i folks hoder og i spaltene om sommeren. Kvalshaug avslutter: ? Speakers Corner har aldri funka i Norge, men eksisterer i avissammenheng. Og hvem vet: Tabloidene har jo stadig kåringer av tidenens sommerlåter og lignende. Kanskje kommer det snart et oppslag der man kan være med å stemme fra tiårets sommerdebatt, humrer han.En debatt som når forsiden i Se & Hør er så absolutt en av kandidatene.@sitat:Kanskje kommer det snart et oppslag der man kan være med å stemme fra tiårets sommerdebatt? Vidar Kvalshaug@

? Sommerdebatter i avisene ja...Vidar Kvalshaug humrer gjennom telefonrøret fra Møre der han befinner seg på ferie:? Rykker det ikke litt ekstra i debattfoten når det nærmer seg juli og jordbærene er røde og fine? Klør det ikke litt ekstra i skrivearmen hos oss halvmenere da? Jeg synes årets debatt om Alf Prøysen er bra. Det er en fin kombinasjon av et folkelig tema som mange har et forhold til og der det er lett å gjøre seg opp en mening om og et prinsipielt spørsmål om biografisjangeren. Når biografen Røsbak snakker mot sine kilder og Ingvar Sletten Kolloen sier at vi må vurdere Prøysens tekster på nytt, står vi med en spennende problemstilling i biografisjangeren. Og det er ekstra moro at saken nådde forsiden av Se & Hør. DyneløftingNettopp Kvalshaug burde vite hva han snakker om. Nationens kulturansvarlige har tidligere jobbet i nettopp Se & Hør og var den unge rebellen som skjøt med hofta mot etablerte forfattere i 1997, som provoserte Dag Solstad til å skrive det omdiskuterte essayet «Om meddelelsens problem». Det ble den store debatten det året. Men hva bør en god sommerdebatt inneholde?? Det må være et stort navn, en kanon, som kritiseres. Uten en kanon involvert har den ikke sjangs. Samtidig bør kritikken komme fra en ung meningsbærer, slik at fadermordaspektet er sikret. Saken må både være prinsipiell og må fenge journalistisk, gjerne med personfokusering og litt dyneløfting. For debattens del bør den unge fadermorderen få støtte fra en som er veldig mye større. Snakker Kvalshaug om debatten han selv startet i 1997? Saken var i allefall at hans angrep på Solstad fikk markant støtte fra en annen kanon, Jan Kjærstad. Et lite sveip over debatter i den norske offentligheten de siste sommerene kan tyde på at dramatugien Kvalshaug skisserer har noe for seg. I 1999 gikk den unge Ari Behn til angrep på så vel unge som gamle og etablerte forfattere, under vignetten «De unge dør, skriv for livet!». Nyansert Dagbladets vikarierende debattredaktør Knut Olav Åmås er en mann som gjerne trekkes fram når det snakkes om den fornyede interessen for offentlig, kunnskapsbasert debatt. Han er imidlertid svært kritisk til å snakke om Sommerdebatter med stor S: ? Den tidligere høyt gasjerte og engasjerte Se og Hør-reporteren Vidar Kvalshaugs klovnerier ønsker jeg ikke å kommentere fordi jeg mener selve problemstillingen om den «store» sommerdebatten er konstruert. Som debattredaktør er det viktige å ha gode innlegg i spaltene hver eneste dag. Det er svært sjelden det finnes debatter som fortjener oppslag i uke etter uke. Fokuset på de store debattene er overvurdert. Han trekker fram Marianne Gullestads innlegg i Dagbladet nylig som eksempel:? Ja, jeg synes for eksempel at debatten som Marianne Gullestad startet om det flerkulturelle Norge nå nylig er bedre og mer nyansert enn det sterkt mediefokuserte «Rehman ? Gullestad-debatten» for to år siden. De debattene som setter spor etter seg er kanskje de mindre voldsomme og mer subtile ytringene. ? Sommerdebatt eller ei: Er du enig at det satses mer på debattstoff i norske medier nå enn tidligere?? Akkurat det varierer veldig. VG og Aftenposten gjør det ikke, av de store avisene er det bare Dagbladet som gjør det. Jeg er likevel enig med Francis Sejersted i at det er gode kår for den kritiske offentlighet og meningsbrytning i Norge i dag. For bare et par år siden kan jeg huske at folk som Jon Hustad og Rune Slagstad stilte store spørsmålstegn til om det fantes mange nok gode skribenter til å fylle tre debattsider i Dagbladet. Den bekymringen er gjort grundig til skamme, sier debattredaktør i Dagbladet i sommer, Knut Olav Åmås. Luftige spalter? Åmås har gjort debattledelse til et fag, skryter Kvalshaug, og han skal ha mye av æren for den økte interessen. Men som Åmås selv var inne på: Det er alle de mindre debattene som er viktigst. Av de store sommerdebattene på 00-tallet trekkes ofte Shabana Rehmans angrep på det «politisk korrekte» Norge i Dagbladet juli 2002 og den påfølgende mediestormen fram som en klassisk sommerdebatt, i likhet med Bernt Hagtvets tirader mot AKP (m-l) fra fjoråret. Kvalshaug blir ettertenksom:? Kanskje burde man hatt like luftige debattspalter resten av året også. Sommeren er tiden for de litt uortodokse, når alle de kjedelige statssekretærene og universitetsstipendiatene er på ferie. Jeg kan kan bare gjette at det er mer luft i folks hoder og i spaltene om sommeren. Kvalshaug avslutter: ? Speakers Corner har aldri funka i Norge, men eksisterer i avissammenheng. Og hvem vet: Tabloidene har jo stadig kåringer av tidenens sommerlåter og lignende. Kanskje kommer det snart et oppslag der man kan være med å stemme fra tiårets sommerdebatt, humrer han.En debatt som når forsiden i Se & Hør er så absolutt en av kandidatene.@sitat:Kanskje kommer det snart et oppslag der man kan være med å stemme fra tiårets sommerdebatt? Vidar Kvalshaug@